Hjem Virksomheter og foretakTrondheim kommunale pensjonskasse

Trondheim kommunale pensjonskasse

Medlemsportal

Vi trenger din e-postadresse.

Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP) er blitt digital og du som medlem vil få din egen digitale postkasse. Det betyr at all fremtidig kommunikasjon med deg vil gå via vår medlemsportal.

  • Informasjonsbrev
  • Medlemsbrev (inn og - utmelding)
  • Forsikringsbevis
  • Søknad om pensjon
  • Vedtak (pensjonsvedtak)

Logg inn via vår Medlemsportal og registrer deg.

TAKK FOR AT DU HJELPER OSS!

 

NB! Ikke fått e-post fra TKP?

Sjekk din søppelpost – mappe.

 

Kontakt Trondheim kommunale pensjonskasse

Kart og kontaktinfo

Rådgivning / samtale

Ønsker du en rådgivningssamtale ber vi deg om å ringe inn for å avtale en time med en av våre saksbehandlere.

Adresseendring

Ved adresseendring, husk også å melde fra til Folkeregisteret.

TKP henter sine adresser fra Folkeregisteret. Er ikke den "nye" adressen din registrert der, vil den bli overskrevet ved en adressevask.

Derfor er det svært viktig at du også melder i fra til Folkeregisteret om adresseendring. 

Ny offentlig tjenestepensjon

Alle som er født i 1963 og senere vil fra 01.01.2020 tjene opp pensjon etter de endrede reglene for offentlig tjenestepensjon og komme inn i ny AFP-ordning. Mange vil dermed ha pensjonsopptjening både i dagens og i fremtidens pensjonsordning.

Offentlig tjenestepensjon skal bli bedre tilpasset folketrygden og AFP i privat sektor. Det skal lønne seg å jobbe lenger og det skal bli enklere å skifte jobb mellom offentlig og privat sektor.

Hvem får tjenestepensjon etter de endrede reglene?

De som er født i 1963 og senere får endret tjenestepensjon. Du får opptjening etter de endrede opptjeningsreglene fra 2020 og beholder eventuell opptjening fra den gamle ordningen.

De som er født i årene 1954 til 1962 beholder tjenestepensjon etter dagens regler. Nye samordningsregler styrer hvordan offentlig tjenestepensjon skal beregnes sammen med den nye folketrygden.

De som er født i 1953 eller tidligere beholder gamle regler fullt ut både for tjenestepensjonen og folketrygden.

Hva betyr dette for deg?

Er du født i perioden 1954-1958

Hvem gjelder de nye reglene for?

Du får samme tjenestepensjonsordning som tidligere. Men det er vedtatt nye regler om levealdersjustering av alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen (tjenestepensjonen). Det er også vedtatt nye regler for samordning av tjenestepensjonen med alderspensjon fra folketrygden. Disse nye reglene får betydning for deg.


Alderspensjon i folketrygden

Pensjonsreformen i folketrygden ble innført i 2011. Denne reformen innebærer at din alderspensjon fra folketrygden (NAV) kan tas ut fleksibelt mellom 62 og 75 år. Pensjonen skal levealdersjusteres, slik at årlig pensjon blir høyere jo senere du tar den ut.

For årskullene 1954-1962 blir det gradvis faset inn nye regler for opptjening og beregning av alderspensjon i folketrygden. Innfasingen skjer med 1/10 for hvert årskull fra og med 1954.

De nye opptjeningsreglene i folketrygden går ut på at du tjener opp en pensjonsbeholdning. Du vil hvert år få tilført 18,1 prosent av inntekten din opp til 7,1 G til denne pensjonsbeholdningen. Den opptjente pensjonsbeholdningen reguleres opp med grunnbeløpet i folketrygden med virkning fra 1. mai hvert år.

Ved uttak av alderspensjon fra folketrygden skal pensjonen din levealdersjusteres. For den delen av din pensjon som er beregnet etter gamle regler, gjennomføres levealdersjusteringen ved at pensjonen deles på et forholdstall. For den delen av din pensjon som er beregnet etter nye regler, gjennomføres levealdersjusteringen ved at den opptjente pensjonsbeholdningen deles på et delingstall. Det er NAV som fastsetter forholdstallene og delingstallene. Det er ett forholdstall og ett delingstall for hver mulige uttaksmåned mellom 62 og 75 år.

NAV beregner din pensjon ved at de først beregner pensjonen fullt ut etter gamle og nye regler. Beløpene de kommer frem til med hver beregningsmåte skal til slutt ganges med det antallet tideler som gjelder for ditt årskull.

Nye regler for levealdersjustering av tjenestepensjon

Alderspensjon utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt i samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Dette er før levealdersjustering og samordning, og gjelder når du har full opptjening i tjenestepensjonsordningen. Hvis du ikke har full opptjening i tjenestepensjonsordningen, blir pensjonen lavere. Pensjonsgrunnlaget ditt er sluttlønnen din, justert for gjennomsnittlig deltid i de årene du har vært medlem av tjenestepensjonsordningen.

Tjenestepensjonen din skal levealdersjusteres. Levealdersjusteringen gjøres med et såkalt justeringstall. Du vil få fastsatt to justeringstall. Det ene justeringstallet tilsvarer folketrygdens forholdstall. Det andre justeringstallet utgjør folketrygdens delingstall delt på 13,42. Levealdersjusteringen av din alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon gjøres med virkning fra det seneste av følgende to tidspunkt:

Tidspunktet da du tar ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen
Den 1. i måneden etter at du fyller 67 år.

Du kan bare ta ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen før 67 år hvis aldersgrensen for stillingen din er lavere enn 67 år (særaldersgrense).

Man bruker justeringstallene som gjelder på det tidspunktet da tjenestepensjonen skal levealdersjusteres, selv om tjenestepensjonen eller alderspensjonen fra folketrygden (eller begge) eventuelt er tatt ut tidligere.


Nye regler for samordning av tjenestepensjon

Alderspensjon fra folketrygden trekkes fra for å komme frem til netto tjenestepensjon. Det gjøres ikke fradrag for hele folketrygden, men for en beregnet folketrygd. Beregningen av dette fradraget kalles for samordning. Alderspensjonen fra folketrygden utbetales alltid fullt ut. Det er tjenestepensjonen som gjør fradrag.

Tjenestepensjon skal samordnes både med den delen av din alderspensjon fra folketrygden som er beregnet etter gammelt regelverk, og med den delen som er beregnet etter nytt regelverk.

Samordningsfradraget for alderspensjonen fra folketrygden er ofte lavere enn den pensjonen som folketrygden faktisk utbetaler. Dette kalles samordningsfordeler.

Det er videreført slike fordeler i samordningen med alderspensjon fra folketrygden som er beregnet etter ny modell. Det er to fordeler i samordningen:

2 prosent av pensjonsbeholdningen i folketrygden holdes utenom samordningen
Det gis et tillegg på 2,5 G etter samordning, som deles på folketrygdens delingstall. Dette tillegget medfører at du er sikret å få utbetalt pensjon etter samordning.
Hvis tjenestepensjonen ikke er fullt opptjent, reduseres samordningsfradraget og tillegg på 2,5 G tilsvarende.

Samordningen av din tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden gjøres med virkning fra samme tidspunkt som levealdersjusteringen av tjenestepensjonen.

Vekting av tjenestepensjon

Du vil få en tjenestepensjon som er samordnet og levealdersjustert på to forskjellige måter. Din tjenestepensjon skal først levealdersjusteres og samordnes fullt ut etter hver av de to metodene. Vi kommer da frem til to nettobeløp:

  • Et nettobeløp som fremkommer ved at tjenestepensjonen først levealdersjusteres med et justeringstall som er likt folketrygdens forholdstall, før det gjøres fradrag for folketrygdens alderspensjon beregnet etter gamle regler.
  • Et nettobeløp som fremkommer ved at tjenestepensjonen først levealdersjusteres med et justeringstall som utgjør folketrygdens delingstall delt på 13,42, før det gjøres fradrag for folketrygdens alderspensjon beregnet etter nye regler.

De to nettobeløpene man kommer frem etter hver metode skal til slutt fordeles på samme måte som fordelingen av gammel og ny beregningsmodell i folketrygden for ditt årskull. For 1954-kullet skal dermed det første nettobeløpet ganges med 9/10, og det andre nettobeløpet ganges med 1/10. Summen av de to beløpene vi nå har kommet frem til er den endelige tjenestepensjonen.

For hvert årskull etter 1954-kullet skal det første nettobeløpet ganges med en faktor som blir en tidel lavere for hvert kull, mens det andre beløpet skal ganges med en faktor som blir en tidel høyere for hvert kull. For 1962-kullet skal dermed det første beløpet ganges med 1/10, og det andre beløpet ganges med 9/10.

Alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon skal også samordnes med AFP fra privat sektor. Hvis du mottar privat AFP i tillegg til alderspensjon fra folketrygden, gjøres det samordningsfradrag for 15 prosent av din private AFP. Hvis tjenestepensjonen ikke er fullt opptjent, blir fradraget for privat AFP tilsvarende redusert. Tjenestepensjonen skal i tillegg samordnes med alderspensjon fra folketrygden.

Individuell garanti

Årskullene til og med 1958 er sikret 66 prosent av sluttlønnen i alderspensjon til sammen fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden, forutsatt at tjenestepensjonen er fullt opptjent. Hvis du ikke har full opptjening, utgjør garantien et forholdsmessig beløp. I denne beregningen tas det utgangspunkt i at alderspensjon fra folketrygden er tatt ut på samme tidspunkt som tjenestepensjonen skal samordnes og levealdersjusteres.

AFP, uførepensjon og etterlattepensjon

Trondheim kommunale pensjonskasse gir også rett til AFP, uførepensjon og etterlattepensjon (ektefelle- og barnepensjon) dersom vilkårene for disse ytelsene er oppfylt. Regelverket for AFP, uførepensjon og etterlattepensjon er ikke endret.

Er du født i perioden 1959-1962

Hvem gjelder de nye reglene for?

Du får samme tjenestepensjonsordning som tidligere. Men det er vedtatt nye regler om levealdersjustering av alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen (tjenestepensjonen). Det er også vedtatt nye regler for samordning av tjenestepensjonen med alderspensjon fra folketrygden. Disse nye reglene får betydning for deg.

Videre er det vedtatt en gradvis utfasing av den individuelle garantien for årskullene 1959 – 1962.


Alderspensjon i folketrygden

Pensjonsreformen i folketrygden ble innført i 2011. Denne reformen innebærer at din alderspensjon fra folketrygden (NAV) kan tas ut fleksibelt mellom 62 og 75 år. Pensjonen skal levealdersjusteres, slik at årlig pensjon blir høyere jo senere du tar den ut.

For årskullene 1954 – 1962 blir det gradvis faset inn nye regler for opptjening og beregning av alderspensjon i folketrygden. Innfasingen skjer med 1/10 for hvert årskull fra og med 1954.

De nye opptjeningsreglene i folketrygden går ut på at du tjener opp en pensjonsbeholdning. Du vil hvert år få tilført 18,1 prosent av inntekten din opp til 7,1 G til denne pensjonsbeholdningen. Den opptjente pensjonsbeholdningen reguleres opp med grunnbeløpet i folketrygden med virkning fra 1. mai hvert år.

Ved uttak av alderspensjon fra folketrygden skal pensjonen din levealdersjusteres. For den delen av din pensjon som er beregnet etter gamle regler, gjennomføres levealdersjusteringen ved at pensjonen deles på et forholdstall. For den delen av din pensjon som er beregnet etter nye regler, gjennomføres levealdersjusteringen ved at den opptjente pensjonsbeholdningen deles på et delingstall. Det er NAV som fastsetter forholdstallene og delingstallene. Det er ett forholdstall og ett delingstall for hver mulige uttaksmåned mellom 62 og 75 år.

NAV beregner din pensjon ved at de først beregner pensjonen fullt ut etter gamle og nye regler. Beløpene de kommer frem til med hver beregningsmåte skal til slutt ganges med det antallet tideler som gjelder for ditt årskull.


Nye regler for levealdersjustering av tjenestepensjon

Alderspensjon utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt i samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Dette er før levealdersjustering og samordning, og gjelder når du har full opptjening i tjenestepensjonsordningen. Hvis du ikke har full opptjening i tjenestepensjonsordningen, blir pensjonen lavere. Pensjonsgrunnlaget ditt er sluttlønnen din, justert for gjennomsnittlig deltid i de årene du har vært medlem av tjenestepensjonsordningen.

Tjenestepensjonen din skal levealdersjusteres. Levealdersjusteringen gjøres med et såkalt justeringstall. Du vil få fastsatt to justeringstall. Det ene justeringstallet tilsvarer folketrygdens forholdstall. Det andre justeringstallet utgjør folketrygdens delingstall delt på 13,42. Levealdersjusteringen av din alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon gjøres med virkning fra det seneste av følgende to tidspunkt:

Tidspunktet da du tar ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen
Den 1. i måneden etter at du fyller 67 år
Du kan bare ta ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen før 67 år hvis aldersgrensen for stillingen din er lavere enn 67 år (særaldersgrense).

Man bruker justeringstallene som gjelder på det tidspunktet da tjenestepensjonen skal levealdersjusteres, selv om tjenestepensjonen eller alderspensjonen fra folketrygden (eller begge) eventuelt er tatt ut tidligere.


Nye regler for samordning av tjenestepensjon

Alderspensjon fra folketrygden trekkes fra for å komme frem til netto tjenestepensjon. Det gjøres ikke fradrag for hele folketrygden, men for en beregnet folketrygd. Beregningen av dette fradraget kalles for samordning. Alderspensjonen fra folketrygden utbetales alltid fullt ut. Det er tjenestepensjonen som gjør fradrag.

Tjenestepensjon skal samordnes både med den delen av din alderspensjon fra folketrygden som er beregnet etter gammelt regelverk, og med den delen som er beregnet etter nytt regelverk.

Samordningsfradraget for alderspensjonen fra folketrygden er ofte lavere enn den pensjonen som folketrygden faktisk utbetaler. Dette kalles samordningsfordeler.

Det er videreført slike fordeler i samordningen med alderspensjon fra folketrygden som er beregnet etter ny modell. Det er to fordeler i samordningen:

2 prosent av pensjonsbeholdningen i folketrygden holdes utenom samordningen
Det gis et tillegg på 2,5 G etter samordning, som deles på folketrygdens delingstall. Dette tillegget medfører at du er sikret å få utbetalt pensjon etter samordning.
Hvis tjenestepensjonen ikke er fullt opptjent, reduseres samordningsfradraget og tillegg på 2,5 G tilsvarende.

