Eiendomsskatt 2020

Denne siden handler om hva som gjaldt for eiendomsskatt i Trondheim kommune i 2020.
Hvis du vil ha informasjon om hva som gjelder nå kan du gå hit: Eiendomsskatt 2021

 

I 2020 ble det større endringer for eiendomsskatten enn det som har vært vanlig de siste årene. Dette kom både av lovendringer som gir nye rammer og retningslinjer for innkreving av eiendomsskatt, og sammenslåingen av Trondheim og Klæbu kommuner.

Hvis eiendomsskatten i kommuner som slås sammen har vært veldig ulik, vil det ta noe tid før den blir utlignet hele den nye kommunen (harmoniseringsperiode). 2020 blir første år i en slik periode for nye Trondheim.

Eiendomsskatt for 2020 ble behandlet av Bystyret i møte den 19.12.2019.

Hvem gjaldt eiendomsskatten for 2020?

I Trondheim kommune skrives det ut eiendomsskatt på all fast eiendom, inkludert næringseiendommer, samt maskiner og utstyr i verk og bruk.

Registrert eier av eiendommen (tinglyst hjemmelshaver) er ansvarlig for eiendomsskatten. Unntak kan være hvis det fins en langvarig festeavtale, eller hvis et ikke tinglyst eierskifte kan dokumenteres med kjøpekontrakt eller lignende.

Dersom du eier en selveierleilighet (eierseksjon), vil du få din egen faktura for eiendomsskatten.

Dersom du eier en andelsleilighet i et borettslag, vil borettslaget få en samlet faktura for eiendomsskatten.

Hvis det er flere eiere blir en av dem satt som kontaktperson.

Eiendomsskattens størrelse 2020

Eiendomsskatt = (eiendomsskattetakst - bunnfradrag) * skattesats

Det er eiendommens verdi som danner grunnlaget for skatteberegningen. Verdien fastsettes i en egen eiendomsskattetakst.

Bystyret fastsetter størrelsen på skattesats (promille) og bunnfradrag hvert år.

Bunnfradrag er et kronebeløp som går til fradrag i skattegrunnlaget for alle selvstendige godkjente boenheter som ikke blir benyttet i næringsvirksomhet.

  • I løpet av 2019 har alle eiendommer i gamle Klæbu kommune har blitt omtaksert for å likebehandles med gamle Trondheim kommunes takster, som har utgangspunkt fra 2004.
  • Med virkning fra og med 2020 heves alle eiendomsskattetakster i nye Trondheim kommune fra 2004-nivå ved at de multipliseres med 1,7. Dette utføres som en kontorjustering i henhold til eiendomsskattelovens § 8 A-4.
  • Verdien på boliger og fritidsboliger reduseres med 30 prosent i henhold til eiendomsskattelovens § 8 A-2.
  • Boliger og fritidsboliger i gamle Trondheim kommune får skattesats 5 promille.
  • Boliger og fritidsboliger i gamle Klæbu kommune får skattesats 3 promille.
  • Annen eiendom (i hovedsak næringseiendom) får skattesats 4 promille.
  • Bunnfradraget per godkjent boenhet med eget kjøkken, bad og wc er kroner 350 000.
  • Takst på det særskilte skattegrunnlaget (maskiner og utstyr i verk og bruk) reduseres med to syvendedeler i 2020. For dette skattegrunnlaget er skattesatsen 6,05 promille for objekt i gamle Trondheim kommune, og 7,0 for objekt i gamle Klæbu kommune.
Regneeksempler som viser skatteberegning i 2020 og 2019

Eksempel 1:

Eiendom med enebolig innafor gamle Trondheim kommune
Opprinnelig takst fra 2004 var kr. 3 000 000

2020 – Nye Trondheim

  • Kontorjustering gir ny takst kr. 3 000 000 * 1,7 = kr. 5 100 000
  • 30% reduksjon av verdi gir kr. 5 100 000 * 0,7 = kr. 3 570 000
  • 1 bunnfradrag = kr. 350 000
  • Skattegrunnlag = kr. (3 570 000 – 350 000) = kr. 3 220 000
  • Eiendomsskatt med skattesats 5 promille = kr. 3 220 000 * 0,005 = kr. 16 100

2019 – Gamle Trondheim

  • I 2014 gjorde Trondheim kommune en kontorjustering med faktor 1,1. Takstverdi for beregning av eiendomsskatt var fra da til og med 2019 kr. 3 000 000 * 1,1 = kr. 3 300 000
  • 1 bunnfradrag = kr. 500 000
  • Skattegrunnlag = kr. (3 300 000 – 500 000) = kr. 2 800 000
  • Eiendomsskatt med skattesats 6,15 promille = kr. 2 800 000 * 0,00615 = kr. 17 220

Eksempel 2:

Eiendom med enebolig med sokkelleilighet innafor gamle Klæbu kommune
Gammel takst i Klæbu var kr. 4 000 000

