Hjem Bygg, kart og eiendomAktsomhetskart kulturminner

Aktsomhetskart kulturminner

Trondheim kommune har to kartløsninger; en enkel og en avansert. Aktsomhetskart kulturminner er en egen karttype på kommunens avanserte kart.

Finne og bruke aktsomhetskartet

Velg karttype: "Aktsomhetskart kulturminner", når du er inne på kommunens avanserte kart

Utsnitt fra kommunens avanserte kart.

 

Brukerveiledning til Aktsomhetskart kulturminner

Tegnforklaring

Aktsomhetskart kulturminner - tegnforklaring

Følgende vises på kartet fra Riksantikvarens karttjeneste (wms):

  • Fredede områder og arkeologiske minner er røde
  • Sikringssoner er gule
  • Gråblå områder kan ha forskjellig vernestatus

A, B og C - Antikvarisk klassifisering

Byantikvaren har foretatt en vurdering av bebyggelsen i Trondheim. Bygninger av antikvarisk verdi er plassert i følgende klasser:

Tegnforklaring - aktsomhetskart kulturminner

Ved byggesaker kan plan- og bygningslovens §§ 31-1 og 29-2 komme til anvendelse. § 31-1 gjelder alle bygninger som har "historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi" i det ytre. § 10.2 i kommuneplanens arealdel gjelder spesielt for klasse A, B og C.

Aktuelle bestemmelser for klasse A, B og C

Utdrag fra plan- og bygningsloven (pbl):

Pbl § 31-1. Ivaretakelse av kulturell verdi ved arbeid på eksisterende byggverk: "Ved endring av eksisterende byggverk, oppussing og rehabilitering skal kommunen se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart. § 29-2 gjelder tilsvarende."

Pbl § 29.2. Visuelle kvaliteter:

"Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering."

Plan- og bygningsloven.

Utdrag fra kommuneplanens arealdel 2012-2024

Utdrag fra kapittel 10. Kulturminner og kulturmiljø

Bestemmelse: § 10.2 Bebyggelse markert som antikvarisk verdifull i klasse A, B eller C på "Aktsomhetskart kulturminner" skal søkes bevart. Takform, fasader, vinduer og dører, materialbruk og farger skal søkes opprettholdt for å bevare bygningers og anleggs karakter.

Retningslinje: Planforslag og søknad om tiltak som berører eksteriørverdier i bygninger i klasse A, B eller C, markert på "Aktsomhetskart kulturminner" skal forelegges byantikvaren.

  • Hele kommuneplanens arealdel 2012-2024 
Kommuneplanens arealdel og kulturminner

Følgende kapitler i bestemmelser og retningslinjer i Kommuneplanens arealdel 2012-2024 gjelder kulturminner og kulturmiljø:

Hensynssone kulturmiljø og kulturlandskap

Utdrag fra kommuneplanens arealdel:


36. Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø og kulturlandskap

I områder avmerket som hensynssoner kulturmiljø og kulturlandskap skal den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen og områdets særpregede miljø, herunder landskapsverdier, søkes bevart. *)

Alle planforslag og søknader om tiltak som berører verdier knyttet til kulturmiljø og/eller kulturlandskap innenfor hensynssonene, skal forelegges byantikvaren.

Ved nye tiltak innenfor hensynssonene, kan kommunen kreve at kulturmiljøet/landskapet dokumenteres og at det redegjøres for hvordan disse verdiene i området vil bli ivaretatt.

I førkrigsområder som Elgeseter, Ila og Lademoen bør gater utformes som symmetriske bygater.

For hensynssone Midtbyen gjelder i tillegg følgende:

Midtbyens særpreg og helhetsmiljø skal bevares og videreutvikles. Det kreves detaljregulering ved nybygg.
Arealene i Midtbyen skal utnyttes så godt som mulig, innenfor hensynet til verneverdiene.

Gatestrukturen skal bevares slik at Cicignons byplan fra 1681 opprettholdes.

