I tillegg kan for mange dyr på ett sted bli et helseproblem. Fugler og pattedyr kan gi allergier, lage støy og kan bære med seg smittsomme sykdommer. Da kan de bli definert som skadedyr. Eier har plikt til å forebygge mot skadedyr. Dette er først og fremst myntet på rotter og mus. 

En annen problemstilling er at ved å lokke ville dyr inn i boligområder, øker faren for skade, bl.a. gjennom trafikkpåkjørsler. I noen tilfeller kan dyrene oppfattes som så truende at kommunens viltpatrulje da må rykke ut for å enten jage eller felle dyret. Dersom utstrakt fôring fører til økt smitte og skader, vil en risikere at man vil måtte avlive flere dyr enn man ellers ville ha gjort. 

Vi ønsker et rikt dyreliv og at dyrene opptrer i sine naturlige områder og at de har sin naturlige adferd. Kunstige fôringsplasser er ikke naturlige leveområder. 

Vi ber derfor publikum om å utvise måtehold når det kommer til fôring. Tenk igjennom hvor du fôrer og i hvilke mengder du fôrer med. Nedenfor følger en del råd knyttet til de ulike dyrene som vi erfarer at publikum oftest mater. Noen er mindre problematiske enn andre. 

Deler av teksten er utarbeidet med utgangspunkt i informasjon fra Oslo kommune.

Småfugler

Småfugler

Fôring av småfugl er en god mulighet til å lære mer om de vanligste artene som bor tettest på oss mennesker. Mang en fugleinteresse har startet her! Gjør som flere hundre tusen nordmenn og legg ut mat til fuglene du også! Men også her er det noen ting man bør passe på. 

• Ved å tilby ulike former for mat vil du kunne tiltrekke deg et bredere spekter av arter. Eksempler på egnet fuglefôr er solsikkefrø som meiser, spettmeis og finker liker. Jordnøtter er populært for flaggspett, gråsisik og grønnsisik. Havre tiltrekker seg gulspurv, gråspurv, tyrkerdue, ringdue, rødstrupe og dompap. Frukt og bær er populære hos svarttrost, spurver og stær. 
• Fugler trenger næringsrik mat, så unngå hvitt brød. Unngå også mat med salt og muggen mat. Brødmuggsopp kan være dødelig for fuglene. Salt virker dehydrerende og gjør at fuglene i verste fall kan tørste i hjel.
• Maten bør ikke bli liggende for lenge på brettet, derfor er fôringsautomater fine å bruke. Om du ikke har fôringsautomat, ikke legg ut mye mat på en gang. Pass på at ikke mat blir liggende på bakken lenge, da dette kan tiltrekke rotter.
• Lag gjerne dine egne meiseboller. Dersom du kjøper meiseboller, så fjern det grønne plastnettet rundt bollene. Da hindrer du at plast kommer på avveie i naturen og at fuglene setter seg fast i nettingen. Her er en oppskrift for meiseboller du kan bruke. 
• Plasser fôringsautomatene nær hekker og annen vegetasjon der fuglene kan føle seg trygge for katter og spurvehauken. Ellers bør plasseringen være slik at du kan se den innenfra slik at du får glede av fôringen.
• Fuglebrettet bør rengjøres regelmessig – bruk hansker. Etter håndtering av fuglebrett, frøautomater og lignende bør man vaske hendene godt.

Kanskje kan du også gjøre noen grep som gjør at hagen din blir mer attraktiv for fugler året rundt? Det er kommet flere gode bøker som gir tips både med tanke på fuglekasser og fôringsplassen. Det første grepet man kan gjøre er å la noen deler av hagen styre seg selv. Dette kan innebære at du lar trærne bli gamle, har bærbusker, ikke fjerner tistler, løv og rask. Her finner fuglene mat om vinteren. Kanskje kan du også slå plena sjeldnere i deler av hagen. Dette vil også være positivt for pollinerende insekter som humler. 

Og nå som du har fått mange fine fugler til fuglebrettet, håper vi du blir med på den årlige hagefugletellingen som arrangeres i slutten av januar. På denne måten bidrar du til kunnskap om fuglebestandene våre. En av målsetningene med hagefugltellingen er å sette søkelyset på hvordan klimaendringene endrer artssammensetningen for overvintrende fugler i Norge og Norden. Resultatene fra hagefugltellingen i 2025 viser at de tre artene som ble rapportert fra flest hager i Trondheim kommune var kjøttmeis, blåmeis og skjære. De som opptrådte i størst antall derimot var gråspurv og grønnsisik. 