Samordningen av din tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden gjøres med virkning fra samme tidspunkt som levealdersjusteringen av tjenestepensjonen.


Vekting av tjenestepensjon

Du vil få en tjenestepensjon som er samordnet og levealdersjustert på to forskjellige måter. Din tjenestepensjon skal først levealdersjusteres og samordnes fullt ut etter hver av de to metodene. Vi kommer da frem til to nettobeløp:

  • Et nettobeløp som fremkommer ved at tjenestepensjonen først levealdersjusteres med et justeringstall som er likt folketrygdens forholdstall, før det gjøres fradrag for folketrygdens alderspensjon beregnet etter gamle regler.
  • Et nettobeløp som fremkommer ved at tjenestepensjonen først levealdersjusteres med et justeringstall som utgjør folketrygdens delingstall delt på 13,42, før det gjøres fradrag for folketrygdens alderspensjon beregnet etter nye regler.

De to nettobeløpene man kommer frem etter hver metode skal til slutt fordeles på samme måte som fordelingen av gammel og ny beregningsmodell i folketrygden for ditt årskull. For 1954-kullet skal dermed det første nettobeløpet ganges med 9/10, og det andre nettobeløpet ganges med 1/10. Summen av de to beløpene vi nå har kommet frem til er den endelige tjenestepensjonen.

For hvert årskull etter 1954-kullet skal det første nettobeløpet ganges med en faktor som blir en tidel lavere for hvert kull, mens det andre beløpet skal ganges med en faktor som blir en tidel høyere for hvert kull. For 1962-kullet skal dermed det første beløpet ganges med 1/10, og det andre beløpet ganges med 9/10.

Alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon skal også samordnes med AFP fra privat sektor. Hvis du mottar privat AFP i tillegg til alderspensjon fra folketrygden, gjøres det samordningsfradrag for 15 prosent av din private AFP. Hvis tjenestepensjonen ikke er fullt opptjent, blir fradraget for privat AFP tilsvarende redusert. Tjenestepensjonen skal i tillegg samordnes med alderspensjon fra folketrygden.


Individuell garanti

Det er vedtatt en utfasing av den individuelle garantien for årskullene 1959 – 1962. Disse årskullene får en andel av det garantitillegget som er gitt til og med 1958-kullet. Andelene bestemmes av forholdet mellom tjenestetid i tjenestepensjonsordningen før 2011 og samlet tjenestetid, maksimalt kravet til full opptjeningstid. Videre avkortes garantitillegget med årskull, slik at 1959-kullet får 90 prosent, 1960-kullet får 80 prosent, 1961-kullet får 70 prosent og 1962-kullet får 60 prosent.

Hvis du ikke har tjenestetid før 2011 og er født i et av årene 1959 – 1962, har du dermed ingen individuell garanti.


AFP, uførepensjon og etterlattepensjon

Trondheim kommunale pensjonskasse gir også rett til AFP, uførepensjon og etterlattepensjon (ektefelle- og barnepensjon) dersom vilkårene for disse ytelsene er oppfylt. Regelverket for AFP, uførepensjon og etterlattepensjon er ikke endret.

Er du født i perioden 1963–1967 gjelder disse reglene

Alle som er født i 1963 og senere vil fra 01.01.2020 tjene opp pensjon etter de endrede reglene for offentlig tjenestepensjon og komme inn i ny AFP-ordning. Mange vil dermed ha pensjonsopptjening både i dagens og i fremtidens pensjonsordning.

Offentlig tjenestepensjon skal bli bedre tilpasset folketrygden og AFP i privat sektor. Det skal lønne seg å jobbe lenger og det skal bli enklere å skifte jobb mellom offentlig og privat sektor.

Mottar du uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning og du ble ufør mens du var aktivt medlem i ordningen, vil du også få opptjening etter nye regler fra 1. januar 2020.

Du beholder opptjeningen fra den gamle ordningen, som blir kalt bruttoordningen. Pensjonen fra den nye ordningen som innføres med virkning fra 1. januar 2020 beregnes uavhengig av folketrygden, og blir kalt påslagsordningen. Hvis du har pensjonsopptjening både før og etter at ny ordning trer i kraft, vil din fremtidige alderspensjon bli beregnet både etter reglene for bruttoordningen og etter reglene for påslagsordningen.

Alderspensjon fra NAV – fleksibelt uttak fra 62–75 år

Pensjonsreformen (fra 2011) innebærer at din alderspensjon fra folketrygden (NAV) kan tas ut fleksibelt mellom 62 og 75 år. Pensjonen skal levealdersjusteres, slik at årlig pensjon blir høyere jo senere du tar den ut.

Alderspensjonen i folketrygden beregnes på grunnlag av en pensjonsbeholdning. Du vil hvert år få tilført 18,1 prosent av inntekten din opp til 7,1 G til denne pensjonsbeholdningen. G står for folketrygdens grunnbeløp og er i dag 99 858 kroner. Den opptjente pensjonsbeholdningen reguleres opp med grunnbeløpet i folketrygden med virkning fra 1. mai hvert år.

Ved uttak av alderspensjon fra folketrygden skal pensjonen din levealdersjusteres. Levealdersjusteringen gjennomføres ved at den opptjente pensjonsbeholdningen din deles på et delingstall. Det er NAV som fastsetter delingstallene. Det er ett delingstall for hver mulige uttaksmåned mellom 62 og 75 år. Delingstallet gjenspeiler forventet gjenstående levealder for ditt årskull ved uttak av pensjon.

Den nye påslagsordningen i offentlig tjenestepensjon som innføres fra 1. januar 2020 er bygget opp etter samme prinsipper som alderspensjonen i folketrygden, men med andre opptjeningssatser.

Opptjening til alderspensjon fra 1. januar 2020 (påslagsordningen)

Fra 1. januar 2020 tjenes det opp alderspensjon ved at 5,7 prosent av lønnen tilføres en pensjonsbeholdning for tjenestepensjonen. Denne beholdningen kalles påslagsbeholdningen. Opptjeningssatsen på 5,7 prosent gjelder inntil 7,1 G (i dag kr 708 992).

Hvis du mottar uførepensjon, beregnes opptjening til påslagsbeholdningen ut fra inntekten du hadde før du ble ufør.

Pensjon fra påslagsordningen kan tas ut når som helst mellom 62 og 75 år og kan fritt kombineres med inntekt, også inntekt i offentlig sektor. Du må ta ut alderspensjonen i folketrygden for å kunne ta ut pensjon fra påslagsordningen.

For lønn mellom 7,1 G og 12 G (i dag kr 1 198 296) tjener du opp pensjon etter en sats på 23,8 prosent. Det er en høyere sats for lønn over 7,1 G fordi folketrygden ikke gir opptjening utover 7,1 G.

Du tjener opp pensjon så lenge du er medlem i ordningen, men maksimalt til 75 år. Opptjent påslagsbeholdning reguleres opp med folketrygdens grunnbeløp med virkning fra 1. mai hvert år.

Påslagsbeholdningen omregnes til en årlig pensjon ved at den deles på folketrygdens delingstall.

Pensjon fra påslagsordningen kan tas ut i 20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent uttaksgrad. Uttaksgraden kan endres en gang i året, men kan når som helst økes til 100 prosent. Pensjonen kan også stanses når som helst etter at den er tatt ut. For at du skal kunne ta ut pensjon fra påslagsordningen gradert, kreves det at årlig pensjon ikke blir lavere enn 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Hvis du også mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, kan samlet uttaksgrad på uførepensjonen og pensjon fra påslagsordningen ikke overstige 100 prosent.

Hvis du slutter i medlemspliktig stilling før du er 62 år og har over ett års samlet tjenestetid i offentlig tjenestepensjonsordning, får du en oppsatt rett til pensjon fra påslagsordningen. En oppsatt rett er et uttrykk som brukes om tidligere medlemskapsperioder.


Hvis du har særaldersgrense


Det er ikke vedtatt endelige regler for opptjening til påslagsordningen for personer med særaldersgrense. Du har særaldersgrense hvis aldersgrensen for stillingen din er lavere enn 70 år. Inntil videre er gjeldende regler videreført. Dette betyr at du kan ta ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen etter gjeldende regler før 67 år, forutsatt at du er aktivt medlem når du ønsker å ta ut pensjon. Du må fratre eller trappe ned stillingen for å ta ut pensjon etter disse reglene. Vi gjør oppmerksom på at regelverket for medlemmer med særaldersgrense kan bli endret senere. Du vil få mer informasjon om dette etter at nye regler eventuelt er vedtatt.

Ny avtalefestet pensjon (AFP)

I pensjonsavtalen av 3. mars 2018 ble det avtalt en ny AFP-ordning i offentlig sektor. Det fremgår av avtalen at AFP skal være en livsvarig pensjon som kommer i tillegg til tjenestepensjon og pensjon fra folketrygden. Den nye AFP-ordningen i offentlig sektor er bygget opp etter samme prinsipper som AFP-ordningen i privat sektor. Dette har betydning for AFP-rettigheter hvis du bytter jobb mellom offentlig og privat sektor.

Partene i privat sektor skal forhandle om AFP-ordningen neste år. Dersom disse forhandlingene medfører at AFP i privat sektor blir endret, vil dette også kunne få følger for AFP-ordningen i offentlig sektor. Det er derfor foreløpig ikke vedtatt endelige regler for den nye offentlige AFP-ordningen. Du vil få mer informasjon om dette når reglene er vedtatt.

Betinget tjenestepensjon

Hvis du ikke kan få AFP, kan du isteden få betinget tjenestepensjon. Dette gjelder blant annet dersom du blir helt ufør eller slutter i jobb før du er 62 år.

Betinget tjenestepensjon beregnes etter lignende prinsipper som alderspensjon fra påslagsordningen, og innføres fra 1. januar 2020. Det tjenes opp en såkalt betingetbeholdning ut fra en sats på 3 prosent av lønn inntil 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp. Du tjener også opp betingetbeholdning hvis du mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, og du ble ufør mens du var aktivt medlem i ordningen. Opptjening til betingetbeholdningen beregnes da ut fra inntekten du hadde før du ble ufør. Det tjenes ikke opp betingetbeholdning for lønn over 7,1 G. Opptjeningen stanser når du fyller 62 år. Opptjent betingetbeholdning reguleres opp med folketrygdens grunnbeløp med virkning fra 1. mai hvert år.

Betinget tjenestepensjon kan tas ut tidligst fra 62 år. Pensjonen beregnes ved at den opptjente betingetbeholdningen deles på folketrygdens delingstall. Det gis ikke betinget tjenestepensjon hvis du er berettiget til offentlig eller privat AFP. Hvis du tar ut betinget tjenestepensjon etter 70 år, beregnes pensjonen som om den er tatt ut fra 70 år. Betinget tjenestepensjon kan ikke tas ut gradert eller stanses etter uttak.

Det kreves ett års samlet tjenestetid for at du skal få en oppsatt rett til betinget tjenestepensjon.

Overgangstillegg for årskullene 1963–1970

Hvis du er født i et av årene 1963–1970 kan du ha rett til overgangstillegg. Dette tillegget gis dersom du slutter helt i offentlig stilling mellom 62 og 67 år. Det kreves minst 15 års samlet tjenestetid i offentlige tjenestepensjonsordninger for rett til overgangstillegg. Fullt overgangstillegg utgjør 0,15 ganger folketrygdens grunnbeløp (i dag kr 14 979). Overgangstillegget reduseres hvis du har mindre enn 40 års samlet tjenestetid, og det reduseres også hvis du har lavere gjennomsnittlig stillingsandel enn 100 prosent. Tillegget trappes ned med 12,5 prosentpoeng for hvert årskull. Overgangstillegget blir ikke redusert for arbeidsinntekt fra stilling som ikke er medlemspliktig i offentlig tjenestepensjonsordning (for eksempel fra privat sektor). Tillegget kan ikke tas ut gradert, og hvis du begynner i offentlig stilling igjen etter å ha tatt ut overgangstillegg, skal tillegget stanses.

Du får en oppsatt rett fra bruttoordningen

Hvis du pr. 31. desember 2019 er aktiv arbeidstaker hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning, fortsetter du å tjene opp pensjonsrettigheter fra 1.1.2020. Det samme gjelder dersom du mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen pr. 31. desember 2019, og du ble ufør mens du var aktivt medlem i ordningen.

Den nye pensjonsopptjeningen vil skje i den nye påslagspensjonsordningen, og etter reglene som gjelder fra 1. januar 2020. Du meldes ut av den gamle ordningen (bruttoordningen) 31. desember 2019. Du får da en oppsatt rett fra denne ordningen. Den oppsatte rettigheten tar med all opptjening du har før 2020.

Bruttoordningen går ut på at samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen skal utgjøre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget er lønnen pr. 31. desember 2019, eventuelt lønnen du hadde da du sluttet i jobb hvis du har fratrådt stillingen før 31. desember 2019. Denne lønnen er deretter justert for gjennomsnittlig deltid du har hatt i løpet av de årene du har vært medlem av bruttoordningen. Pensjonsnivået på 66 prosent er før levealdersjustering og samordning, og gjelder når du har full opptjening i bruttoordningen. Hvis du ikke har full opptjening i bruttoordningen, blir pensjonen lavere. Det kreves minst 3 års samlet tjenestetid i bruttoordningen og påslagsordningen for at du skal ha rett til en oppsatt pensjon fra bruttoordningen.

Pensjonen du har opptjent i bruttoordningen kan tas ut mellom 62 og 75 år og kan fritt kombineres med inntekt, også inntekt i offentlig sektor. For å kunne ta ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen, må du også ta ut alderspensjon i folketrygden.

Oppsatt pensjon fra bruttoordningen kan ikke tas ut gradert eller stanses.

Det gis barnetillegg til oppsatt pensjon fra bruttoordningen hvis du forsørger barn under 18 år. Barnetillegget kommer likevel ikke til utbetaling før 65 år, selv om du tar ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen før 65 år.

Dersom du er aktivt medlem i tjenestepensjonsordningen pr. 31. desember 2019, vil du i løpet av de første månedene i 2020 motta nærmere informasjon om den oppsatte rettigheten din fra bruttoordningen. Det samme gjelder dersom du pr. 31. desember 2019 mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen som ble satt i gang mens du var aktivt medlem. Dersom du har fratrådt stillingen din tidligere, viser vi til informasjon i forbindelse med utmelding av pensjonsordningen.

