Hjem Bygg, kart og eiendomUtbyggingsavtaler og avtaler etter justeringsmodellen

Utbyggingsavtaler og avtaler etter justeringsmodellen

I plan- og bygningsloven defineres en utbyggingsavtale som: "en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger om utbygging av et område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet etter denne lov og som gjelder gjennomføring av kommunal arealplan."

Det kan inngås utbyggingsavtaler som omfatter offentlig teknisk og grønn infrastruktur, boligpolitiske tiltak og andre tiltak som er nødvendige for gjennomføring av arealplan. Det kan ikke inngås utbyggingsavtale om bidrag til eller forskuttering av kostnader til sosial infrastruktur.

Det kan avtales at grunneier eller utbygger skal besørge eller bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføring av planvedtak. Tiltakene og kostnadene som veltes over på utbygger må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang.

Trondheim kommunes praksis ved bruk av utbyggingsavtaler bygger på et vedtatt prinsipp om full kostnadsoverveltning, se bestemmelser til kommuneplanens arealdel kapittel 5. Byggeprosjektet skal bære infrastrukturkostnader som er en følge av prosjektet. I dette ligger det også en vurdering av om kostnadene ved den offentlige infrastrukuren overstiger det prosjektet kan bære. Kommunen har begrenset innsyn i økonomien i de private prosjektene. Det viktige er at rekkefølgekravenes gjennomførbarhet i forhold til belastningen på prosjektene kvalitetssikres under planprosessen.

Trondheim kommune bruker to hovedtyper av utbyggingsavtaler, ordinær utbyggingsavtale og avtale etter anleggsbidragsmodellen. Regelverket om offentlige anskaffelser må følges i begge avtaletypene.

For fleksibilitet med hensyn til valg av avtalemodell, er det viktig at utbygger tar kontakt med Eierskapsenheten i god tid før arbeider med offentlig infrastruktur skal kontraheres og settes i gang.

Ordinær utbyggingsavtale

I en ordinær utbyggingsavtale er det grunneier eller utbygger som finansierer, prosjekterer (jfr. kommunens prosjekteringsverktøy) og bygger de kommunale anleggene etter planer som er teknisk godkjent av kommunen. Kommunen overtar anleggene med tilhørende grunn og rettigheter vederlagsfritt etter ferdigstillelse.

Avtale etter anleggsbidragsmodellen

Bakgrunnen for anleggsbidragsmodellen er at utbyggingen skal slippe å betale merverdiavgift på opparbeidelse av de kommunaltekniske anleggene som avtalen omfatter. Boligbygging og salg av boliger ligger utenfor merverdiavgiftsområdet. En utbygger vil derfor ikke få fradrag for merverdiavgift, heller ikke for de kommunaltekniske anleggene som utbygger opparbeider. Kommunen har imidlertid rett til fradrag eller kompensasjon for merverdiavgift, da anleggene skal være i bruk i kommunens avgiftspliktige/kompensasjonsberettigede virksomhet.

Utbyggingsavtale etter anleggsbidragsmodellen innebærer at kommunen er byggherre for de kommunale anleggene som inngår i utbyggingsavtalen. Kommunen er da ansvarlig kontraktspart mot leverandørene, og har det overordnede ansvaret som tiltakshaver. Dette i motsetning til en vanlig utbyggingsavtale, hvor utbygger er byggherre, tiltakshaver og kontraktsperson mot leverandører.

Ved bruk av anleggsbidragsmodellen sørger utbygger for å overføre eiendomsrett/bruksrett til areal regulert til offentlige formål til kommunen før oppstart. 

Byggingen av de offentlige anleggene med anleggsbidragsmodellen finansieres ved at kommunen krever inn anleggsbidrag fra utbygger. Anleggsbidraget er netto byggekostnad samt et påslag som skal dekke kommunens merarbeid med denne typen avtale. Kommunens påslag vil variere fra sak til sak, se formannskapets vedtak i sak 17/17491.

Avtale etter justeringsmodellen

Dersom utbygger ikke ønsker å inngå utbyggingsavtale etter anleggsbidragsmodellen, kan utbygger i stedet velge å inngå avtale med kommunen om bruk av den såkalte justeringsmodellen, kf. bystyresak 178/11. Ved bruk av justeringsmodellen vil kommunen få merverdiavgiften tilbake over en 10-årsperiode. I henhold til bystyrets vedtak betales 80% av den årlig justerte avgiften tilbake til utbygger. Dersom utbygger selv har tatt fradrag for merverdiavgift under byggingen, kan kommunen tilby en avtale om overtakelse av justeringsplikt for den fradragsførte avgiften. Avtale inngås når kommunen overtar anleggene. Justeringsmodellen bygger på merverdiavgiftsloven og omhandler alle kapitalvarer som endrer avgiftsmessig bruk i løpet av en 10-årsperiode etter fullføring. Inngående avgift må utgjøre minst kr. 100.000,- for at justeringsreglene skal komme til anvendelse, og spesielle tidsfrister gjelder for inngåelse av avtale om justeringsrett eller justeringsplikt.

Sist oppdatert: 05.04.2018

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


            IsDev: False
            IsProd: True
            Current: prod
            Is("test"): False
            UrlPrefix: /external/c9/
            Url("client-grunt/prokom/inter-ver3/prod/prokom.css"): /external/c9/client-grunt/prokom/inter-ver3/prod/prokom.css