Bygningsmiljøet og byrommene er kulturhistorisk verdifullt, og det skal derfor legges stor vekt på bevaring av dette. Den historiske trehusbebyggelsen skal tas spesielt hensyn til.

Utforming av ny bebyggelse, særlig høyder, skal fastsettes etter følgende hensyn:

  • For å bevare Nidarosdomens dominans i landskapet, skal virkningen på Midtbyens silhuett vurderes.
  • Den historiske eiendoms- og bebyggelsesstrukturen skal være førende for skalering av ny bebyggelse, forstått som rytmen i gatene og oppdeling av volumer.
  • For å sikre gode gaterom og videreføring av de offentlige rommenes karakter, skal virkninger i gatebildet vurderes.
  • For å sikre de lave trehusenes betydning i byrommet skal virkninger for disse vurderes.

*) Flertallsmerknad - SV, Ap, H, MDG, Sp, KRF, R, FrP, V,:

Merknadsstiller vil understreke at hensynssonen for Gløshaugen skal ivareta bebyggelse og Gløshaugens markering av bybildet. Dette må ikke komme til hinder for en videre utbygging og utnyttelse av området. Dette gjelder spesielt områdene sør for Realsfagbygget og Richard Birkelands vei mot jernbanelinja.

 

Bygninger kan i tillegg ha særlig beskyttelse gjennom reguleringsplan. Mer info om de forskjellige klassene; A, B og C:

Kriterier for klassifisering

Byantikvarens klassifisering omfatter i hovedsak bebyggelsen før 1960

Klassene A og B

Bygninger og anlegg som er sjeldne på én eller flere måter. De faller hovedsakelig innenfor én eller flere av følgende kategorier:

  • Er og alltid har vært helt eller nesten enestående
  • Har vært med på å introdusere en (ny) retning innen byggekunsten.
  • Tilhører typer som tidligere har vært vanlige, men som nå nesten er forsvunnet.
  • Sjeldent velbevarte bygninger og anlegg
  • Anses berettiget til særlig omsorgsfull pleie på grunn av sin nåværende eller tidligere bruk, eller tilknytning til personer eller hendelser.

Klasse C

Bygninger og anlegg som i noen grad har antikvarisk verdi jamfør lista over. Det er også tatt hensyn til miljøskapende betydning i bystrøk, omegnsstrøk og bygdemiljø. Klasse C er en stor og sammensatt gruppe bygninger. Endel av bygningene er tatt med på grunn av sin verdi som del av bygningsmiljø.

Generelt om klassifiseringen 

  • Klassifiseringen skjer ved registrering av bygningers eksteriør ved befaring.
  • Endel bygninger i klassene A og B, kan knyttes til begrepene nasjonal verdi og regional verdi, uten at dette er å betrakte som grunnleggende kriterier.
  • Nasjonal verdi og regional verdi kan også være knyttet til enkelte bygningsmiljøer, hvor hovedvekten av enkeltbygningene er i klasse C.
  • Nyere bygninger er unntaksvis vurdert. Noen bygninger fra 1960 og senere er tatt med i klasse C; hovedsakelig pga. arkitekturhistorisk verdi.
  • Mulighetene for at ikke alle kriteriene er blitt nøye belyst og vurdert ved hvert objekt er tilstede.

Fredet bygning/anlegg

Bygningene er vist røde med svart skråskravur. Dette er bygninger og anlegg som er fredet etter kulturminneloven. Fredningen kan også omfatte interiør og er den sterkeste formen for lovbeskyttelse.

Fredede områder og arkeologi

  • Fredede områder og arkeologiske minner er røde
  • Sikringssoner er gule
  • Gråblå områder kan ha forskjellig vernestatus 

I målestokk 1:2000 eller større, er hver lokalitet markert med et blått ikon, i tillegg til tegnforklaring beskrevet over. 3 ulike lokalitetsikon:

Lokalitetsikon kulturminner

kulturminnesok.no finnes mer info om kulturminner med blått ikon.