Nye regler for levealdersjustering av pensjon fra bruttoordningen

Tjenestepensjonen din fra bruttoordningen skal levealdersjusteres. Levealdersjusteringen gjøres med et såkalt justeringstall. Justeringstallet utgjør folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet delt på 13,42.

Nye regler for samordning av pensjon fra bruttoordningen

Alderspensjon fra folketrygden trekkes fra for å komme frem til netto oppsatt pensjon fra bruttoordningen. Beregningen av dette fradraget kalles for samordning. Alderspensjonen fra folketrygden utbetales alltid fullt ut. Det er tjenestepensjonen som gjør fradrag.

Det gjøres ikke fradrag for hele folketrygden. I tillegg gis det et tillegg etter samordning. Dette kalles samordningsfordeler. Det er to slike samordningsfordeler i den oppsatte pensjonen fra bruttoordningen:

2 prosent av pensjonsbeholdningen i folketrygden holdes utenom samordningen
Det gis et tillegg på 2,5 G etter samordning, som deles på folketrygdens delingstall. Dette tillegget medfører at du er sikret å få utbetalt pensjon etter samordning.

Dersom du tar ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen før 67 år, gjøres det en såkalt foreløpig samordning. Ved 67 år kontrolleres det om den foreløpige samordningen før 67 år har bygget på riktige forutsetninger. Hvis det er samordnet for lite før 67 år (dvs. at fradraget har vært for lavt), skal dette kreves inn som et engangsbeløp. Hvis det er samordnet for mye før 67 år (dvs. at fradraget har vært for høyt), skal dette etterbetales som et engangsbeløp.

2011-tillegg – for årskullene 1963–1967

Dersom du er født i et av årene 1963–1967 og har opptjening i en offentlig tjenestepensjonsordning før 2011, har du krav på et 2011-tillegg til den oppsatte pensjonen fra bruttoordningen. Du må ha minst 30 års opptjening før 2011 for å få fullt 2011-tillegg. Har du mindre enn 30 års tjenestetid før 2011, blir 2011-tillegget redusert.

Fullt 2011-tillegg utgjør 1,5 prosent av pensjonsgrunnlaget for den oppsatte pensjonen fra bruttoordningen. Tillegget trappes ned med 20 prosentpoeng for hvert årskull. 1963-kullet får dermed 100 prosent av tillegget, 1964-kullet får 80 prosent, 1965-kullet får 60 prosent, 1966-kullet får 40 prosent og 1967-kullet får 20 prosent av tillegget.

2011-tillegg må tas ut samtidig med den oppsatte pensjonen fra bruttoordningen og kan fritt kombineres med inntekt, også inntekt i offentlig sektor. 2011-tillegget kan i likhet med den oppsatte pensjonen fra bruttoordningen ikke tas ut gradert eller stanses. 2011-tillegget skal justeres for uttaksalder, slik at tillegget blir høyere jo senere det tas ut. Denne justeringen foretas ved at 2011-tillegget ved uttak skal multipliseres med folketrygdens delingstall ved 67 år og deretter divideres med folketrygdens delingstall på det tidspunktet tillegget tas ut.


AFP, uførepensjon og etterlattepensjon

Trondheim kommunale pensjonskasse gir også rett til AFP, uførepensjon og etterlattepensjon (ektefelle- og barnepensjon) dersom vilkårene for disse ytelsene er oppfylt. Regelverket for AFP, uførepensjon og etterlattepensjon er ikke endret, og vi viser til tidligere informasjon du har mottatt fra oss.

Kalkulator

Det vil komme kalkulator på vår nettside etter hvert som regler og teknisk løsning blir klar, i god tid før første tidspunkt for uttak av pensjon etter ny ordning.

Er du født i perioden 1968–1970 gjelder disse reglene

Alle som er født i 1968 og senere vil fra 01.01.2020 tjene opp pensjon etter de endrede reglene for offentlig tjenestepensjon og komme inn i ny AFP-ordning. Mange vil dermed ha pensjonsopptjening både i dagens og i fremtidens pensjonsordning.

Offentlig tjenestepensjon skal bli bedre tilpasset folketrygden og AFP i privat sektor. Det skal lønne seg å jobbe lenger og det skal bli enklere å skifte jobb mellom offentlig og privat sektor.

Mottar du uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning og du ble ufør mens du var aktivt medlem i ordningen, vil du også få opptjening etter nye regler fra 1. januar 2020,

Du beholder opptjeningen fra den gamle ordningen, som blir kalt bruttoordningen. Pensjonen fra den nye ordningen som innføres med virkning fra 1. januar 2020 beregnes uavhengig av folketrygden, og blir kalt påslagsordningen. Hvis du har pensjonsopptjening både før og etter at ny ordning trer i kraft, vil din fremtidige alderspensjon bli beregnet både etter reglene for bruttoordningen og etter reglene for påslagsordningen.

Alderspensjon fra NAV – fleksibelt uttak fra 62–75 år

Pensjonsreformen (fra 2011) innebærer at din alderspensjon fra folketrygden (NAV) kan tas ut fleksibelt mellom 62 og 75 år. Pensjonen skal levealdersjusteres, slik at årlig pensjon blir høyere jo senere du tar den ut.

Alderspensjonen i folketrygden beregnes på grunnlag av en pensjonsbeholdning. Du vil hvert år få tilført 18,1 prosent av inntekten din opp til 7,1 G til denne pensjonsbeholdningen. G står for folketrygdens grunnbeløp og er i dag 99 858 kroner. Den opptjente pensjonsbeholdningen reguleres opp med grunnbeløpet i folketrygden med virkning fra 1. mai hvert år.

Ved uttak av alderspensjon fra folketrygden skal pensjonen din levealdersjusteres. Levealdersjusteringen gjennomføres ved at den opptjente pensjonsbeholdningen din deles på et delingstall. Det er NAV som fastsetter delingstallene. Det er ett delingstall for hver mulige uttaksmåned mellom 62 og 75 år. Delingstallet gjenspeiler forventet gjenstående levealder for ditt årskull ved uttak av pensjon.

Den nye påslagsordningen i offentlig tjenestepensjon som innføres fra 1. januar 2020 er bygget opp etter samme prinsipper som alderspensjonen i folketrygden, men med andre opptjeningssatser.

Opptjening til alderspensjon fra 1. januar 2020 (påslagsordningen)

Fra 1. januar 2020 tjenes det opp alderspensjon ved at 5,7 prosent av lønnen tilføres en pensjonsbeholdning for tjenestepensjonen. Denne beholdningen kalles påslagsbeholdningen. Opptjeningssatsen på 5,7 prosent gjelder inntil 7,1 G (i dag kr 708 992).

Hvis du mottar uførepensjon, beregnes opptjening til påslagsbeholdningen ut fra inntekten du hadde før du ble ufør.

Pensjon fra påslagsordningen kan tas ut når som helst mellom 62 og 75 år og kan fritt kombineres med inntekt, også inntekt i offentlig sektor. Du må ta ut alderspensjonen i folketrygden for å kunne ta ut pensjon fra påslagsordningen.

For lønn mellom 7,1 G og 12 G (i dag kr 1 198 296) tjener du opp pensjon etter en sats på 23,8 prosent. Det er en høyere sats for lønn over 7,1 G fordi folketrygden ikke gir opptjening utover 7,1 G.

Du tjener opp pensjon så lenge du er medlem i ordningen, men maksimalt til 75 år. Opptjent påslagsbeholdning reguleres opp med folketrygdens grunnbeløp med virkning fra 1. mai hvert år.

Påslagsbeholdningen omregnes til en årlig pensjon ved at den deles på folketrygdens delingstall.

Pensjon fra påslagsordningen kan tas ut i 20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent uttaksgrad. Uttaksgraden kan endres en gang i året, men kan når som helst økes til 100 prosent. Pensjonen kan også stanses når som helst etter at den er tatt ut. For at du skal kunne ta ut pensjon fra påslagsordningen gradert, kreves det at årlig pensjon ikke blir lavere enn 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Hvis du også mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, kan samlet uttaksgrad på uførepensjonen og pensjon fra påslagsordningen ikke overstige 100 prosent.

Hvis du slutter i medlemspliktig stilling før du er 62 år og har over ett års samlet tjenestetid i offentlig tjenestepensjonsordning, får du en oppsatt rett til pensjon fra påslagsordningen. En oppsatt rett er et uttrykk som brukes om tidligere medlemskapsperioder.


Hvis du har særaldersgrense

Det er ikke vedtatt endelige regler for opptjening til påslagsordningen for personer med særaldersgrense. Du har særaldersgrense hvis aldersgrensen for stillingen din er lavere enn 70 år. Inntil videre er gjeldende regler videreført. Dette betyr at du kan ta ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen etter gjeldende regler før 67 år, forutsatt at du er aktivt medlem når du ønsker å ta ut pensjon. Du må fratre eller trappe ned stillingen for å ta ut pensjon etter disse reglene. Vi gjør oppmerksom på at regelverket for medlemmer med særaldersgrense kan bli endret senere. Du vil få mer informasjon om dette etter at nye regler eventuelt er vedtatt.

Ny avtalefestet pensjon (AFP)

I pensjonsavtalen av 3. mars 2018 ble det avtalt en ny AFP-ordning i offentlig sektor. Det fremgår av avtalen at AFP skal være en livsvarig pensjon som kommer i tillegg til tjenestepensjon og pensjon fra folketrygden. Den nye AFP-ordningen i offentlig sektor er bygget opp etter samme prinsipper som AFP-ordningen i privat sektor. Dette har betydning for AFP-rettigheter hvis du bytter jobb mellom offentlig og privat sektor.

Partene i privat sektor skal forhandle om AFP-ordningen neste år. Dersom disse forhandlingene medfører at AFP i privat sektor blir endret, vil dette også kunne få følger for AFP-ordningen i offentlig sektor. Det er derfor foreløpig ikke vedtatt endelige regler for den nye offentlige AFP-ordningen. Du vil få mer informasjon om dette når reglene er vedtatt.

Betinget tjenestepensjon

Hvis du ikke kan få AFP, kan du isteden få betinget tjenestepensjon. Dette gjelder blant annet dersom du blir helt ufør eller slutter i jobb før du er 62 år.

Betinget tjenestepensjon beregnes etter lignende prinsipper som alderspensjon fra påslagsordningen, og innføres fra 1. januar 2020. Det tjenes opp en såkalt betingetbeholdning ut fra en sats på 3 prosent av lønn inntil 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp. Du tjener også opp betingetbeholdning hvis du mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, og du ble ufør mens du var aktivt medlem i ordningen. Opptjening til betingetbeholdningen beregnes da ut fra inntekten du hadde før du ble ufør. Det tjenes ikke opp betingetbeholdning for lønn over 7,1 G. Opptjeningen stanser når du fyller 62 år. Opptjent betingetbeholdning reguleres opp med folketrygdens grunnbeløp med virkning fra 1. mai hvert år.

Betinget tjenestepensjon kan tas ut tidligst fra 62 år. Pensjonen beregnes ved at den opptjente betingetbeholdningen deles på folketrygdens delingstall. Det gis ikke betinget tjenestepensjon hvis du er berettiget til offentlig eller privat AFP. Hvis du tar ut betinget tjenestepensjon etter 70 år, beregnes pensjonen som om den er tatt ut fra 70 år. Betinget tjenestepensjon kan ikke tas ut gradert eller stanses etter uttak.

Det kreves ett års samlet tjenestetid for at du skal få en oppsatt rett til betinget tjenestepensjon.

Overgangstillegg for årskullene 1963–1970

Hvis du er født i et av årene 1963–1970 kan du ha rett til overgangstillegg. Dette tillegget gis dersom du slutter helt i offentlig stilling mellom 62 og 67 år. Det kreves minst 15 års samlet tjenestetid i offentlige tjenestepensjonsordninger for rett til overgangstillegg. Fullt overgangstillegg utgjør 0,15 ganger folketrygdens grunnbeløp (i dag kr 14 979). Overgangstillegget reduseres hvis du har mindre enn 40 års samlet tjenestetid, og det reduseres også hvis du har lavere gjennomsnittlig stillingsandel enn 100 prosent. Tillegget trappes ned med 12,5 prosentpoeng for hvert årskull. Overgangstillegget blir ikke redusert for arbeidsinntekt fra stilling som ikke er medlemspliktig i offentlig tjenestepensjonsordning (for eksempel fra privat sektor). Tillegget kan ikke tas ut gradert, og hvis du begynner i offentlig stilling igjen etter å ha tatt ut overgangstillegg, skal tillegget stanses.

Du får en oppsatt rett fra bruttoordningen

Hvis du pr. 31. desember 2019 er aktiv arbeidstaker hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning, fortsetter du å tjene opp pensjonsrettigheter fra 1.1.2020. Det samme gjelder dersom du mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen pr. 31. desember 2019, og du ble ufør mens du var aktivt medlem i ordningen.

Den nye pensjonsopptjeningen vil skje i den nye påslagspensjonsordningen, og etter reglene som gjelder fra 1. januar 2020. Du meldes ut av den gamle ordningen (bruttoordningen) 31. desember 2019. Du får da en oppsatt rett fra denne ordningen. Den oppsatte rettigheten tar med all opptjening du har før 2020.

Bruttoordningen går ut på at samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen skal utgjøre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget er lønnen pr. 31. desember 2019, eventuelt lønnen du hadde da du sluttet i jobb hvis du har fratrådt stillingen før 31. desember 2019. Denne lønnen er deretter justert for gjennomsnittlig deltid du har hatt i løpet av de årene du har vært medlem av bruttoordningen. Pensjonsnivået på 66 prosent er før levealdersjustering og samordning, og gjelder når du har full opptjening i bruttoordningen. Hvis du ikke har full opptjening i bruttoordningen, blir pensjonen lavere. Det kreves minst 3 års samlet tjenestetid i bruttoordningen og påslagsordningen for at du skal ha rett til en oppsatt pensjon fra bruttoordningen.

Pensjonen du har opptjent i bruttoordningen kan tas ut mellom 62 og 75 år og kan fritt kombineres med inntekt, også inntekt i offentlig sektor. For å kunne ta ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen, må du også ta ut alderspensjon i folketrygden.

Oppsatt pensjon fra bruttoordningen kan ikke tas ut gradert eller stanses.
Det gis barnetillegg til oppsatt pensjon fra bruttoordningen hvis du forsørger barn under 18 år. Barnetillegget kommer likevel ikke til utbetaling før 65 år, selv om du tar ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen før 65 år.