2020 – Nye Trondheim

  • Takst harmonisert med 2004-nivå fra gamle Trondheim kommune kr. 2 500 000 (OBS eksempelverdi)
  • Kontorjustering gir ny takst kr. 2 500 000 * 1,7 = kr. 4 250 000
  • 30% reduksjon av verdi gir kr. 4 250 000 * 0,7 = kr. 2 975 000
  • 2 bunnfradrag = 2 * kr. 350 000 = kr. 700 000
  • Skattegrunnlag = kr. (2 975 000 – 700 000) = kr. 2 275 000
  • Eiendomsskatt med skattesats 3 promille = kr. 2 275 000 * 0,003 = kr. 6 825

2019 – Gamle Klæbu

  • 2 bunnfradrag = kr. 200 000
  • Skattegrunnlag = kr. (4 000 000 – 200 000) = kr. 3 800 000
  • Eiendomsskatt med 2 promille = kr. 3 800 00 * 0,002 = kr. 7 600

Eksempel 3:

Eiendom med industri/lager innafor gamle Klæbu kommune
Gammel takst i Klæbu var kr. 7 000 000

2020 – Nye Trondheim

  • Takst harmonisert med 2004-nivå fra gamle Trondheim kommune kr. 4 000 000 (OBS eksempelverdi)
  • Kontorjustering gir ny takst kr. 4 000 000 * 1,7 = kr. 6 800 000
  • Ingen bunnfradrag
  • Eiendomsskatt med skattesats 4 promille = kr. 6 800 000 * 0,004 = kr. 27 200

2019 – Gamle Klæbu

  • Ingen bunnfradrag
  • Eiendomsskatt med 7 promille = kr 7 000 000 * 0,007 = kr. 49 000

Endring i skattesats, størrelse på bunnfradrag og andre generelle endringer informeres ved kunngjøring i avis og hjemmeside, samt ved utlegging av skattelister til offentlig ettersyn. 

Fritak for eiendomsskatt 2020

Eiendommer som skal fritas for eiendomsskatt

I henhold til § 5 i lov om eiendomsskatt er det en del skatteobjekter som skal fritas for eiendomsskatt. Herunder kommunens egne eiendommer, visse eiendommer som staten eier, landbrukseiendommer mm.

Eiendomsskattekontoret lager oversikt over de eiendommene som oppfyller kriteriene for fritak etter § 5. Vedtak gjøres av det politisk utnevnte skattetakstutvalget. Informasjon om fritak etter § 5 gis ved offentlig ettersyn, og ved utsendelse av takstmelding for nye eller endrede eiendommer.

Eiendommer som kan fritas for eiendomsskatt

I henhold til § 7 i lov om eiendomsskatt kan bystyret vedta å gi eiendommer som oppfyller kriteriene i lovparagrafen helt eller delvis fritak for eiendomsskatt. Skattyter har dog ikke krav på fritak fra eiendomsskatt selv om vilkårene i § 7 er oppfylt. Bystyret står fritt i spørsmålet om det vil bruke sin myndighet etter eiendomsskatteloven § 7. For eksempel kan det beslutte at det bare innvilges fritak etter enkelte av lovens alternativer, eller bare for visse grupper innen de enkelte alternativer. Bystyrets kriterier er behandlet sist i sak 162/14.

Gjeldende kriterier for å få fritak for eiendomsskatt etter § 7 i Trondheim kan da forenklet beskrives slik:

  • Eiendommene må være eid av stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å være til nytte for kommunen, et fylke eller staten
  • Av disse igjen er det kun eiendommer eller deler av eiendommer der det drives ikke-kommersiell virksomhet som arbeider innenfor livssyn, helse, sosialt arbeid, oppvekst, idrett, og kultur som gis fritak etter §7
  • All kommersiell virksomhet skal betale skatt på vanlig måte

Det er hjemmelshaver som må søke om fritak etter § 7 dersom man mener eiendommen oppfyller disse kriteriene.

Trondheim kommune har tidligere på eget initiativ også gitt fritak etter § 7 for eiendommer som åpenbart faller innenfor kriteriene. Det gjøres oppmerksom på at ikke alle fritaksberettigede eiendommer fanges opp av dette.

KLIKK HER FOR Å GÅ TIL GJELDENDE INFORMASJON OM KLAGE PÅ EIENDOMSSKATT 2021 

 

Ligningsverdi og eiendomsskatt 2020

For bolig- og fritidseiendommer er det i Trondheim kommune i dag ikke sammenheng mellom verdsettelse for ligningsformål (staten) og verdsettelse for eiendomsskatt (kommunen).

Du kan lese mer om ligningsverdi for bolig- og fritidseiendommer på Skatteetatens web-sider.

