Humler - pollinerende insekter og kommunale kulturlandskap
Raske naturendringer
Endringene i naturen rundt oss går overraskende fort. Kløverhumla, som var en ganske vanlig art på 80- og 90-tallet, er nå forsvunnet fra Trondheim. Den ble observert bare en gang på 2000-tallet, på Grilstad gård i 2016. Den lever fremdeles på Rinnleiret i Levanger, og vi håper å få den tilbake til Trondheim. Den regnes som en av våre vakreste og mest attraktive humlearter, og har stor betydning som pollinator av rødkløver i landbruket. Humler, bier og andre insekter pollinerer (bestøver) blomster. De er viktige både for samspillet i naturen og for matproduksjonen
Trondheim bydrift og Miljøenheten jobber sammen for å tilrettelegge for kløverhumlas tilbakekomst. Biologen Tor Bollingmo (til venstre) og botaniker Vibekke Vange fra NTNU Vitenskapsmuseet (til høyre) bidrar med råd.
Plan for kløverhumla
Det er laget en plan for reetablering av kløverhumle. Prosjektet får økonomisk støtte gjennom den statlige tilskuddsordningen "Tiltak for ville pollinerende insekter".
I området Leangenbukta - Rotvoll - Charlottenlund, hvor kløverhumla var vanlig tidligere, er det satt i gang skjøtselstiltak og sådd rødkløver. Kommunen samarbeider med bl.a. Forsvarsbygg, Trøndelag fylkeskommune, Camphill Rotvoll, Østmarka sykehus, Ringve botaniske hage, Leangen parsellhage, Bioveier i byen og Botanisk forening, med mål om å få denne sjeldne humla tilbake.
Biologen Tor Bollingmo er ildsjel i dette prosjektet. I tillegg utsetter kommunen plenklipp i noen utvalgte områder av hensyn til humler og andre pollinerende insekter.
Rester av blomstereng på St. Hanshaugen på Rotvoll. Foto: Tijana Gajic.
St. Hanshaugen - uten rydding, slått eller beite blir enga gjengrodd av bringebærkratt. Foto: Tijana Gajic.
Lag din egen blomstereng
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) forsker og leverer kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, klimasmart landbruk, kart, arealbruk, genressurser, skog, ressursforvaltning og landbruksøkonomi.
NIBIO har laget en brosjyre med oppskrift på hvordan man kan gå frem for å lage blomstereng i Midt-Norge.
Anne Sissel Ness i kommunens Miljøenhet sår frø fra gjerdevikke i kløverenga på Charlottenlund.
Hva kan du gjøre for pollinerende insekter?
- Lær mer om humler, og andre pollinerende insekter. Visste du at en humle egentlig er en bie?
- Humler og bier - pollinatorer
- Lag en naturvennlig hage
- Ikke bruk sprøytemidler, de kan drepe nyttedyr som marihøner, bier og blomsterfluer
- Flere tips om summende hager
Skjøtsel av kommunalt kulturlandskap
Det er enklere å restaurere eksisterende blomsterenger, enn å omdanne vanlige plen til eng. Tradisjonelle driftsmetoder som slått og beiting har skapt disse naturbeitemarkene og slåtteengene. De er levested for et stort mangfold av planter, insekter og sopp. Her vokser det ville orkideer og sjeldne beitemarksopp. Flere av disse artene er utrydningstruet. Hvis ikke de gamle engene blir beitet eller slått, forsvinner mange av disse sjeldne artene.
Rønningen i Bymarka: Beitedyr brukes i restaurering og vedlikehold av kulturlandskapet. Begge foto: Tijana Gajic.
Mange beitemarksopp er utrydningstruet. Begge foto: Tijana Gajic.
Orkideen hvitkurle er på rødlista over utrydningstruede arter. Foto: Tijana Gajic. Til høyre grov nattfiol.
Arbeid for å ivareta kulturmarker
Kommunen har jobbet målrettet over en periode på 20 år for å ivareta noen utvalgte kommunale kulturmarker. Aktive skjøtselstiltak, som rydding, beite og slått, er satt i gang på f.eks. Lian - Solem, Lavollen - Tunga, Rønningen, Bratsberg og på Lade.
Det er både Kompetansesenteret på Voll gård, bønder, velforeninger og frivillige organisasjoner som hjelper kommunen i dette omfattende arbeidet. Biologisk mangfold overvåkes av NTNU Vitenskapsmuseet i samarbeid med Miljøenheten.
Slåtteenga ved Lade kirke / Lade skole er et prakteksempel på ei mangfoldig blomstereng. Begge foto: Tijana Gajic.
På nettsiden for Grønlia på Lade kan du lese mer om kulturmarker og blomsterenger.
Sist oppdatert: 28.10.2020