Dersom du er aktivt medlem i tjenestepensjonsordningen pr. 31. desember 2019, vil du i løpet av de første månedene i 2020 motta nærmere informasjon om den oppsatte rettigheten din fra bruttoordningen. Det samme gjelder dersom du pr. 31. desember 2019 mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen som ble satt i gang mens du var aktivt medlem. Dersom du har fratrådt stillingen din tidligere, viser vi til informasjon i forbindelse med utmelding av pensjonsordningen.

Nye regler for levealdersjustering av pensjon fra bruttoordningen

Tjenestepensjonen din fra bruttoordningen skal levealdersjusteres. Levealdersjusteringen gjøres med et såkalt justeringstall. Justeringstallet utgjør folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet delt på 13,42.

Nye regler for samordning av pensjon fra bruttoordningen

Alderspensjon fra folketrygden trekkes fra for å komme frem til netto oppsatt pensjon fra bruttoordningen. Beregningen av dette fradraget kalles for samordning. Alderspensjonen fra folketrygden utbetales alltid fullt ut. Det er tjenestepensjonen som gjør fradrag.

Det gjøres ikke fradrag for hele folketrygden. I tillegg gis det et tillegg etter samordning. Dette kalles samordningsfordeler. Det er to slike samordningsfordeler i den oppsatte pensjonen fra bruttoordningen:

2 prosent av pensjonsbeholdningen i folketrygden holdes utenom samordningen
Det gis et tillegg på 2,5 G etter samordning, som deles på folketrygdens delingstall. Dette tillegget medfører at du er sikret å få utbetalt pensjon etter samordning.
Dersom du tar ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen før 67 år, gjøres det en såkalt foreløpig samordning. Ved 67 år kontrolleres det om den foreløpige samordningen før 67 år har bygget på riktige forutsetninger. Hvis det er samordnet for lite før 67 år (dvs. at fradraget har vært for lavt), skal dette kreves inn som et engangsbeløp. Hvis det er samordnet for mye før 67 år (dvs. at fradraget har vært for høyt), skal dette etterbetales som et engangsbeløp.


Kalkulator

Det vil komme kalkulator på vår nettside etter hvert som regler og teknisk løsning blir klar, i god tid før første tidspunkt for uttak av pensjon etter ny ordning.

Er du født i 1971 eller senere gjelder disse reglene

Alle som er født i 1963 og senere vil fra 01.01.2020 tjene opp pensjon etter de endrede reglene for offentlig tjenestepensjon og komme inn i ny AFP-ordning. Mange vil dermed ha pensjonsopptjening både i dagens og i fremtidens pensjonsordning.

Offentlig tjenestepensjon skal bli bedre tilpasset folketrygden og AFP i privat sektor. Det skal lønne seg å jobbe lenger og det skal bli enklere å skifte jobb mellom offentlig og privat sektor.

Mottar du uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning og du ble ufør mens du var aktivt medlem i ordningen, vil du også få opptjening etter nye regler fra 1. januar 2020.

Du beholder opptjeningen fra den gamle ordningen, som blir kalt bruttoordningen. Pensjonen fra den nye ordningen som innføres med virkning fra 1. januar 2020 beregnes uavhengig av folketrygden, og blir kalt påslagsordningen. Hvis du har pensjonsopptjening både før og etter at ny ordning trer i kraft, vil din fremtidige alderspensjon bli beregnet både etter reglene for bruttoordningen og etter reglene for påslagsordningen.

Alderspensjon fra NAV – fleksibelt uttak fra 62–75 år

Pensjonsreformen (fra 2011) innebærer at din alderspensjon fra folketrygden (NAV) kan tas ut fleksibelt mellom 62 og 75 år. Pensjonen skal levealdersjusteres, slik at årlig pensjon blir høyere jo senere du tar den ut.

Alderspensjonen i folketrygden beregnes på grunnlag av en pensjonsbeholdning. Du vil hvert år få tilført 18,1 prosent av inntekten din opp til 7,1 G til denne pensjonsbeholdningen. G står for folketrygdens grunnbeløp og er i dag 99 858 kroner. Den opptjente pensjonsbeholdningen reguleres opp med grunnbeløpet i folketrygden med virkning fra 1. mai hvert år.

Ved uttak av alderspensjon fra folketrygden skal pensjonen din levealdersjusteres. Levealdersjusteringen gjennomføres ved at den opptjente pensjonsbeholdningen din deles på et delingstall. Det er NAV som fastsetter delingstallene. Det er ett delingstall for hver mulige uttaksmåned mellom 62 og 75 år. Delingstallet gjenspeiler forventet gjenstående levealder for ditt årskull ved uttak av pensjon.

Den nye påslagsordningen i offentlig tjenestepensjon som innføres fra 1. januar 2020 er bygget opp etter samme prinsipper som alderspensjonen i folketrygden, men med andre opptjeningssatser.

Opptjening til alderspensjon fra 1. januar 2020 (påslagsordningen)

Fra 1. januar 2020 tjenes det opp alderspensjon ved at 5,7 prosent av lønnen tilføres en pensjonsbeholdning for tjenestepensjonen. Denne beholdningen kalles påslagsbeholdningen. Opptjeningssatsen på 5,7 prosent gjelder inntil 7,1 G (i dag kr 708 992).

Hvis du mottar uførepensjon, beregnes opptjening til påslagsbeholdningen ut fra inntekten du hadde før du ble ufør.

Pensjon fra påslagsordningen kan tas ut når som helst mellom 62 og 75 år og kan fritt kombineres med inntekt, også inntekt i offentlig sektor. Du må ta ut alderspensjonen i folketrygden for å kunne ta ut pensjon fra påslagsordningen.

For lønn mellom 7,1 G og 12 G (i dag kr 1 198 296) tjener du opp pensjon etter en sats på 23,8 prosent. Det er en høyere sats for lønn over 7,1 G fordi folketrygden ikke gir opptjening utover 7,1 G.

Du tjener opp pensjon så lenge du er medlem i ordningen, men maksimalt til 75 år. Opptjent påslagsbeholdning reguleres opp med folketrygdens grunnbeløp med virkning fra 1. mai hvert år.

Påslagsbeholdningen omregnes til en årlig pensjon ved at den deles på folketrygdens delingstall.

Pensjon fra påslagsordningen kan tas ut i 20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent uttaksgrad. Uttaksgraden kan endres en gang i året, men kan når som helst økes til 100 prosent. Pensjonen kan også stanses når som helst etter at den er tatt ut. For at du skal kunne ta ut pensjon fra påslagsordningen gradert, kreves det at årlig pensjon ikke blir lavere enn 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Hvis du også mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, kan samlet uttaksgrad på uførepensjonen og pensjon fra påslagsordningen ikke overstige 100 prosent.

Hvis du slutter i medlemspliktig stilling før du er 62 år og har over ett års samlet tjenestetid i offentlig tjenestepensjonsordning, får du en oppsatt rett til pensjon fra påslagsordningen. En oppsatt rett er et uttrykk som brukes om tidligere medlemskapsperioder.


Hvis du har særaldersgrense

Det er ikke vedtatt endelige regler for opptjening til påslagsordningen for personer med særaldersgrense. Du har særaldersgrense hvis aldersgrensen for stillingen din er lavere enn 70 år. Inntil videre er gjeldende regler videreført. Dette betyr at du kan ta ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen etter gjeldende regler før 67 år, forutsatt at du er aktivt medlem når du ønsker å ta ut pensjon. Du må fratre eller trappe ned stillingen for å ta ut pensjon etter disse reglene. Vi gjør oppmerksom på at regelverket for medlemmer med særaldersgrense kan bli endret senere. Du vil få mer informasjon om dette etter at nye regler eventuelt er vedtatt.

Ny avtalefestet pensjon (AFP)

I pensjonsavtalen av 3. mars 2018 ble det avtalt en ny AFP-ordning i offentlig sektor. Det fremgår av avtalen at AFP skal være en livsvarig pensjon som kommer i tillegg til tjenestepensjon og pensjon fra folketrygden. Den nye AFP-ordningen i offentlig sektor er bygget opp etter samme prinsipper som AFP-ordningen i privat sektor. Dette har betydning for AFP-rettigheter hvis du bytter jobb mellom offentlig og privat sektor.

Partene i privat sektor skal forhandle om AFP-ordningen neste år. Dersom disse forhandlingene medfører at AFP i privat sektor blir endret, vil dette også kunne få følger for AFP-ordningen i offentlig sektor. Det er derfor foreløpig ikke vedtatt endelige regler for den nye offentlige AFP-ordningen. Du vil få mer informasjon om dette når reglene er vedtatt.

Betinget tjenestepensjon

Hvis du ikke kan få AFP, kan du isteden få betinget tjenestepensjon. Dette gjelder blant annet dersom du blir helt ufør eller slutter i jobb før du er 62 år.

Betinget tjenestepensjon beregnes etter lignende prinsipper som alderspensjon fra påslagsordningen, og innføres fra 1. januar 2020. Det tjenes opp en såkalt betingetbeholdning ut fra en sats på 3 prosent av lønn inntil 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp. Du tjener også opp betingetbeholdning hvis du mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, og du ble ufør mens du var aktivt medlem i ordningen. Opptjening til betingetbeholdningen beregnes da ut fra inntekten du hadde før du ble ufør. Det tjenes ikke opp betingetbeholdning for lønn over 7,1 G. Opptjeningen stanser når du fyller 62 år. Opptjent betingetbeholdning reguleres opp med folketrygdens grunnbeløp med virkning fra 1. mai hvert år.

Betinget tjenestepensjon kan tas ut tidligst fra 62 år. Pensjonen beregnes ved at den opptjente betingetbeholdningen deles på folketrygdens delingstall. Det gis ikke betinget tjenestepensjon hvis du er berettiget til offentlig eller privat AFP. Hvis du tar ut betinget tjenestepensjon etter 70 år, beregnes pensjonen som om den er tatt ut fra 70 år. Betinget tjenestepensjon kan ikke tas ut gradert eller stanses etter uttak.

Det kreves ett års samlet tjenestetid for at du skal få en oppsatt rett til betinget tjenestepensjon.

Du får en oppsatt rett fra bruttoordningen

Hvis du pr. 31. desember 2019 er aktiv arbeidstaker hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning, fortsetter du å tjene opp pensjonsrettigheter fra 1.1.2020. Det samme gjelder dersom du mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen pr. 31. desember 2019, og du ble ufør mens du var aktivt medlem i ordningen.

Den nye pensjonsopptjeningen vil skje i den nye påslagspensjonsordningen, og etter reglene som gjelder fra 1. januar 2020. Du meldes ut av den gamle ordningen (bruttoordningen) 31. desember 2019. Du får da en oppsatt rett fra denne ordningen. Den oppsatte rettigheten tar med all opptjening du har før 2020.

Bruttoordningen går ut på at samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen skal utgjøre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget er lønnen pr. 31. desember 2019, eventuelt lønnen du hadde da du sluttet i jobb hvis du har fratrådt stillingen før 31. desember 2019. Denne lønnen er deretter justert for gjennomsnittlig deltid du har hatt i løpet av de årene du har vært medlem av bruttoordningen. Pensjonsnivået på 66 prosent er før levealdersjustering og samordning, og gjelder når du har full opptjening i bruttoordningen. Hvis du ikke har full opptjening i bruttoordningen, blir pensjonen lavere. Det kreves minst 3 års samlet tjenestetid i bruttoordningen og påslagsordningen for at du skal ha rett til en oppsatt pensjon fra bruttoordningen.

Pensjonen du har opptjent i bruttoordningen kan tas ut mellom 62 og 75 år og kan fritt kombineres med inntekt, også inntekt i offentlig sektor. For å kunne ta ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen, må du også ta ut alderspensjon i folketrygden.

Oppsatt pensjon fra bruttoordningen kan ikke tas ut gradert eller stanses.

Det gis barnetillegg til oppsatt pensjon fra bruttoordningen hvis du forsørger barn under 18 år. Barnetillegget kommer likevel ikke til utbetaling før 65 år, selv om du tar ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen før 65 år.

Dersom du er aktivt medlem i tjenestepensjonsordningen pr. 31. desember 2019, vil du i løpet av de første månedene i 2020 motta nærmere informasjon om den oppsatte rettigheten din fra bruttoordningen. Det samme gjelder dersom du pr. 31. desember 2019 mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen som ble satt i gang mens du var aktivt medlem. Dersom du har fratrådt stillingen din tidligere, viser vi til informasjon i forbindelse med utmelding av pensjonsordningen.

Nye regler for levealdersjustering av pensjon fra bruttoordningen

Tjenestepensjonen din fra bruttoordningen skal levealdersjusteres. Levealdersjusteringen gjøres med et såkalt justeringstall. Justeringstallet utgjør folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet delt på 13,42.

Nye regler for samordning av pensjon fra bruttoordningen

Alderspensjon fra folketrygden trekkes fra for å komme frem til netto oppsatt pensjon fra bruttoordningen. Beregningen av dette fradraget kalles for samordning. Alderspensjonen fra folketrygden utbetales alltid fullt ut. Det er tjenestepensjonen som gjør fradrag.

Det gjøres ikke fradrag for hele folketrygden. I tillegg gis det et tillegg etter samordning. Dette kalles samordningsfordeler. Det er to slike samordningsfordeler i den oppsatte pensjonen fra bruttoordningen:

2 prosent av pensjonsbeholdningen i folketrygden holdes utenom samordningen
Det gis et tillegg på 2,5 G etter samordning, som deles på folketrygdens delingstall. Dette tillegget medfører at du er sikret å få utbetalt pensjon etter samordning.
Dersom du tar ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen før 67 år, gjøres det en såkalt foreløpig samordning. Ved 67 år kontrolleres det om den foreløpige samordningen før 67 år har bygget på riktige forutsetninger. Hvis det er samordnet for lite før 67 år (dvs. at fradraget har vært for lavt), skal dette kreves inn som et engangsbeløp. Hvis det er samordnet for mye før 67 år (dvs. at fradraget har vært for høyt), skal dette etterbetales som et engangsbeløp.


Kalkulator

Det vil komme kalkulator på vår nettside etter hvert som regler og teknisk løsning blir klar, i god tid før første tidspunkt for uttak av pensjon etter ny ordning

Søknadsskjema 

Slik søker du pensjon: 

Logg inn i vår medlemsportal for å søke elektronisk.

Ved søknad om etterlattepensjon og barnepensjon, bruk disse skjema;

 

Etterlattepensjon

Barnepensjon

Pensjon

Rådgivning

Ønsker du å snakke med en av våre saksbehandlere ber vi deg om å ringe inn for å avtale time til en rådgivningssamtale.

Hva er pensjon? 