Bevaringsområde i reguleringsplan

Områdene er vist med svart vertikal skravur. Her er bygninger og miljøer underlagt detaljerte bestemmelser for bl.a. bygningers eksteriør og utomhusmiljø. Sjekk gjeldene reguleringsplan: plankart med bestemmelser for aktuell bygning/område! Finn gjeldene plan i karttype Reguleringsplaner eller under Arealplaner, se brukerveiledning til Aktsomhetskart kulturminner.

Fra 2009 blir områder markert på plankart som hensynssone: "særlig hensyn til bevaring av kulturmiljø", pbl 12-6. For eldre planer gjelder begrepet "spesialregulert med formål bevaring" ofte kalt "spesialområde bevaring". Fra 2009 ble det også åpnet for å verne verdifullt interiør, pbl 12-7.

I Trondheim er rundt 170 bygningsmiljøer og enkeltbygninger regulert til bevaring. Møllenberg og Bakklandet er to eksempler. 

Hensynssone i Kommuneplanens arealdel

Hensynssonene vises med horisontal grå skravur på aktsomhetskartet. For disse områdene gjelder " 36. Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø og kulturlandskap" i "Bestemmelser og retningslinjer" til Kommuneplanens arealdel 2012-24. Kort beskrivelse av de ulike områdene finnes i følgende vedlegg til Kommuneplanens arealdel: "Henssynssoner for kulturmiljø". Hensynssonene vises også på plankartet til Kommuneplanens arealdel 2012-2024.

Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

Museumsområdet Sverresborg er vist med lilla horisontal skravur. Bebyggelsen er ikke vurdert i forhold til antikvarisk verdi klasse ABC, men fredede bygninger er markert.

Friluftsdelen av museet har over 60 bygninger fra Trondheim og Trøndelag som ligger rundt ruinen av kong Sverres middelalderborg.

Mer om aktsomhetskartet

Mer om Aktsomhetskart kulturminner 

1. Kartet omfatter hele Trondheim kommune

Se oversikt over historikk/ endringer på Aktsomhetskart kulturminner lenger ned på siden.

2. Klassifiseringen (A, B og C) er basert på befaringer

De fleste befaringene ble foretatt i tidsrommet 2005-2008.

3. Oppdatering av aktsomhetskartet

Kartlaget: "Bevaringsområde i reguleringsplan" oppdateres daglig i forhold til digitale planer (inklusive alle nye planer). Hva som fortsatt har status som bevaringsområder i eldre analoge reguleringsplaner, oppdateres en gang i året.

"Fredet bygning" oppdateres lokalt i etterkant av nye fredningsvedtak. Fredede kulturminner forøvrig med fredede lokaliteter, omriss av fredet enkeltminne og fredet sikringssone oppdateres daglig.

Kartlag A, B og C (Antikvarisk klassifisering) ble vedtatt av Bystyret 31.10. 2013 som en del av kulturminneplanen, og vil ikke bli endret før det fattes nytt politisk vedtak. Unntak er bygninger som blir fredet eller revet/brent; se punkt under.

4. Bygninger som blir revet

Bygninger i klasse A,B eller C som blir revet eller brenner, legges inn i kartet som "Revet". Se brukerveiledning til "Revet" (pdf, 354 kB) for hvordan en aktiviserer dette laget mm. Dette kartlaget oppdateres etter opplysninger fra Matrikkelen, minst en gang i året. Sist oppdatert januar 2016

5. Markering av sammensatte bygninger

Verdisetting med fargeangivelse (rød, fiolett eller blå) på kartet følger stort sett digital avgrensning av bygningene i samsvar med bygningsnummer. Dette har i noen tilfelle ført til at et helt bygningskompleks har fått farge på kartet, selv der Byantikvarens verdisetting kun gjelder deler av en sammensatt bygning. Ved uklarhet kan Byantikvaren kontaktes.

