Fremmede arter i Trondheim

Fremmede arter er arter som opprinnelig ikke hører hjemme i landet eller regionen, og som har spredt seg dit med menneskelig hjelp. De kan for eksempel spres gjennom utsetting, dumping av hageavfall, forflytning av jordmasser, rømming eller frøspredning fra områder der de allerede har etablert seg.

Fattigere natur

Fremmede arter skaper problemer fordi de kan fortrenge våre egne planter og dyr, såkalt stedegen natur. Dette fører til en fattigere natur. Eksempler på slike arter er fiskearten mort og prydplanten tromsøpalme. For å ta vare på naturmangfoldet er det viktig å hindre at flere fremmede arter etablerer og sprer seg, og å redusere forekomster.

• Hageplanter kan true trøndersk natur, Fylkesmannen i Trøndelag
• Fremmede arter, Fylkesmannen i Trøndelag

"Svartelista" heter nå "Fremmedartslista" 

Noen fremmede arter utgjør en såpass stor økologisk risiko mot norsk natur at de står på svartelista.

• Problemarter i norsk natur (Adresseavisen).

Informasjon fra Artsdatabanken om svartelistede arter:

• Fremmedartslista 2018
• "Svartelista" – et begrep som ble brukt frem til 2018
• "Fremmedartslista" – nytt navn på risikovurderinger 
• Svarteliste og svartelistet – hva betyr det?
• Forskrift om fremmede organismer

Nytt regelverk skal bidra til å redusere spredningen av fremmede arter i Norge. Sjekk hvilke planter som nå er forbudt å sette ut.

Fremmede planter i Trondheim

Det er registrert mange fremmede plantearter i Trondheim. Av disse anser vi ca. 20 arter for å være problematiske.

Problemarter har potensiale til å fortrenge lokale arter og har ofte en effektiv egenspredning. Et eksempel er platanlønn som har en effektiv frøspredning gjennom vind. I tillegg spres mange problemarter ved hjelp av mennesker: særlig spredning fra private hageanlegg, dumping av hageavfall i grøntarealer, infiserte jordmasser som brukes i anleggsarbeid og offentlige beplantninger.

Bekjempelse av fremmede arter

Hva kan du gjøre når du oppdager uønskede fremmede arter i hagen din, eller når de er i ferd med å spre seg utenfor hagegjerdet? Sjekk tipsene i lenkene nedenfor.

• Faktaark om bjørnekjeks
• Faktaark om tromsøpalme og kjempebjørnekjeks 
• Fakta om slirekne (park-, hybrid- og kjempeslirekne)
• Fakta om kjempespringfrø
• Fakta om hagelupin

Fremmede dyr i Trondheim

Kanadagås og mink er eksempler på svartelistede dyrearter som er registrert i Trondheim. Fiskeartene mort og ørekyt står ikke på den nasjonale svartelista, men er regionale fremmede arter som skaper problemer i vannmiljøet.

Forskrift om fremmede arter

Fra 1. januar 2016 gjelder forskrift for fremmede arter. Regelverket skal bidra til å redusere spredningen av fremmede arter i Norge. Nedenfor gjengis en liste over planter som det er det forbudt å selge og sette ut, samt en liste med planter som krever tillatelse for bruk.

• Forskrift om fremmede organismer
• Nytt regelverk for fremmede arter (Miljødirektoratet)
• Hos Artsdatabanken kan man søke fram informasjon om hver enkelt fremmed art 

Disse plantene er forbudt å plante

Det er ikke forbudt å ha disse plantene i hagen hvis du har de fra før, men du er ansvarlig for at de ikke sprer seg utenfor. Du skal heller ikke plante nye. Bytting av frø, stiklinger eller andre plantedeler som kan føre til nye planter er derfor heller ikke lov.

• rynkerose
• kjempebjørnekjeks og tromsøpalme
• hagelupin, sandlupin og jærlupin
• kjempespringfrø
• gullregn og alpegullregn
• parkslirekne, hybridslirekne og kjempeslirekne (ofte bare omtalt som slirekne)
• grønnpil og skjørpil
• berlinerpoppel og balsampoppel
• kanadagullris og kjempegullris (høstris)
• dielsmispel, sprikemispel og blomstermispel
• alaskakornell
• høstberberis
• prydstorklokke
• sølvarve og filtarve
• gravbergknapp og sibirbergknapp, med visse unntak

Disse plantene må blant annet grøntanleggsbransjen søke om å bruke

• kanadablåhegg, blåhegg (junisøtmispel) og taggblåhegg
• gravbergknapp og sibirbergknapp (kun grønne tak, tillatelse trenges for kommuner i Oslofeltet)
• sibirkornell
• alpeasal
• gravmyrt
• platanlønn, med unntak av sentrumssoner
• krypmispel, blankmispel, filtmispel og mørkmispel
• tatarleddved og skjermleddved
• marsfiol (utsetting i enkelte fylker er unntatt fra søknadsplikten)
• alperanke/alpeklematis (søknadsplikt kun i Øyer kommune)
• hagelerkespore
• mongolspringfrø
• europalerk, sitkagran, vestamerikansk hemlokk og buskfuru (sistnevnte kun søknadsplikt der det finnes kystlynghei og sanddynemark)
• praktmarikåpe
• kjempemjødurt
• legepestrot og japanpestrot
• romhegg
• robinia
• rødhyll