Pensjon fra Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP) er en ytelse fra tjenestepensjonsordningen som du opparbeider deg rett til gjennom jobben. Som medlem av en offentlig pensjonsordning i TKP er du bedre sikret enn de fleste. Det er arbeidsgiver som melder deg inn i pensjonsordningen. 

Hva består din samlede pensjon av?

  • Pensjon fra NAV/folketrygden. Les mer på NAV/Din pensjon
  • Tjenestepensjon som du har opparbeidet deg rett til gjennom et arbeidsforhold. Pensjon fra TKP er en tjenestepensjon
  • Sparepenger, f.eks. penger du har på sparekonto eller i fond eller i en individuell pensjonsspareavtale


Offentlig tjenestepensjon utbetales som et tillegg til folketrygden – etter samordning. Ordningen omfatter alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon/barnepensjon.

Det kan være mange spørsmål knyttet til trygd og pensjoner. Informasjonen du vil finne her gir deg en kort beskrivelse av dine rettigheter og svar på de vanligste spørsmålene som blir stilt om pensjonsordningen. Dersom du har behov for ytterligere informasjon, ta kontakt med din personalavdeling eller TKP.

TKP forholder seg til Hovedtariffavtalen HTA og dens bestemmelser.

Pensjonsordliste - alle ord og begrep som brukes om pensjon

Privat pensjonssparing

Hvis du er usikker på om du har spart annen privat individuell pensjon, kan du sjekke på norskpensjon.no.

Pensjonsreformen

Pensjonsreformen har medført at det gradvis innføres endringer i det norske pensjonssystemet fra 01.01.2011.
Les mer om dette på pensjonsreformen.no

Alderspensjon

Når kan du gå av med alderspensjon i TKP?

Det er tre mulige tidspunkt for når du kan ta ut alderspensjon:

- Aldersgrensen
- Vanlig pensjonsalder ved 67 år
- Mulighet til å ta ut pensjon inntil 3 år før særaldersgrensen (”85-årsregelen”).

Hvor mye får du i alderspensjon?

Som hovedregel får du minst 66 % av din sluttlønn i samlet pensjon fra TKP og folketrygden. Dette gjelder hvis du tar ut full pensjon og har en samlet medlemstid i offentlig sektor på minst 30 år og 100% deltid når du tar ut pensjon. Dette forutsetter samtidig uttak med NAV.

Vi kompenserer ikke for tidlig uttak fra NAV.

Alderspensjonen levealderjusteres fra fylte 67 år. Levealderjustering foretas ved hjelp av forholdstall. Forholdstallene beregnes ut fra forventet levetid for hvert årskull - fastsettes av NAV.

Se NAV forholdstall

Alderspensjon ved aldersgrensen

- Du har nådd stillingens aldersgrense. Det betyr at du har rett og plikt til å fratre din stilling med alderspensjon ved en bestemt alder.
- Inntil 3 år før aldersgrensen, hvis alder og tjenestetid tilsvarer 85 år eller mer. Dette er en regel for de som har en særaldersgrense ved 60 eller 65 år. Det går under 85 årsregelen.

For eksempel: Aldersgrensen for din stilling er 65 år, men du ønsker å ga ved 62 år. Da kan du benytte deg av denne regelen ved å ta din alder 62 år + din opptjente medlemstid som da må være minimum 23 år. Til sammen utgjør dette 85 år. Regelen forutsetter at du har de riktige antall årene opptjent medlemstid, for å kunne oppfylle regelen.

- Ved fylte 67 år forutsatt samtidig uttak fra NAV.

Aldersgrensen for ansatte tilknyttet TKP varierer fra 60 – 70 år.

Arbeidstakere med særaldersgrenser

Den alminnelige aldersgrensen i Trondheim kommune er 70 år. Dersom tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning eller stiller spesielle krav til fysiske og psykiske egenskaper, kan aldersgrensen for stillingen være lavere.

Arbeidstakere med særaldersgrenser under 67 år, og som ikke har opptjent fulle pensjonsrettigheter kan fortsette i sin stilling til fylte 67 år, om de ønsker det.

85-årsregelen

Dette er en regel for de som har en særaldersgrense ved 60 eller 65 år.

Når summen av alder og pensjonsgivende tjenestetid er 85 år eller mer, kan du ta ut alderspensjon inntil 3 år før aldersgrensen. Dersom aldersgrensen for stillingen din er 65 år, kan du etter denne regelen fratre ved fylte 62 år, dersom du har vært medlem minst 23 år (62+23=85)

Se oversikt over særaldersgrense 

Slik beregnes pensjonen din

Beregning av pensjon gjøres ut i fra medlemsår, lønn og stillingsstørrelse. Til sammen utgjør dette ditt pensjonsgrunnlag.

Du får full pensjon fra TKP hvis du har 30 års opptjening i 100 prosent stilling. Full alderspensjon fra oss er 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.

Hvor mye du får utbetalt i pensjon er avhengig av:

  • Pensjonsgrunnlaget
  • Stillingsstørrelsen
  • Opptjeningstid / Medlemstid
  • Pensjonsgraden
  • Eventuelle barnetillegg

Dersom du har barn under 18 år, får du utbetalt barnetillegg med 10 prosent av alderspensjon for hvert barn.
Pensjonen, inkludert tillegg for barna må ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealders justering. Se vedtektene til TKP.
Er medlemstiden din mindre enn 30 år, eller du har tatt ut delvis (gradert), alderspensjon, reduseres maksimumsbeløpet tilsvarende. Dette gjelder ikke AFP.

- Samordning med alderspensjon fra folketrygden

Pensjonen fra oss er et tillegg til folketrygden for at du skal nå det ønskede pensjonsnivået på minimum 66 prosent av ditt pensjonsgrunnlag (etter 30 års medlemstid i full stilling). Dette forutsetter samtidig uttak med NAV. Hensikten med samordning er å sørge for at utbetalt pensjon ikke overstiger hva man tidligere fikk i lønn. Likeledes skal den regulere fordelingen mellom de forskjellige ordningene(offentlige og private). Det vil si at folketrygden utbetales i sin helhet, mens pensjonen fra oss reduseres.

- Eventuell samordning med en annen tjenestepensjon eller pensjonsskadetrygd.

Hvor mye kan jeg tjene ved siden av min alderspensjon?

REGLER FOR INNTEKT VED SIDEN AV ALDERSPENSJON FRA TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE (TKP)

Offentlig tjenestepensjon er som hovedregel tariffavtalt eller lovbestemt. De som fyller vilkårene for medlemskap har da både rett og plikt til slikt medlemskap. Alderspensjonister kan være tjent med å ikke bli innmeldt. Det er ikke tillatt å engasjere pensjonistene på pensjonistvilkår når tariffavtalen ikke åpner for det. Det vil være brudd på både tariffavtalen og innmeldingsreglene for pensjonsordningen. Reglene om medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning gjelder uavhengig av alder.

Offentlig sektor

Arbeidsinntekt ved siden av alderspensjon fra TKP vil i mange tilfeller medføre reduksjon eller stans av pensjonen. Det avgjørende for om denne inntekten vil føre til endring av din pensjon fra TKP, er om den gir deg rett til medlemskap i pensjonsordningen, eventuelt andre offentlige pensjonsordninger.

De som engasjeres på pensjonistvilkår skal ikke meldes inn i pensjonsordningen. Dette må i tilfelle være hjemlet i tariffavtale.

Ved gjeninntreden i medlemspliktig stilling etter uttak av 100 % alderspensjon fra TKP, gjelder egne regler. Dersom du etter uttak av alderspensjon arbeider slik at du skal innmeldes i pensjonsordningen etter uttak av alderspensjon fra TKP, blir pensjonen din redusert. Når du deretter tar ut pensjon på nytt, gjør vi deg oppmerksom på at du etter gjeldende regelverk ikke kommer til å få den pensjonen du hadde før reduksjonen. Gjeninnmelding og/eller uttak av alderspensjon etter fylte 67 år, vil som regel medføre en lavere årlig pensjon fra TKP.

Privat sektor

Har du inntekt fra arbeidsgivere som ikke har pensjonsordning i TKP eller andre pensjonsordninger som er med i overføringsavtalen, påvirkes ikke alderspensjonen fra TKP. Du kan arbeide så mye du vil og fortsatt beholde full pensjon fra TKP.

Pensjonistlønn/pensjonistvilkår

Pensjonistlønn kan tilbys pensjonister som ønsker å jobbe ved siden alderspensjon eller AFP (som er beregnet som en alderspensjon) uten at pensjonen blir redusert. Ordningen gjelder ikke for de som mottar folketrygdberegnet AFP. Det må da inngås en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om engasjement på pensjonistvilkår Det innebærer at du ikke ansettes på ordinære vilkår, men blir avlønnet med pensjonistlønn (pr 01.05.19 kr 207,- pr time + tillegg). Du skal da heller ikke meldes inn i pensjonsordningen. Det er ikke alle arbeidsgivere som har tariffavtale som åpner for å engasjere noen på pensjonistvilkår, og spørsmål om du har denne muligheten må derfor rettes til arbeidsgiver.

Folketrygden og TKP har ulike regler for hvordan arbeidsinntekt påvirker pensjonen.

Slik søker du

- Meld fra til din arbeidsgiver at du vil gå av med pensjon i god tid før pensjonering.
- I samråd med arbeidsgiver må søknadsskjemaet sendes inn til TKP senest tre måneder før du skal gå av.

Alderspensjon fra fylte 67 år

For å få pensjon fra TKP fra fylte 67 år, er det et vilkår at du samtidig søker om eller mottar alderspensjon fra folketrygden.

Uførepensjon

Blir du nødt til å slutte helt eller redusere stillingsstørrelsen din på grunn av sykdom eller skade, kan du ha rett til uførepensjon. Utbetaling av uførepensjon skjer først når du har vært sykemeldt i ett år.

TKP kan innvilge:

- Hel eller delvis uførepensjon
- Uførepensjonen kan være varig eller midlertidig
- Det gis ikke pensjon ved lavere uføregrad enn 20%. (Graden beregnes i forhold til hvor stort inntektsbortfallet er, ikke på bakgrunn av stillingsnedgang).

Midlertidig uførepensjon

Dette er en ytelse du kan få fra TKP samtidig med ytelse fra NAV. Hos NAV forutsetter det at du er minimum 50 % ufør for å kunne motta arbeidsavklaringspenger. TKP kan derimot under visse forutsetninger innvilge en lavere uføregrad enn NAV.

Varig uførepensjon

Ytelse fra TKP betinger at du mottar en varig uføretrygd fra NAV.

Arbeidsgivers ansvar

Det er arbeidsgivers oppgave å følge deg opp når du er langtidssykemeldt, og som har ansvaret for at TKP får den informasjonen vi trenger. Dette er viktig for at du skal få de nødvendige søknadspapirene sendt til deg i god tid før lønnen opphører.

Iverksettelse/oppstart av pensjonen

Vi gjør oppmerksom på at innvilget uførepensjon ikke blir iverksatt før maksdato er nådd. Vi avventer oppstart til vi har fått bekreftet stans- eller endringsdato for lønn. Dette på grunn av at maksdato ofte forskyves etter at søknad er innsendt (for eksempel på grunn av uttak av ferie i sykepengeperioden).

Vilkår for uførepensjon:

Uførepensjon fra TKP kan gis til den som blir arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade, og som følge av dette må arbeide mindre enn tidligere. Vi kan innvilge varig eller midlertidig pensjon.

Hel eller delvis pensjon

Graden på uførepensjonen bestemmes ut fra hvor arbeidsufør du til enhver tid er. Dersom helsetilstanden din blir bedre, vil vi endre pensjonsutbetalingen i samsvar med uføregraden/forventet inntekt. Har du beholdt en del av arbeidsevnen slik at du kan fortsette i delvis stilling eller skaffe deg inntekter ved annet arbeid, vil uføregraden bli fastsatt i forhold til den reduksjonen av inntekten som sykdommen har medført.

Dersom du har delvis alderspensjon og vedtektsberegnet AFP, kan du søke uførepensjon for den delen av stillingen som du fortsatt jobber i hvis du blir syk.

I folketrygden kreves det at uføregraden må være minst 50 prosent. Slike krav gjelder ikke i TKP, og vi kan under visse forutsetninger innvilge uførepensjon også ved lavere uføregrad enn 50 prosent (men minimum 20%).

Ytelse fra NAV

Dersom du søker om uførepensjon med en uføregrad på 50 prosent eller mer fra TKP, er det et krav at du også søker om uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger (AAP) fra folketrygden. Søknaden om uførepensjon fra TKP blir behandlet når vi har mottatt melding om vedtak fra NAV. Hvis du søker om uførepensjon med lavere uføregrad enn 50 prosent, vil vi behandle søknaden uten vedtak fra NAV. Dette forutsetter innhenting av legeopplysninger, og lønn er stanset eller redusert. (Eget skjema som fås hos TKP)

Viktig!

Søknaden om uførepensjon fra TKP blir behandlet når vi har mottatt all nødvendig informasjon. Dersom du har uføregrad på 50 prosent eller høyere, må altså vedtaket om arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden være klart før vi kan behandle søknaden din.

Karens og vurdering av sykdom

Karens: Dersom du blir arbeidsufør innen 2 år etter at du tiltrådte stillingen, og uførheten skyldes en sykdom du led av, eller hadde symptomer på og antas å ha kjent til da du ble innmeldt i forsikringsordningen, vil du normalt ikke ha rett til uførepensjon. Det skal på samme måte også ses bort fra økning i stillingsprosenten senere enn 2 år før uførheten, dersom denne skyldes en sykdom du led av, eller hadde symptomer på og antas å ha kjent til ved økningen.

Vurdering av sykdom: Ved vurdering om det foreligger sykdom, benyttes samme sykdomsbegrep som i folketrygden. Sosiale problemer, mistrivsel eller konflikt på arbeidsplassen gir ikke rett til ytelser. En annen ting er at disse forholdene kan forårsake sykdom. Det skal videre løpe tilsvarende ytelse fra folketrygden.

Andre mer detaljerte vilkår går på behandlings- og arbeidsavklaringsopplegg. Midlertidig uførepensjon kan gis i de tilfeller hvor den pensjonsberettigede er under behandling med sikte på bedring av ervervsevnen, under arbeidsrelaterte tiltak/arbeidsutprøving, eller er under oppfølging av NAV etter at behandling og tiltak er forsøkt. Hvis man uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbudet som nevnt, faller uførepensjonen bort. Det er forutsatt at det skjer en viss aktivitet for å kunne få ytelse.

