Fremmede arter i Trondheim

Fremmede arter i Trondheim

Fremmede arter er arter som opprinnelig ikke hører hjemme i landet eller regionen, og som har spredt seg dit med menneskelig hjelp. De kan for eksempel spres gjennom utsetting, dumping av hageavfall, forflytning av jordmasser, rømming eller frøspredning fra områder der de allerede har etablert seg.

Fattigere natur

Fremmede arter skaper problemer fordi de kan fortrenge våre egne planter og dyr, såkalt stedegen natur. Dette fører til en fattigere natur. Eksempler på slike arter er fiskearten mort og prydplanten tromsøpalme. For å ta vare på naturmangfoldet er det viktig å hindre at flere fremmede arter etablerer og sprer seg, og å redusere de forekomstene som allerede er blitt etablert.

"Svartelista" heter nå "Fremmedartslista"

Begrepet "Svartelista" ble endret til “Fremmedartslista” i 2018 og er mer dekkende for det arbeidet som gjøres mht. fremmede arter. “Fremmedartslista” er også en harmonisering med internasjonal begrepsbruk om fremmede arter. Begrepet "Svartelista" har dessuten bidratt til misforståelser.

Informasjon fra Artsdatabanken om svartelistede arter:

Nytt regelverk skal bidra til å redusere spredningen av fremmede arter i Norge. Sjekk lenger nede på siden hvilke planter som nå er forbudt å sette ut.

Fremmede planter i Trondheim kommune

Det er registrert mange fremmede plantearter i Trondheim kommune. Av disse anser vi ca. 20 arter for å være problematiske:

  • hybridslirekne
  • parkslirekne
  • tromsøpalme
  • kjempebjørnekjeks
  • kjempespringfrø
  • legepestrot
  • hagelupin
  • rynkerose
  • gullregn
  • alpegullregn
  • dagfiol
  • blankmispel
  • bulkemispel
  • skogskjegg
  • platanlønn
  • rødhyll med flere

Problemarter har potensial til å fortrenge lokale arter og har ofte en effektiv egenspredning. Et eksempel er platanlønn som har en effektiv frøspredning gjennom vind. I tillegg spres mange problemarter ved hjelp av mennesker: særlig spredning fra private hageanlegg, dumping av hageavfall i grøntarealer, infiserte jordmasser som brukes i anleggsarbeid og offentlige beplantninger.

Kommunen jobber med å bekjempe et utvalg av fremmede planter på kommunal grunn. Siden vi har begrenset med midler må vi prioritere hardt mellom forekomstene, og vi legger mest vekt på å bekjempe problematiske fremmede arter som forekommer i eller i nærheten av sårbar natur. Hittil har vi hatt hovedfokus på bekjempelse av tromsøpalme/kjempebjørnekjeks og slireknearter.

Bekjempelse av fremmede arter

Hva kan du gjøre når du oppdager uønskede fremmede arter i hagen din, eller når de er i ferd med å spre seg utenfor hagegjerdet? Sjekk tipsene i lenkene nedenfor.

Hvis du kommer over lokaliteter hvor det vokser fremmede planter, så er det til stor hjelp om du registrerer dine observasjoner på artsobservasjoner.no. På YouTube finner du en introduksjon til hvordan du bruker Artsobservasjoner.

Fremmede dyr i Trondheim

Kanadagås og mink er eksempler på fremmede dyrearter som er registrert i Trondheim. Fiskeartene mort og ørekyt står ikke på den nasjonale fremmedartslista, men er regionale fremmede arter som skaper problemer i vannmiljøet.

Forskrift om fremmede organismer

Fra 2016 gjelder forskrift om fremmede organismer. Regelverket skal bidra til å redusere spredningen av fremmede arter i Norge. Nedenfor gjengis en liste over planter som det er det forbudt å selge og sette ut, samt en liste med planter som krever tillatelse for bruk.

Disse plantene er forbudt å plante

Det er ikke forbudt å ha disse plantene i hagen hvis du har de fra før, men du er ansvarlig for at de ikke sprer seg utenfor. Du skal heller ikke plante nye. Bytting av frø, stiklinger eller andre plantedeler som kan føre til nye planter er derfor heller ikke lov.

  • rynkerose
  • kjempebjørnekjeks og tromsøpalme
  • hagelupin, sandlupin og jærlupin
  • kjempespringfrø
  • gullregn og alpegullregn
  • parkslirekne, hybridslirekne og kjempeslirekne (ofte bare omtalt som slirekne)
  • grønnpil og skjørpil
  • berlinerpoppel og balsampoppel
  • kanadagullris og kjempegullris (høstris)
  • dielsmispel, sprikemispel og blomstermispel
  • alaskakornell
  • høstberberis
  • prydstorklokke
  • sølvarve og filtarve
  • gravbergknapp og sibirbergknapp, med visse unntak
  • vasspest og smal vasspest

Disse plantene må blant annet grøntanleggsbransjen søke om å bruke

  • kanadablåhegg, blåhegg (junisøtmispel) og taggblåhegg
  • gravbergknapp og sibirbergknapp (kun grønne tak, tillatelse trenges for kommuner i Oslofeltet)
  • sibirkornell
  • alpeasal
  • gravmyrt
  • platanlønn, med unntak av sentrumssoner
  • krypmispel, blankmispel, filtmispel og mørkmispel
  • tatarleddved og skjermleddved
  • marsfiol (utsetting i enkelte fylker er unntatt fra søknadsplikten)
  • alperanke/alpeklematis (søknadsplikt kun i Øyer kommune)
  • hagelerkespore
  • mongolspringfrø
  • europalerk, sitkagran, vestamerikansk hemlokk og buskfuru (sistnevnte kun søknadsplikt der det finnes A- eller B-lokaliteter av kystlynghei eller sanddynemark)
  • praktmarikåpe
  • kjempemjødurt
  • legepestrot og japanpestrot
  • romhegg
  • robinia
  • rødhyll
slirekne
Slirekne spres når den kveler andre planter. Foto: Atle Grimsby

  

Slirekne
Slirekne sprer seg og utkonkurrerer andre planter. Foto: Tijana Gajic

 

Slirekne
Slirekne i Brøsetdalen. Foto: Tijana Gajic

  

Brunskogsnegl
Brunskogsnegl i Korsvika. Foto: Trondheim kommune  

Sist oppdatert: 05.09.2022

A03-P1-EPI004