Vannfugler

Vannfugler

Vannfugler er fuglearter som i løpet av sin årssyklus er avhengige av vann eller våtmarker. Typiske vannfugler er arter i andefamilien, som gjess og svaner, men i tillegg er også sjøfuglartene inkludert i begrepet. Dette er arter som i større grad har deler av eller hele sin livssyklus i det marine miljø. Her kommer f.eks. måkene inn.

I utgangspunktet har vannfugler det best når de selv finner maten i naturen. Da spiser de det de er tilpasset å spise, og de opprettholder naturlig atferd og trekkmønster. Dette er særlig viktig for unge fugler, slik at de tilpasser seg naturlig mat og lærer seg hvordan de skal finne maten. Omfattende mating høst og tidlig vinter holder tilbake fuglene fra å legge ut på sitt naturlige trekk sørover til isfrie områder med tilgang på naturlig mat. Det er en utbredt misoppfatning at vannfuglene har behov for supplerende mating. Vær bevisst på at om du mater vannfugler, så gjør du det mest for din egen skyld.

Dersom du likevel vil mate vannfugler, gi dem noe annet enn brød. Også vannfugler trenger variert kost. Brød er «junk food» som kan gi feilernæring. Gi heller havregryn, kokte erter, solsikkefrø uten skall eller andre frø/korn. Salat og grønnsaker i små biter er også et godt alternativ. Hvis du vil gi brød, velg en grov brødtype med minst mulig salt og andre tilsetningsstoffer. Del brødet i små biter, slik at fuglene greier å spise det. Muggent brød er ikke fuglemat.

Ikke gi mer mat enn fuglene klarer å spise opp mens du står der slik at det blir ikke liggende matrester. Husk at du ikke er den eneste som gir mat – på populære steder er det mange innom med mat i løpet av dagen. Blir maten liggende, kan det bidra til dårlig vannkvalitet, forsøpling og flere rotter i området.

Mat fuglene andre steder enn der «alle» andre mater. Omfattende mating fører ofte til høy konsentrasjon av fugler på et lite område. Dette er uhygienisk og skaper fare for sykdomsspredning blant fuglene. Mating i stor skala kan også gjøre at fuglene blir mindre menneskesky og mer aggressive og kan være til sjenanse for andre brukere av uteområder. 

Unngå mating på Torget og i Stiftsgårdsparken. Dette er problemområder hvor mating har ført til mange måker der også mange mennesker oppholder seg. I tillegg bidrar dette til at måkene mister sin naturlige skyhet overfor mennesker og de blir mer nærgående. I tillegg ber vi om at det ikke fôres på bryggeanlegget i parken ved Nedre Leirfoss. Trondheim Bydrift bruker store ressurser på å spyle bryggen etter at hundrevis av måker har vært der under fôring. Den som fôrer har en aktsomhetsplikt. Trondheim kommune mottar hvert år mange henvendelser fra innbyggere som har naboer som fôrer både på ugunstige tidspunkter på døgnet (svært tidlig om morgenen) eller i uteområdene til rekkehus eller blokkleiligheter som går ut over andre brukere av området. Dette øker konfliktnivået unødvendig og bidrar ikke positivt til å bedre forholdet til måkene. 

Les mer om måker i Trondheim her. 

Hjortevilt

Hjortevilt

I Norge har vi fire arter av hjortevilt: villrein, hjort, elg og rådyr. Elg, hjort og rådyr har vi egne bestander av i Trondheim. Mye snø begrenser tilgangen på naturlig beite. Når hjortedyra sliter med å finne mat, kan det være fristende å legge ut epler, gulrøtter eller annet tilleggsfôr. Men siden 2016 har det vært et generelt forbud mot å fôre hjortedyr. Dette er for å minske risikoen for spredning av skrantesjuke (CWD). Mattilsynet kan likevel gi tillatelse til kortvarig nødfôring eller planmessig fôring av hensyn til trafikksikkerhet, hvis forholdene tilsier det. Det gjelder kun i områder hvor det ikke er påvist skrantesjuke. Kriterier for å få tillatelse er:

• At det er konkrete bekymringer for dyrevelferden.
• Fôring bør skje samordnet og koordinert innenfor en kommune, ta derfor kontakt med kommunal viltforvaltning før du kontakter Mattilsynet.
• Søknaden må inneholde konkret fôringsplass og plan for fôring.
• Det skal være en plan for overvåkning av dyr på fôringsplassen. Dersom det observeres dyr med unormal adferd eller sykdomssymptomer er det svært viktig at Mattilsynet kontaktes umiddelbart.