Beregning av uførepensjon nytt fra 01.01.2015

Medlemstid

Medlemstiden regnes som om du hadde vært frisk og fortsatt i samme stilling frem til aldersgrensen, men ikke over 67 år. Denne "ekstra" medlemstiden beholder du når du ved aldersgrensen gått over fra uførepensjon til alderspensjon.

Den som har fått innvilget uførepensjon før 01.01.2015, og som har aldersgrense 70 år, vil få medlemstiden omregnet ved overgang til alderspensjon, slik at man får medregnet til 67 år.

Pensjonsgrunnlag/deltidsstilling

Pensjonen blir beregnet ut i fra det pensjonsgrunnlaget som du har når sykepengene dine opphører. Den stillingsprosenten medlemmet hadde før sykdom, skaden eller lyten oppstod, skal legges til grunn ved beregning. Når du ved aldersgrensen for stillingen din, eller ved fylte 67 år, går over på alderspensjon, beregnes alderspensjonen ut fra gjennomsnittlig deltid. Noen vil derfor oppleve at utbetaling av alderspensjon blir lavere enn ved uførepensjon.

Revurdering

Spørsmålet om du fortsatt har krav på uførepensjon og uføregraden kan til enhver tid tas opp til ny behandling.

Regulering av uførepensjon

Uførepensjon under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten frem til fylte 67 år. Deretter med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent.

Inntekt og uførepensjon

Dersom inntekten din endres etter innvilgelse av uførepensjon fra TKP, skal utbetalingen som hovedregel endres både ved uttak av delvis og full uførepensjon.

Vær oppmerksom på at reglene vedrørende inntekt er annerledes i folketrygden.

Slik søker du uførepensjon

For å søke om uførepensjon, må du sende oss søknadsskjema. Vi skal normalt ikke ha legeerklæring i tillegg. Du vil få beskjed fra oss dersom vi trenger legeopplysninger.

Dette må du gjøre

- Fyll ut "søknad om uførepensjon" i samarbeid med arbeidsgiver.
- Send søknaden til TKP

For øvrige opplysninger, se under "vilkår for uførepensjon".

AFP - Avtalefestet pensjon

Avtalefestet pensjon (AFP) er en førtidspensjonering som gir deg mulighet til å gå av helt eller delvis i tiden mellom fylte 62 – 67 år. Ønsker du å gå av med delvis AFP må din arbeidsgiver godkjenne dette.

- AFP utbetales mellom 62 og 67 år.
- AFP utgjør like mye som din folketrygd ville utgjort dersom du hadde fortsatt i jobb til fylte 67 år. Du får også et AFP tillegg på kr 20 400 pr år.
- Fra fylte 65 år kan du alternativt få pensjonen beregnet som en ordinær alderspensjon i offentlig tjenestepensjonsordning. Det betyr at fra 62 år er din AFP beregnet ut i fra folketrygdens data, men fra 65 år kan du få en vedtaksberegnet AFP også kalt alderspensjon fra TKP. Du velger selv hvilken du ønsker å benytte deg av.
- AFP kan ikke komme til utbetaling samtidig med at du mottar fleksibel alderspensjon, arbeidsavklaringspenger, uførepensjon eller etterlattepensjon fra folketrygden/NAV.
- Ved særaldersgrense på 65 år, kan pensjonen beregnes som tjenestepensjon fra 62 år, hvis alder og medlemstid til sammen er 85 år eller mer (85 års regelen).

Regulering av AFP

- Pensjon under utbetaling blir regulert med lønnsvekst deretter fratrukket 0,75 prosent, mens pensjonsgrunnlag som ikke kommer til utbetaling eller pensjon som er under opptjening blir regulert med lønnsveksten.
- Merk at dersom du mottar folketrygdberegnet AFP er det bare folketrygddelen som blir regulert,mens AFP-tillegg ikke blir regulert.

Slik beregnes AFP

AFP mellom 62 og 64 år

- Du må være yrkesaktiv ved pensjoneringstidspunktet.
- Ansatt hos samme arbeidsgiver innen offentlig sektor de siste tre år.
- Minst 10 år med opptjening i folketrygden etter fylte 50 år.
- En gjennomsnittlig inntekt på minst 2 G i dine ti beste inntektsår.
- Inntekt på minst 1 G de siste to år.
- Beregnes av NAV, men utbetales av TKP.
- AFP er begrenset til 70 prosent av pensjonsgivende inntekt i folketrygden ved fratredelsen.

AFP mellom 65 og 67 år

  • AFP blir beregnet som en alderspensjon etter tjenestepensjonsordningens regler. Du vil fortsatt få en folketrygdberegnet AFP etter fylte 65 år, dersom dette er det gunstigste.
  • 10 års medlemskap i offentlig pensjonsordning etter fylte 50 år.
  • Fylle vilkårene til AFP etter de samme reglene som for de mellom 62 – 64 år.

Den som ønsker å få serviceberegnet hva AFP vil utgjøre, må derfor kontakte NAV for å få dette beregnet, da TKP ikke har nødvendig tilgang til disse data.

Man kan enten benytte pensjonskalkulatoren på nav.no eller kontakte NAV personlig (tlf.: 55 55 33 33).

AFP og inntekt

Det er viktig å merke seg at når du tar ut delvis AFP og jobber samtidig må du være nøye med å oppgi forventet arbeidsinntekt til TKP, slik at du vil få en riktig pensjon. I forventet framtidig arbeidsinntekt må du oppgi feriepenger og alle ytelser fra arbeidsgiveren din  i tillegg til ordinær lønn. Dette kan for eksempel være fri telefon og forsikringer, som regnes med når inntekten blir fastsatt av skatteetaten.

All pensjonsgivende inntekt kan redusere AFP. Er du usikker på hva som regnes som pensjonsgivende inntekt kan du sjekke dette hos Skatteetaten. Det er viktig at du gir oss beskjed dersom tidligere varslede inntekt ikke stemmer.

Fra 62 til 65 år

Hvor mye kan jeg tjene?

Du kan jobbe samtidig som du mottar AFP, men i begrenset grad.

- Hvis du har tatt ut full eller delvis AFP har du kun muligheten til å tjene kr 15 000 i året inkludert feriepenger, i tillegg til dine ordinære utbetalinger, uten at pensjonen reduseres.

Hva regnes som pensjonsgivende inntekt?

  • Lønnsinntekt
  • Skattepliktige fordeler ved arbeid (forsikringer, fri telefon, bilordning, lån, avis etc.) både fra offentlig og privat arbeidsgiver.
  • Næringsinntekt
  • Kapitalinntekter regnes ikke som pensjonsgivende inntekt. Det er ligningsmyndighetene som avgjør hva som blir regnet som pensjonsgivende inntekt.
  • Hva med feriepenger? Når du oppgir inntekt etter uttak av AFP må du huske å ta med de feriepengene du opptjener etter det første uttaket av AFP. Feriepenger opptjent før første uttak av AFP skal ikke medføre reduksjon av pensjonen, selv om de utbetales på senere tidspunkt.

Fra 65 til 67 år

Hvor mye kan jeg tjene?

Hvor mye du kan tjene ved siden av AFP fra 65 – 67 år er avhengig av hvilken AFP som bli utbetalt fra 65 år.

Alternativ 1

AFP beregnet etter reglene for AFP i folketrygden

Du kan jobbe samtidig som du mottar AFP, men i begrenset grad.

  • Hvis du har tatt ut full AFP er forutsetningen at du ikke har pensjonsgivende inntekt. Det er likevel gitt et toleransebeløp på 15 000 kr per år.
  • Ved gradert AFP gjelder også toleransebeløpet, slik at hvis pensjonen er gradert ut fra en forventet inntekt kan den faktiske inntekten avvike med inntil 15 000 i kalenderåret.

Alternativ 2

AFP beregnet etter reglene for alderspensjon i offentlig tjenestepensjonsordning

  • Inntekt fra privat: Bare begrensning ved medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning.
  • Inntekt hos arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning: Samme regler som for inntekt ved siden av pensjonen som gjelder for alderspensjon.

Dersom man fra fylte 65 år går over fra folketrygdberegnet AFP til AFP beregnet etter reglene for alderspensjon, i samme kalenderår, vil toleransegrensen på 15.000 kroner gjelde for hele dette året.

Slik søker du AFP

  • Kontakt din arbeidsgiver i god tid før du tenker å ta ut AFP, eller redusere din stilling.
  • Før du sier opp stillingen din bør du sjekke om du har rett til pensjon fra den dagen du tenker å slutte.
  • Din arbeidsgiver fyller ut søknaden sammen deg og sender den til TKP.

Vi anbefaler også å ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor for å finne ut hvilke rettigheter du har i folketrygden,

Tidligere medlem

Hvis du tidligere har vært medlem av TKP, vil du ha rett til en oppsatt pensjon dersom du har en medlemstid på minst 3 år i TKP, og eventuelt andre offentlige tjenestepensjonsordninger til sammen.

Du vil da ha rett til disse pensjonsytelsene:

Alderspensjon

  • En oppsatt (tidligere medlem av TKP) alderspensjon kan tas ut når du når aldersgrensen for stillingen din, eller når du tar ut alderspensjon fra folketrygden etter fylte 67 år.

Uførepensjon

  • Du kan ha rett på en oppsatt uførepensjon hvis du tidligere har vært medlem i TKP.
  • Det forutsetter at du har en samlet medlemstid på minst 3 år i offentlige tjenestepensjonsordninger,og at vi er siste ordning.
  • I tillegg må du være innvilget varig uførepensjon i folketrygden.

Ektefellepensjon og barnepensjon

  • Ektefelle og barn under 20 år kan ha rett til etterlattepensjon når et tidligere TKP – medlem dør.
  • Fraskilt ektefelle kan også ha rett til ektefellepensjon.
  • Gifter ektefellen gifter seg på nytt, faller rettigheten bort.
  • Samboere har ikke rett til etterlattepensjon.
  • Vi anbefaler etterlatte å kontakte TKP for nærmere informasjon.

Har du vært medlem i flere pensjonsordninger?

nav.no kan du se din opptjente tjenestepensjon fra de største offentlige og private tjenestepensjonsordningene, og på norskpensjon.no kan du få oversikt over dine private og individuelle pensjonsavtaler.

I løpet av 2014 vil du også kunne gå inn på TKP sine sider å finne opplysninger vedrørende din pensjon.

Ta kontakt med TKP for ytterligere informasjon

Etterlattepensjon

Hvem har rett til ektefellepensjon og barnepensjon?

  • Enke, enkemann og registrert partner etter avdøde TKP medlem har rett til ektefellepensjon.
  • Avdødes barn under 20 år.
  • Fraskilt ektefelle kan også ha rett til ektefellepensjon.
  • Hvis ektefellen gifter seg på nytt, faller rettigheten bort.
  • Samboere har ikke rett til etterlattepensjon.

Unntak

Hvis du som medlem dør innen ett år etter innmelding i TKP eller innen ett år etter at ekteskapet ble inngått, har din ektefelle ikke rett til ektefellepensjon. Dette unntaket gjelder kun hvis dødsfallet skyldes sykdom som en av ektefellene kjente til før innmeldingen eller ekteskapsinngåelsen.

Utbetaling av ektefellepensjon opphører dersom gjenlevende ektefelle inngår nytt ekteskap, men starter igjen dersom det nye ekteskapet opphører ved død eller skilsmisse.

Ta kontakt med TKP for ytterligere informasjon.

Pensjonsordliste

A – E

Aldersgrense

Den alderen da du har rett og plikt til å fratre stillingen med alderspensjon. 70 år er den alminnelige aldersgrensen. For enkelte stillinger er det fastsatt lavere aldersgrense (særaldersgrense).

Barnepensjon

Når et medlem dør, har gjenlevende barn rett til barnepensjon fram til fylte 20 år. Barnepensjon etter medlem som er død før 1. juli 2000, løper likevel bare til utløpet av den måneden barnet fyller 18 år.

Barnetillegg

Hvis du har alderspensjon eller uførepensjon og forsørger barn under 18 år, har du rett på et barnetillegg på 10 prosent av pensjonen din. Alderspensjon og uførepensjon med barnetillegg må allikevel ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget.

Bruttopensjon

Dette er pensjon beregnet på bakgrunn av medlemskapet i TKP før eventuell samordning med folketrygden og andre samordningspliktige ytelser.

Full bruttopensjon er 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Bruttopensjonen utbetales dersom pensjonisten ikke får pensjon fra folketrygden. Når det utbetales pensjon fra folketrygden, gjøres det fradrag i bruttopensjonen. Reglene garanterer at samlet pensjon fra folketrygden og TKP minst skal være på nivå med bruttopensjonen ved full opptjening.

F – J

Forholdstall

Dette er en beregningsfaktor som brukes ved levealdersjusteringen for årskullene fra 1944 til og med 1963. For disse årskullene opptjenes pensjonen helt eller delvis etter gamle regler i folketrygden. Det endelige forholdstallet fastsettes det året du fyller 61 år for hvert årskull.

Forholdstallet fastsettes av NAV.

Garantert pensjonsnivå

Ved full opptjening (30 år) og full deltid garanterer TKP en pensjon på minst 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt. Garantien gjelder samlet pensjon fra TKP og folketrygden ved alderspensjon.

Gjennomsnittlig stillingsprosent

En arbeidstaker kan ha varierende stillingsprosent i løpet av medlemstiden. Når pensjonen skal fastsettes, vil TKP beregne hva den gjennomsnittlige stillingsprosenten har vært. Ved ansettelse i mer enn 30 år er det årene med høyest stillingsprosent som teller.

Gradert pensjon

Gradert pensjon er delvis alderspensjon eller uførepensjon som utbetales når arbeidstaker ikke fratrer helt, men går ned i deltidsstilling.

Grunnbeløp

Trygdesystemet i Norge er bygd opp rundt et regulerbart grunnbeløp som benyttes ved fastsettelse av pensjonspoeng og beregning av pensjoner fra folketrygden. Det justeres av Stortinget i takt med lønnsveksten i samfunnet. Dette skal sikre at folketrygdens pensjonister får en inntektsutvikling på linje med de yrkesaktive.

Alle ytelser som beregnes ut fra grunnbeløpet, justeres hver gang dette blir endret. På NAV sine sider kan du finne gjeldende grunnbeløp.

Grunnpensjon

Grunnpensjon er en del av pensjonen fra folketrygden. Full grunnpensjon for pensjonister som ikke har ektefelle / samboer med egen inntekt eller pensjon, er lik grunnbeløpet. For de fleste andre er full grunnpensjon lik 85 prosent av G. For å få full grunnpensjon må man vanligvis ha vært bosatt i Norge i minst 40 år etter fylte 16 år.