Ligningsverdien utgjør vanligvis 25% av markedsverdi for primærbolig (der boligeier er folkeregistrert per 1. januar). For inntektsåret 2017 skal ligningsverdien av sekundærbolig (alle andre boliger) være 90% av markedsverdi.

Eiendomsskattetaksten skal være tilnærmet 100% av markedsverdi ved siste alminnelige omtaksering.

Takseringsmetode, lovgrunnlag og historikk 2020

Hvordan skjedde takseringen?

Hvert år endres taksten for ca. 4000 eiendommer i kommunen. Dette er eiendommer hvor det er gjort endringer i form av nye bygg, tilbygg, revet bygg, fradeling, sammenslåing, areal endringer osv. Disse endringene blir besiktiget/kontrollert på hver enkelt eiendom. Kommunen har egne ansatte som gjør denne jobben og de vil alltid ha kommunal bekledning og ID.

Skattetaksten bygger på faktaopplysninger og skjønnsmessige vurderinger.

For verk og bruk takseres også produksjonsutstyr som inngår som en integrert del av det faste anlegget.

Faktaopplysninger om tomter og bygninger blir i all hovedsak hentet fra godkjente bygningstegninger og det nasjonale eiendomsregisteret matrikkelen. Dette er informasjon om areal, bygningstype, antall boenheter mm.

Ved å logge inn med MinID/BankID på Trondheim kommunes webkart kan man slå opp i matrikkelen og finne opplysninger om sin egen tomt og bygg (areal og lignende).

For detaljopplysninger om eiendomsskatten må man fremdeles kontakte Enhet for kart og arkitektur.

Kort veiledning for innlogging på webkartet

Kvadratmeterpriser for tomt og bygninger fremkom ved prisanalyser i samarbeid med eiendomsmeglere, eiendomsselskaper, entreprenører og borettslag i 2004. Sammen med faktaopplysningene gir disse en første sjablongtakst. I tillegg gjøres det alltid skjønnsmessige vurderinger for å komme fram til endelig takst.

Skjønnsmessige vurderinger tar for seg standard og beliggenhet for eiendommene, og innebærer blant annet en utvendig besiktigelse.

Det er også gjort analyser av priser i forskjellige områder i kommunen, men det er ikke satt noen klart avgrenset soneinndeling. Hver eiendom vurderes individuelt.

Lovgrunnlag

Det er eiendommens verdi som danner grunnlaget for skatteberegningen. Taksering skjer i henhold til kapittel 3 i eigedomsskattelova. Verdien av eiendommen skal settes til "det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal".

I Trondheim kommune har bystyret vedtatt at en sakkyndig nemd (Skattetakstutvalget) vedtar takstene på bakgrunn av forslag framsatt av eiendomsskattekontoret. Dette er i tråd med § 8 A-3 pkt 4 i eigedomsskattelova.

Historikk

Trondheim kommune har skrevet ut eiendomsskatt i over 120 år. Her er noen utvalgte nøkkeltall:

  • I 1892 var innbyggertallet i Trondheim ca. 39.000. Totalsummen av takstene var ca. 36 millioner kroner fordelt på 2453 eiendommer.
  • Ved omtakseringen i 1985 var innbyggertallet ca. 134.000. Totalsummen av takstene var ca. 28 milliarder kroner fordelt på ca. 30.000 eiendommer.
  • Siste alminnelige omtaksering var i 2004. Innbyggertallet var ca. 153.000, og totalsum av takstene var ca. 80 milliarder fordelt på ca. 50.000 eiendommer.
  • I 2009 ble skattesonen endret fra "bymessige strøk" til å inkludere hele kommunen.
  • I 2017 var innbyggertallet over 190.000, totalsum av takstene var ca. 108 milliarder fordelt på ca. 60.000 eiendommer.

Til skatteåret 2004 takserte Trondheim kommune alle skattepliktige eiendommer. Verdiene fra en slik "Alminnelig omtaksering" skal stå i 10 år. Der det skjer relevante eiendomsendringer (nye eiendommer, nybygg, seksjonering ol) gjøres en omtaksering, men verdien skal tilsvare markedsverdi ved siste alminnelige omtaksering.

Eiendomsendringer som medfører omtaksering blir gjort gjeldende fra 1. januar året etter. Det er med andre ord situasjonen den 1. januar i skatteåret som ligger til grunn for utskriving av eiendomsskatten.

Etter ti år har kommunen anledning til å gjøre en såkalt kontortaksering. Det vil si at alle takster heves med en fast prosentsats. Fra og med 2014 vedtok bystyret å øke takstverdien med 10% i forhold til antatt markedsverdi pr. 01.01.2004. Dette gjelder også alle nye og endrede eiendommer som skal ha eiendomsskatt.

Sist oppdatert: 10.03.2021

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Din tilbakemelding blir ikke besvart. Hvis du behøver hjelp, vennligst benytt en av våre kanaler for kontakt.

A03-P1-EPI006