Hvis du vil søke om dispensasjon fra forbudet må du kontakte Mattilsynet på e-post,

Du kan lese mer om hvorfor det ikke er lov å mate hjortedyr her. 
Les mer om elg i Trondheim her. 

Rev

Rev

Mating av rev bør unngås. Mating over lengre tid vil føre til at revene mister sin naturlige skyhet overfor mennesker, og de kan oppleves som nærgående og uredde. Dette kan oppleves som problematisk av mennesker, og dermed blir det et problem også for reven selv. I ytterste konsekvens kan det ende med at reven blir avlivet. Du gjør derfor reven en tjeneste ved å unngå å mate den, slik at den bevarer sin naturlige skyhet overfor mennesker. Det er også viktig med god avfallshåndtering, som for eksempel å ha lukkede søppelkasser, slik at revene ikke finner mat nær boliger.

Aktuelt lovverk

Aktuelt lovverk

• I følge forskrift om skadedyrbekjempelse (§1-3) defineres dyr som skadedyr hvis de kan overføre smitte eller gi andre helseproblemer til mennesker. Det gjelder også hvis de gjør materiell skade. Den samme forskriften sier at eier har plikt til å forebygge mot skadedyr og plikt til å iverksette utrydding av skadedyr (forskriftens §§ 2-1 og 2-2).
• Dersom fôring fører til helsemessige problemer (som støy, forurensning, ulykker eller luktplager) kan man også bruke forskrift om miljørettet helsevern (§9) for å regulere dette. 
• Dyrevelferdsloven (§3) sier at en skal behandle dyr godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Dyrevelferdsloven (§4) sier videre at en har plikt til å hjelpe dyr som lider, om nødvendig å foreta avliving. Dersom utstrakt fôring fører til økt smitte, vil en risikere at man vil måtte foreta flere uttak enn man ellers ville ha gjort. 
• Etter naturmangfoldloven (§15) skal vi ved enhver aktivitet unngå unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi. Videre har alle en generell aktsomhetsplikt (naturmangfoldloven §6) for å gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet. 
• I tillegg har vi en egen forskrift om utlegging av åte og fôring av vilt hvis formål er å hindre at det oppstår unødig skade på eller ulempe for dyr, mennesker eller naturmangfoldet ved utlegging av åte eller fôr til vilt i forbindelse med jakt, fangst, felling, fotografering, observasjon eller andre formål. Forskrift om utlegging av åte og fôring av vilt §5 sier at den som fôrer vilt eller legger ut åte skal sørge for at dette ikke medfører fare for unødig skade på eller ulempe for dyr, mennesker eller naturmangfoldet. Når fôring eller bruk av åte er avsluttet skal benyttede fôringsplasser og åteplasser ryddes. Forskrift om utlegging av åte og fôring av vilt §10 åpner opp for at kommunen kan fastsette en lokal forskrift som forbyr fôring i bestemte områder og tidsrom og sette vilkår for slik aktivitet. Trondheim kommune har p.t. ikke ansett det som nødvendig å få på plass dette, men det er et grep som kan tas dersom skadedyrproblematikken blir større eller konflikten mellom ulike brukere blir for stor. 
• Viltarter kan imidlertid felles når det anses nødvendig for å ivareta offentlige interesser av betydning, herunder å hindre skade på person, eiendom, naturlig fauna, flora eller økosystemer. Når enkelte dyrearter gjør skade av vesentlig økonomisk betydning på bl.a. hus, hage, åker og plante- og frøkultur, kan disse avlives. Disse skadefellingsbestemmelsene reguleres av viltforskriftens kapittel 3 hvis vilkårene i forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften) §3-3 er oppfylt.