G-regulering

Pensjonene og de oppsatte pensjonsrettighetene økes hvert år i takt med økningen i folketrygdens grunnbeløp. Dette skal sikre opprettholdelse av kjøpekraften og en inntektsutvikling på linje med de yrkesaktive.

Individuell garanti

Det gis en individuell garanti for rettigheter i tjenestepensjonsordningene for medlemmer som per 1. januar 2011 har 15 år eller mindre igjen til 67 år. Disse er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved fylte 67 år etter 30 års opptjeningstid.

K - O

Lønnsnedgang

Når et medlem har hatt høyere pensjonsgrunnlag enn på pensjoneringstidspunktet og dette ikke skyldes en alminnelig lønnsregulering, skal det høyere grunnlag gjelde for tiden før grunnlaget gikk ned, og det lavere grunnlag for resten av medlemstiden. Ved eventuell deltidsstilling er det pensjonsgrunnlaget ved full stilling som er avgjørende for sammenligningen.

Levealderjustering

Alderspensjonen fra både folketrygden og tjenestepensjonsordningen blir justert etter forventet levealder for ditt årskull. Alle som er født etter 1943 får alderspensjonen levealdersjustert. Dette betyr at hvert årskull må stå litt lenger i arbeid for å oppnå samme pensjon som før levealdersjusteringen ble innført.

Oppsatt pensjon

Med oppsatt pensjon mener vi retten til en fremtidig pensjonsutbetaling. Denne gis medlemmer som har vært med i TKP, men som har sluttet før de kunne få pensjon.

Du må ha vært medlem i offentlige pensjonsordninger i til sammen 3 år for å ha rett til oppsatt pensjon.

Overføringsavtalen – OFA

Mange skifter arbeidsgiver, og dermed pensjonsordning, flere ganger i løpet av sin yrkesaktive tid.

Det er inngått en avtale om overføring av offentlige tjenestepensjonsrettigheter, der blant andre Statens Pensjonskasse, KLP, Storebrand, Vital og de selvstendige pensjonskassene er avtaleparter.

Takket være denne overføringsavtalen taper du ikke pensjonsmessig på å skifte arbeidsgiver innen offentlig sektor.

På Statens pensjonskasse sine nettsider kan du se oversikt over hvilke pensjonsordninger som er med i Overføringsavtalen.

P - S

Pensjonistlønn

Alderspensjonister kan engasjeres på pensjonistvilkår etter avtale med arbeidsgiver, dersom dette er nedfelt i tariffavtalen. Arbeid på slike vilkår gir ikke rett til medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning og påvirker ikke pensjonen fra TKP. Timelønn er per 01-05-2018 kr. 201,- brutto per faktisk arbeidet time samt eventuelle tillegg. Spørsmål om denne ordningen må rettes til arbeidsgiver.

Pensjonsgivende tjenestetid

Pensjonsgivende tjenestetid er den medlemstid du har i pensjonsordningen. Det vil si den tiden det er betalt premie for.

For å få full pensjon må du ha opptjent en pensjonsgivende tjenestetid på 30 år og full deltid. Ved attføringspensjon og uførepensjon medregnes også tiden fram til aldersgrensen som pensjonsgivende tjenestetid.

Pensjonsgrunnlag

Pensjonsgrunnlaget er den faste lønnen og eventuelle pensjonsgivende tillegg. Overtid regnes ikke med i pensjonsgrunnlaget. Det tas hensyn til deltid. Lønn utover 12 G medregnes ikke.

Pensjonsgrad

Pensjonsgrad er den prosentandel av pensjonsgrunnlaget man benytter ved utregning av pensjon.

Pensjonspoeng

Pensjonspoeng brukes for å beregne tilleggspensjonen fra folketrygden. De fastsettes hvert år ut fra årsinntekten og gjennomsnittlig grunnbeløp for det samme året. Gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene utgjør sluttpoengtallet som brukes ved beregning av tilleggspensjon.

Samordning

Pensjonen fra TKP samordnes med ytelser fra folketrygden. Folketrygden utbetales alltid i sin helhet, slik at det er tjenestepensjonen som reduseres.

De offentlige tjenestepensjonene samordnes også med de andre pensjons- og trygdeytelsene som omfattes av samordningsloven, blant annet Pensjonstrygden for sjømenn, krigspensjon og yrkesskadetrygden.

Tjenestepensjonene samordnes også med andre offentlige tjenestepensjonsordninger som ikke går inn under overføringsavtalen, for eksempel Pensjonsordningen for folkevalgte.

Skjermingstillegg

Skjermingstillegget er et tillegg til alderspensjonen fra folketrygden for tidligere uførepensjonister født i perioden 1944-1951. Tillegget gir denne gruppen en delvis skjerming mot levealdersjusteringen av alderspensjonen.

Personer født i perioden 1944-1951 får skjermingstillegget som et tillegg til alderspensjonen dersom de mottar uførepensjon når de fyller 67 år, og alderspensjon i måneden etter at de fyller 67 år.

Sluttpoengtall

Poengtall er en faktor som brukes ved beregning av tilleggspensjon i folketrygden. Når du er medlem i folketrygden, opptjener du pensjonspoeng for hvert kalenderår du har en pensjonsgivende inntekt på mer enn et grunnbeløp (G). Poengtallet beregnes ved at den del av den pensjonsgivende inntekten din som overstiger grunnbeløpet, divideres med grunnbeløpet. Er grunnbeløpet endret i løpet av kalenderåret, skal det gjennomsnittlige grunnbeløpet legges til grunn. Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 høyeste poengtallene dine.

Stillingsprosent

Stillingsprosenten din finner du ved å ta arbeidstimer pr år / antall timer i et årsverk * 100.Ekstraarbeid med timelønn skal være medregnet, men overtid regnes ikke med.

Særtillegg

Ytelse som utgjør en del av pensjonen (minstepensjonen) fra folketrygden for dem som har opptjent liten eller ingen tilleggspensjon. Dette gjelder f.eks. hjemmeværende, de som kun har vært noen få år i arbeidslivet og deltidsansatte med lav lønn.

T – U

Tilleggspensjon

Ytelsen er i tillegg til grunnpensjonen en del av alders- og etterlattepensjonen fra folketrygden. Se også pensjonspoeng.

Tilleggslønn

Tilleggslønn kompenserer for ubekvem arbeidstid, og utbetales for enkelte yrkesgrupper i tillegg til hovedlønn.

Eksempler er lørdags- og søndagstillegg, samt kvelds- og nattillegg. Tilleggslønn er pensjonsgivende på lik linje med hovedlønnen.

Tilleggslønn skal fastsettes på årsbasis og utbetales med samme beløp hver måned. Det er bare faste varige tillegg som kan omgjøres til tilleggslønn. Tillegg som gis i forbindelse med ekstravakter faller derfor utenfor, og er ikke pensjonsgivende i TKP.

Uføregrad

Uførepensjonen fastsettes etter en uføregrad som svarer til den reduksjon av inntekt uførheten har medført. Som stillingsprosent før uførheten regnes stillingsprosent ved utløpet av siste kvartal før medlemmet ble ufør.

Medlem

Hvem omfattes av tjenestepensjon i TKP?

Alle ansatte i Trondheim kommune og ansatte i de virksomhetene som er tilknyttet Trondheim kommunale pensjonskasse. Det er arbeidsgiver som melder deg inn i TKPs pensjonsordning. 

Unntak:

Sykepleiere, leger, helsesøstre er medlem av KLP.
Lærere er medlem av Statens pensjonskasse.

Hva er du sikret?

Gjennom ditt medlemskap i tjenestepensjonsordningen i TKP har du en av Norges beste pensjonsordninger.

Ordningen sikrer deg og din nærmeste familie rett til pensjon ved pensjonsalder, uførhet og død.

Som hovedregel får du minst 66 % av din sluttlønn i samlet pensjon fra TKP og folketrygden. Dette gjelder hvis du tar ut full pensjon og har samlet medlemstid i offentlig sektor på minst 30 år og full deltid når du tar ut pensjonen. Og at du har nådd stillingens aldersgrense.

I tilfelle uførhet godskrives tjenestetid frem til det tidspunktet du når aldersgrensen for stillingen din.

Vilkår for medlemskap

Alle ansatte innenfor KS sitt tariffområde innmeldes i pensjonsordningen, uavhengig av hvor lite de jobber.

Se HTA Vedlegg 5 vedtekter for tjenestepensjonsordning - TPO kapittel 2 - Hvem pensjonsordningen omfatter

Har du jobbet hos flere arbeidsgivere?

Hver arbeidsgiver har sin egen pensjonsordning, også innen TKP. Hvis du har jobbet hos flere arbeidsgivere har du derfor vært medlem av flere tjenestepensjonsordninger.

Det er inngått en overføringsavtale mellom de forskjellige offentlige tjenestepensjonsordningene. Den går i korthet utpå at du får utbetalt din samlede pensjon fra den siste pensjonsordningen hvor du er medlem. De andre pensjonsordningene refunderer til den pensjonsordningen som utbetaler den samlede pensjonen.

Hvilken aldersgrense har du?

Aldersgrensen er 70 år med mindre det er fastsatt en særaldersgrense for stillingen. Du har anledning til å gå av ved fylte 67 år fordi dette er folketrygdens pensjonsalder, under forutsetning av uttak fra NAV:

Hvordan finner jeg ut hvilken aldersgrense som gjelder for meg?

Du kan se hvilken aldersgrense du er registrert med ved å se på oversikten over særaldersgrenser

I utgangspunktet skal man fratre med pensjon den dagen man når aldersgrensen for den stillingen man har. Arbeidstakere med særaldersgrenser under 67 å,r og som ikke har opptjent fulle pensjonsrettigheter, kan fortsette i stillingen til fylte 67 år dersom de ønsker det. Ønsker du å jobbe lenger enn det aldersgrensen tilsier må du og din arbeidsgiver komme til enighet om dette.

Du må da søke arbeidsgiver om å få stå i stillingen utover aldersgrensen. Søknaden blir innvilget for ett år av gangen. Slik ”utskutt tid” blir medregnet som pensjonsgivende medlemstid.

Hva skjer med medlemskapet ved sykdom eller permisjon?

Permisjon med lønn

Medlemskapet ditt fortsetter som tidligere.

Permisjon med delvis lønn

Medlemskapet ditt fortsetter, men med en stillingsprosent ut fra lønnen du får utbetalt.

Permisjon uten lønn

Du meldes ut av pensjonsordningen. Du er likevel risikodekket i inntil 2 år. Det betyr at er du sikret uførepensjon og dine etterlatte er sikret etterlattepensjon som om du ikke var utmeldt.

Ved avtalt permisjon uten lønn eller delvis med lønn kan du betale premien selv for et tidsrom av 2 år. I disse tilfellene er det viktig at du selv kontakter TKP innen 2 måneder etter permisjonens varighet og oppgir stillingsbrøk og lønn. Opplysningene må arbeidsgiver sende oss.

Sykdom

Dersom du blir syk skal du ikke utmeldes av TKPs tjenestepensjonsordning.

Er du fortsatt syk når sykepengene dine opphører må du sammen med arbeidsgiveren din sende inn en søknad om uførepensjon.

Har du fått innvilget delvis uførepensjon, skal du fortsette som vanlig medlem i reststillingen din. Dersom du begynner i deltidsjobb hos en annen arbeidsgiver, vil du ikke lenger være forsikret for reststillingen i TKP, men hos den nye arbeidsgiveren.

Hva skjer når du blir meldt ut av TKP sin pensjonsordning? 

Du vil motta et utmeldingsbrev fra TKP som viser din opptjening og rettigheter.

Når du utmeldes stopper opptjeningen av pensjonen, og du får rett til oppsatt pensjon hvis du har minst 3 års medlemstid til sammen i offentlig ordning.

Du er fortsatt forsikret ved eventuell uførhet/død i 14 dager etter at TKP har sendt deg et slikt pensjonsbevis. Hvis det ikke blir sendt er du fortsatt forsikret i inntil 2 måneder etter utmeldingen.

Du får pensjonsrettigheter ut i fra hvor mange år du har vært medlem. Hvis du senere blir innmeldt igjen bortfaller retten til oppsatt pensjon, og medlemstiden regnes med videre i din samlede pensjon.

En oppsatt pensjon tilsvarer begrepet ”fripolise” som benyttes i privat sektor. Offentlig sektor bruker oppsatt pensjon, og dette gir en mulig rett til utbetaling ved pensjonering.

Frivillig medlemskap og fortsettelsesforsikring?

Når du blir utmeldt av TKPs pensjonsordning vil du få tilsendt et utmeldingsbrev med informasjon om retten til fortsettelsesforsikring og frivillig medlemskap.

Du vil ikke motta informasjon om frivillig medlemskap/ fortsettelsesforsikring hvis du har delvis pensjon/permisjon. Du er likevel risikodekket ut fra din faste stilling, og har anledning til å stå som frivillig medlem for den del av stillingen du har permisjon fra.

Frivillig medlemskap

Ved avtalt permisjon uten lønn eller med delvis lønn har du anledning til å fortsette medlemskapet i TKP i inntil 2 år. I særlige tilfeller kan det også forlenges utover 2 år. Du må i tilfelle betale hele den ordinære års premie til TKP selv.

For å stå som frivillig medlem i permisjonstiden må du melde fra til TKP innen 2 måneder etter at permisjonen starter.

Fortsettelsesforsikring

Fortsettelsesforsikring er en forsikring med individuell premieberegning som du har rett til å tegne når du meldes ut av TKPs tjenestepensjonsordning.

For å tegne fortsettelsesforsikring må du melde fra til TKP innen 6 måneder etter at TKPs ansvar har falt bort.

Medlemsfordeler

Tjenestepensjon – trygghet for deg og dine.

Medlemmet opparbeider seg rett til Alderspensjon, Uførepensjon, Avtale festet pensjon og Etterlattepensjon.

Dersom du bytter jobb innenfor offentlig sektor blir pensjonen din beregnet som om all opptjening hadde skjedd i en ordning.

Pensjonspremie

Pensjonspremie

Pensjonspremien som skal innbetales til pensjonskassen, består hovedsakelig av to hovedelementer;

Normalpremien

Beregnes av pensjonskassens aktuar og vedtas av styret i god tid før et nytt år. Premien skal dekke både det som kalles forsikringsbare og ikke-forsikringsbare ytelser etter pensjonsplanen, og beregnes som en sats i forhold til pensjonsgrunnlaget (lønn). Premien tar hensyn til samordning med folketrygden etter gjeldende regelverk, og baserer seg på pensjonskassens spesifikke medlemsmasse.

