Hjem Klima, miljø og næringStøysituasjon og støysonekart for Trondheim

Støysituasjon og støysonekart for Trondheim

Støykartleggingen i byområdene gir et godt bilde av støysituasjonen i kommunen og omfatter beregninger av støy fra veger, skinnegående trafikk og havn. Støynivået for eksisterende helårsboliger, barnehager, utdanningsinstitusjoner og helseinstitusjoner er kartlagt både utendørs og innendørs.

Støykartlegging 2017

Det ble i 2017 gjennomført kartlegging av støy fra veg, jernbane, trikk og havnevirksomhet i Trondheim. Det ble også gjennomført støykartlegging i 2012.  Kartlegging av støy i de store byene er et krav hjemlet i forurensningsforskriftens kap. 5. Informasjon om kravet om støykartlegging finnes på Miljødirektoratets nettside om støykartlegging

Støykartleggingen skal avdekke spesielt støybelastede områder. Hensikten er å redusere skadelig eksponering for støy. I tillegg er det krav til å kartlegge innendørs støy etter forskriftens kapittel 5. del II.

Støynivå innendørs skal beregnes, og anleggseier har plikt til å utrede tiltak dersom verdien innendørs overstiger Lden 42dB.

Anleggseier har ingen plikt til å iverksette tiltak for å redusere støy på utendørs oppholdsareal. Anleggseier er for kommunale veger Trondheim Bydrift, for fylkeskommunale veger; Trøndelag fylkeskommune og for riksveger; Statens vegvesen.

Hva viser kartleggingen?

Vegtrafikk er den dominerende støykilden for befolkningen i Trondheim. Siden siste støykartlegging i 2012 har antall private helårsboliger med støynivå over Lden 55 dB utendørs økt med 2565 boliger, eller nesten 9 %. Sammenligningen viser også at antall støyutsatte helårsboliger–annet, som i all hovedsak er studentboliger, har økt med 880 boliger, eller 35 %.

Omtrent 70 % av økningen kan forklares med nyoppførte boliger og studentboliger i støyutsatte områder. Andre forklaringer er generell trafikkvekst, økt trafikk i samlegater med eksisterende boliger på grunn av nybygging/økt gjennomkjøring og endringer i beregningsverktøyet.

Støykartleggingen i Trondheim 2017 gir en god oversikt over støysituasjonen i kommunen og utviklingen siden 2012. Data fra støyberegningene må likevel brukes med forsiktighet siden selve metoden har noen begrensninger. Det er beregnet støynivå i 4 m høyde, og man vil da ikke se effekt av støyskjermer som vanligvis er 2-3 m høye. De beregnede verdiene i 4 m høyde vil ikke gi riktig verdi for boliger i 1. etasje og 2. etasje dersom det er etablert støyskjerm ved boligen.

Støyberegningen angir også støyutsatte bygninger, og teller med alle boenheter i bygningen som støyutsatt selv om noen av boenhetene kan ha en plassering i bygget som gjør at de ikke er støyutsatt. Slike svakheter med beregningene vil bli drøftet når arbeidet med ny handlingsplan for støy starter høsten 2017.

Kartleggingen fra 2017 viser likevel at støysituasjonen er forverret siden siste kartlegging, siden beregningsmetoden er den samme som i 2012. Dette begrunnes i befolkningsvekst i 5-årsperioden på ca 14.000 innbyggere. I tillegg har vi hatt en økt tilflytting av studenter.

Økt fortetting innenfor sentrale områder og langs kollektivtraseer har også gitt flere støyutsatte nye boliger. Disse boligene skal være sikret akseptable støyforhold i reguleringsprosessen (både innendørs og på utendørs oppholdsareal). Vi ser likevel en økning av antall støyutsatte eksisterende boliger.

Støykartleggingene fra de ulike anleggseierne i Trondheim er sammenfattet i eget notat:

Delrapporter om støy:

De nye støykartene er tilgjengelige på kommunens kartløsning. På Avansert kart velges karttype "Støysoner" som kartlag. Slå på tegnforklaringen for å velge ulike støykilder.

Videre arbeid med støysonekartleggingen

Med bakgrunn i støykartleggingen har  anleggseierne (dvs. Statens vegvesen, Bane  NOR, Boreal Bane AS/Gråkallbanen og Trondheim Havn) utarbeidet handlingsplaner med forslag til tiltak for å redusere antall støyutsatte.

Handlingsplanene inneholder en beskrivelse av hvilke tiltak som vurderes gjennomført for å redusere støybelastningen. En rekke formelle minstekrav til handlingsplanene er angitt, men det er ikke fastsatt bestemte grenseverdier eller frister i forurensningsforskriften for når tiltak i handlingsplanene skal være gjennomført.

Miljødirektoratet anbefaler at de nasjonale støymålene i Stortingsmelding nr 26 legges til grunn i forbindelse med dimensjonering av tiltak i handlingsplanene. Handlingsplanen vil være grunnlaget for videre prioritering av midlene til støytiltak som er avsatt i Miljøpakke transport (gjelder støy fra veg).

Handlingsplan støy 2018-2023 ble oversendt fylkesmannen etter vedtak i Bystyret.

Miljøpakke for transport

Trondheim er i en særstilling for byområdene som er omfattet av kravet om utarbeidelse av handlingsplan, da det i Miljøpakke for transport i Trondheim er avsatt egne midler til støyskjerming. Dette gir muligheter til å avhjelpe støyproblemene for de mest utsatte. Les mer om dette på nettsiden om Handlingsplan støy i Trondheim og på Miljøpakkens nettsider.

Mer informasjon om støysoner og støysonekart

Resultater fra støykartlegging 2012

Støysituasjonen ble forrige gang kartlagt i 2012.

Oppsummering av resultater fra støykartlegging i Trondheim

Sist oppdatert: 24.03.2021

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Din tilbakemelding blir ikke besvart. Hvis du behøver hjelp, vennligst benytt en av våre kanaler for kontakt.

A03-P1-EPI006