6. Hva kartlaget "Bevaringsområde i reguleringsplan" omfatter

Dette kartlaget viser hensynssone kulturmiljø og hensynssone landskap.

For eldre digitale planer (før 2009), vises bygninger og anlegg som er regulert til spesialområde bevaring, i tillegg til landskap og vegetasjon som er regulert til bevaring.

For eldre analoge planer (før 2009), vises bygninger og anlegg som er regulert til spesialområde bevaring.

Historikk/endringer på aktsomhetskartet

Oversikt historikk/endringer på Aktsomhetskart kulturminner

Oversikt over historikk/ endringer på aktsomhetskartet:

2016: 15. november - Se foto i Byantikvarens arkiv- Fotoarkivet ble åpnet for alle via ny funksjon i Aktsomhetskart kulturminner. Ca. 10 000 foto 15. nov. 2016.

2016: 12.april - ny lokal kulturminnedatabase ble lagt til grunn for visning i aktsomhetskartet. Den nye databasen har rom for mer info knyttet til hver bygning. De første endringene i kartet med ny database er at listeførte kirker og såkalt administrativt fredede bygninger i statens eie nå vises i klasse A og ikke som tidligere i F-fredede bygninger. Det utgjør ingen formell endring fra tidligere. Revne bygninger ble oppdatert.

2014: Registrerte fredede arkeologiske kulturminner og fredede områder ble vist i kartet fra juli 2014. Fredede bygninger er blitt vist på kartet siden 2010.

2013: I forbindelse med vedtak i mars 2013 av Kommuneplanens arealdel(KPA) 2012-2024 ble "Hensynssoner Kulturmiljø og kulturlandskap" i KPA lagt inn aktsomhetskartet. "Antikvarisk bevaringsområde" i kommunedelplaner ble gjort ugyldig ved vedtaket av ny KPA og denne kategorien ble tatt ut av kartet.

2012: Kartet endret navn til "Aktsomhetskart kulturminner". Tidligere het det: "Antikvarisk klassifikasjon av bebyggelsen"

2010: "Antikvarisk klassifikasjon av bebyggelsen" ble lansert på nett som en karttype i kommunens digitale kart. For første gang omfattet kartet hele Trondheim kommune. Erstattet trykt kart fra 1991. Store endringer i klassifiseringene siden 1991, i tillegg til at området ble utvidet til å omfatte hele kommunen.

1991: "Byantikvarens klassifikasjon av bebyggelsen i de sentrale byområder." Trykt kart som erstattet det første kartet fra 1976. Store endringer i klassifiseringene siden 1976, i tillegg til at området for klassifikasjonene var blitt utvidet fra 1976. Kartet fra 1991 var vedlegg til kommuneplanens arealdel. På Trondheim byarkiv sine fotosider hos Flickr ligger klassifikasjonskartene fra 1991 og 1976.

1976: Trondheims første kart over antikvarisk klassifisert bebyggelse. Bilagskart til "Trondheims bybilde 1976"; "Innstilling om verneverdige bygninger og bygningsmiljøer i Trondheims sentrale områder" fra Antikvarisk utvalg i Trondheim kommune, 1976. "Antikvarisk register 1976" har beskrivelse og foto av de klassifiserte bygningene fra 1976. Vurderingene som der ble gjort i 1976, kan avvike fra vurderinger gjort i senere tid. Mange foto derfra er tilgjengelig via Aktsomhetskart kulturminner og hos Trondheim byarkiv på Flickr (2016).Oversikt over historikk/ endringer på aktsomhetskartet:

 

Mer hjelp/spørsmål?

Kontakt kommunens tekniske skranke Bytorget eller Byantikvaren.

    

 

Sist oppdatert: 15.01.2018

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


            IsDev: False
            IsProd: True
            Current: prod
            Is("test"): False
            UrlPrefix: /external/c9/
            Url("client-grunt/prokom/inter-ver3/prod/prokom.css"): /external/c9/client-grunt/prokom/inter-ver3/prod/prokom.css