Arbeidstakers andel av premieinnbetalingen på 2%, utgjør en del av normalpremien.

Reguleringspremien

Skal dekke oppreguleringen i løpet av året av opptjente pensjonsrettigheter og løpende pensjoner som følge av lønns- og G-vekst. Denne premien kan derfor først stadfestes etter at året lønns- og pensjonsoppgjør er i havn. Reguleringspremien fordeles ut fra det respektive foretakets andel av premiereservene i pensjonskassen.

Grunnlag for pensjonsberegning

Størrelsen på pensjonen er avhengig av fire forhold:

1. Pensjonsgivende tjenestetid

For å få rett til full pensjon, må du ha tjent opp full tjenestetid i pensjonsordningen på pensjoneringstidspunktet. Dette utgjør 30 år. Har du ikke full tjenestetid, avkortes pensjonen i forhold til antall år du har vært medlem. Har du vært medlem i f. eks. 22 år på det tidspunktet du når aldersgrensen/pensjonsalder og fratrer med rett til pensjon, blir pensjonen 22/30 av full pensjon.

Er den samlede tjenestetid lengre enn det som kreves for full pensjon medregnes bare 30 år. Hvis du har hatt perioder med deltid, blir det ved beregningen sett bort fra den overskytende tjenestetiden med lavest deltid. Fortsetter du i pensjonsberettiget stilling utover aldersgrensen, blir også denne tiden medregnet som pensjonsgivende.

Som medlemstid regnes også den tid du har ferie, permisjon med lønn, eller mottar attførings- eller uførepensjon. Ved dødsfall regnes tjenestetiden fram til aldersgrensen.

2. Pensjonsgrunnlag

Pensjonsgrunnlaget er som hovedregel sluttlønn. Lønn over 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden (12 G) tas det ikke hensyn til.

3. Deltid

Hvis du har jobbet varierende deltid i medlemstiden, beregnes gjennomsnittet av disse. Er medlemstiden mer enn 30 år, vil vi bruke de 30 beste årene ved gjennomsnittsberegningen.

Ved uførepensjon vil du få beregnet pensjonen ut fra det som gir høyest pensjon av den deltid som du har på uføretidspunktet, eller gjennomsnittlig deltidsprosent. Alderspensjon beregnes alltid på grunnlag av gjennomsnittlig deltidsprosent.

4. Samordning

Tjenestepensjonen skal samordnes med andre offentlige pensjons- eller trygdeytelser. Det foretas alltid samordning mellom tjenestepensjonen og folketrygdens ytelser. Unntaket er etterlattpensjon beregnet etter ”nettoregler”. Det er tjenestepensjonen som reduseres, og folketrygden utbetales i sin helhet

Regulering av pensjoner

Uføre- og ektefellepensjon til pensjonister yngre enn 67 år, og barnepensjon som utbetales fra pensjonsordningen, reguleres i takt med økningen av lønnsvekst, tilsvarende økningen i folketrygdens grunnbeløp (G).

Alderspensjon og AFP-pensjon reguleres med lønnsvekst minus 0,75%. Det er Stortinget som fastsetter denne økningen og den gjøres vanligvis gjeldende fra 1. mai hvert år. Så snart nytt grunnbeløp er kjent, vil pensjonene bli omregnet fra pensjonskassen.

Etterinnmelding

Er du uenig i din medlemstid/opptjeningstid i TKP og mener at du skulle hvert innmeldt på et tidligere tidspunkt enn det vi har registrert på deg må du kontakte din nåværende, eller tidligere arbeidsgiver.

 Det er arbeidsgiver som avgjør om du skal etterinnmeldes i pensjonskassen. Grunnen til dette er at det er arbeidsgiver som må betale for manglende innbetalt pensjonspremie (pr 01.01.2019 er denne på totalt 10,77% av lønn).

Spørsmål og svar

Alderspensjon 

Hvordan søker jeg om alderspensjon fra TKP?

Du må si opp din stilling hos arbeidsgiver. Søknadskjemaet for alderspensjon hos TKP finner du på vår nettside.Du bør søke ca. 3 måneder før ønsket uttak av pensjon.

Fra 67 år må du også søke om alderspensjon fra NAV/Folketrygden på eget søknadsskjema

Når bør jeg sende inn søknad om alderspensjon?

Du bør sende inn søknaden senest 3 måneder før du skal gå av med pensjon for å være sikker på å få utbetalt pensjon til riktig tid.

Når kan jeg gå av med alderspensjon?

Du kan gå av med alderspensjon når du fyller 67 år.

Har du en stilling med særaldersgrense 60 år, eller 65 år kan du gå av med alderspensjon når du når stillingens aldersgrense. Har du særaldersgrense kan du gå av inntil 3 år tidligere, hvis summen av din alder og tjenestetid utgjør til sammen 85 år på uttakstidspunktet. Ved fylte 67 år vil pensjonen din bli samordnet med Folketrygden.

Uttak av alderspensjon før fylte 67 år er det ikke et krav om at du må søke alderspensjon hos NAV/Folketrygden.

Må jeg søke om alderspensjon fra både TKP og NAV?

Hvis du skal ta ut alderspensjon fra TKP ved fylte 67 år, eller senere er det et krav om at du også søker alderspensjon hos folketrygden.

Fra fylte 62 år kan du søke om å ta ut alderspensjonen din fra Folketrygden. Ønsker du fortsatt å stå i 100% jobb, etter uttak fra Folketrygden trenger du ikke å søke TKP om uttak alderspensjon. Det er først ved fylte 67 år, at alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen vil bli samordnet.

Det er viktig å merke seg at ulikt uttak av alderspensjon fra Folketrygden og TKP etter fylte 67 år kan ha en negativ innvirkning på din alderspensjon fra TKP.

Hvor mye vil jeg få i alderspensjon?

Hvor mye du vil få utbetalt avhenger av 

  • antall medlemsår
  • stillingsprosenten
  • lønn
  • pensjonsgrad

Har du full opptjening (30 år) og jobbet i 100% stilling, så sier hovedregelen at du skal ha 66% av sluttlønnen din. I tillegg skal pensjonen din levealdersjusteres og samordnes med alderspensjonen din fra folketrygden fra fylte 67 år. Det vil si at folketrygdens alderspensjon utbetales i sin helhet, mens alderspensjonen fra TKP reduseres med et fradrag for folketrygdens utbetaling. Samlet alderspensjon skal likevel tilsvare opptjent pensjonsnivå.

Din Pensjon gir deg en indikasjon på hva du kan forvente å få i pensjon.

Kan jeg ha inntekt og jobb når jeg mottar alderspensjon fra TKP?

Både ja og nei.

Ja, får du utbetalt alderspensjon fra TKP kan du jobbe i privat sektor uten at pensjonen din blir redusert såfremt arbeidsgiver ikke har en offentlig tjenestepensjonsordning du innmeldes i.

Ja,du kan jobbe på pensjonistlønn/pensjonistvilkår. Innenfor offentlig sektor kan man jobbe på særskilte vilkår pensjonistlønn/pensjonistvilkår. Det forutsetter at arbeidsgiver har en tariffavtale som åpner opp for dette, samt at man da inngår en avtale om engasjement på pensjonistvilkår.

Det forutsetter at man blir avlønnet på en bestemt timesats. Fra 01.05.2019 var timesatsen 207,- kr.

Nei, Begynner du å jobbe i offentlig sektor og du innmeldes i en offentlig tjenestepensjonsordning, eller TKP, skal alderspensjonen din fra pensjonskassen reduseres i forhold til hvor stor stillingsandel du har.

Jeg er tidligere medlem i TKP. Har jeg krav på alderspensjon hos dere?

Har du 3 års medlemstid eller mer i den offentlige tjenestepensjonsordningen og det var hos TKP du var medlem sist, kan du søke om en oppsatt alderspensjon fra TKP ved stillingens aldersgrense, eller fra fylte 67 år dersom du mottar alderspensjon fra folketrygden.

Søknadsskjema finner du på vår nettside.

Får man feriepenger av alderspensjon?

Nei, du opptjener ikke feriepenger når du mottar alderspensjon. Du trekkes vanlig skatt ved utbetaling av alderspensjon i juni.

85 – årsregelen – hva er det?

Har du særaldersgrense (60 år eller 65 år kan du gå av med alderspensjon inntil 3 år tidligere hvis summen av din alder og tjenestetid er 85 år på uttakstidspunktet.

Aldersgrense – hva er det?

Aldersgrensen følger stillingen du er ansatt i og relatert til stillingens innhold. Stillingens aldersgrense sier noe om hva slags pensjonsrettigheter man har.

Arbeidstakere med særaldersgrense 60 år, eller 65 år som ikke har opptjent fulle pensjonsrettigheter kan fortsette i stilling til fylte 67 år.

Særaldersgrense – hva er det?

70 år er den vanligste aldersgrensen i tjenestepensjonsordningen i TKP.

I tillegg er det to særaldersgrenser 60 år og 65 år.

Med særaldersgrense menes andre aldersgrenser enn den generelle aldersgrensen på 70 år.

Pensjonsalder – hva er det?

Pensjonsalder er tidspunktet du tidligst kan gå av med alderspensjon og bestemmes ut i fra din stillings aldersgrense.

De fleste kan gå av ved fylte 67 år.

Regulering av pensjon – hva er det?

Hvert år, med virkning fra første mai reguleres (økes) alderspensjonen med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. Lønnsvekst tilsvarer økningen i folketrygdens grunnbeløp. Reguleringen gjennomføres vanligvis i forbindelse med pensjonsutbetalingen i juli og da med etterbetaling for mai og juni måned. 

Samordning – hva er det?

Samordning betyr at alderspensjonen fra TKP reduseres i forhold til utbetalt alderspensjon fra folketrygden (NAV). Folketrygdens alderspensjon reduseres ikke. Samlet alderspensjon skal likevel minimum tilsvare opptjent pensjonsnivå. Før 67 år samordnes ikke alderspensjonen fra TKP med fleksibel alderspensjon fra folketrygden. Mottar du andre pensjonsutbetalinger fra folketrygden før 67 år skal alderspensjonen fra TKP likevel samordnes med disse pensjonsytelsene.

Serviceberegning – hva er det?

En serviceberegning = En beregning av din fremtidige alderspensjon. 

Ønsker du å se hva du kan forvente å få i fremtidig pensjon kan du be om en serviceberegning fra TKP.

TKP ønsker da at du også innhenter en serviceberegning fra NAV (folketrygden).

Hva skjer med alderspensjonen fra folketrygden

For deg som er født i 1963 eller senere

Sivilstand har ingen betydning for deg som er født i 1963 eller senere. Det er fordi måten i opptjeningen i folketrygden har blitt helt endret og er helt uavhengig av sivilstand.  ikke har noen betydning lenger. måten du opptjener alderspensjon i folketrygden er blitt endret og er helt uavhengig av den sivilstatus.

For deg som er født før 1954

Imidlertid skjedde det ikke noen endring i opptjeningen for deg som er født før 1954. Det betyr at din alderspensjon fra folketrygden består av en grunnpensjon og en tilleggspensjon.

Grunnpensjonen blir redusert til 90 prosent av et grunnbeløp hvis du er gift eller samboer, mens grunnpensjonen er et helt grunnbeløp for de som er alene.

Tilleggspensjonen som du opparbeider deg gjennom et langt yrkesliv er derimot ikke påvirket av din sivilstand. Den er like stor enten du er alene, samboer eller gift.

Er du gift eller samboer og født i 1953 eller tidligere vil etter dette alderspensjonen din i folketrygden være 8 775 kroner lavere i året enn en som alene før levealdersjusteringen.

For deg som er født etter 1953 men før 1963

Du som er født i denne perioden har en alderspensjon som er sammensatt av både gammel og ny opptjening.

Du som er født i 1954 vil ha 90 prosent av gammel opptjening og 10 prosent av ny opptjening, mens du som er født i 1962 vil ha 10 prosent gammel opptjening og 90 prosent ny opptjening.

Det er fortsatt bare grunnpensjonen i den gamle opptjeningen som blir berørt av om du er gift, samboer eller alene.

Du som er født i 1962 og er gift eller samboer vil få en alderspensjon som er 826 kroner lavere i året enn om du hadde vært alene før levealdersjusteringen.

AFP – Avtalefestet pensjon

Hva er AFP?

Avtalefestet pensjon (AFP) er en førtidspensjonering som gir deg mulighet til å gå av helt eller delvis fra fylte 62 – 67 år. Ønsker du å gå av med delvis AFP må din arbeidsgiver godkjenne dette.

Er du mellom 62 og 65 år er det alltid folketrygdens regelverk og beregningsmåte som blir brukt ved utregningen av pensjonen. AFP utgjør like mye som din folketrygd ville utgjort dersom du hadde fortsatt i jobb til fylte 67 år. Du får også et AFP tillegg på kr 20 400 pr år.

Fra fylte 65 år kan du alternativt få pensjonen beregnet som en ordinær alderspensjon i offentlig tjenestepensjonsordning. Det betyr at fra 62 år er din AFP beregnet ut i fra folketrygdens data, men fra 65 år kan du få en vedtaksberegnet AFP også kalt alderspensjon fra TKP. Du velger selv hvilken du ønsker å benytte deg av.

Hvem kan ta ut AFP?

Vilkårene for å ta ut AFP er:

  • Du må være i lønnet arbeid frem til du går av med AFP.
  • Du må ha minst 10 år med opptjening av pensjonspoeng i folketrygden etter fylte 50 år.
  • Du må ha jobbet sammenhengende i 3 år i minimum 20 prosent stilling i offentlig sektor på det tidspunkt pensjonen tas ut.
  • I løpet av de 10 beste inntektsårene dine (etter 1967 og til og med året før du går av med pensjon), må du ha hatt en inntekt på minst 2 G (2 ganger folketrygdens grunnbeløp).
  • Når du tar ut pensjonen må du ha en årlig inntekt på minst 1 G (folketrygdens grunnbeløp).
  • Du må ha fylt 62 år og fratre med minst 10 prosent av full stilling.
  • Du kan ikke motta noen tjenestepensjon eller andre ytelser betalt av arbeidsgiver på uttakstidspunktet uten motsvarende arbeidsplikt. Du kan heller ikke kombinere AFP med andre ytelser fra folketrygden.
  • Du kan likevel få AFP hvis du har en delvis uførepensjon fra TKP. Dette gjelder også deg som på grunn av særaldersgrense har fått omregnet uførepensjonen til alderspensjon ved nådd aldersgrense jf. vedtektene punkt 10 tredje ledd, vedrørende de som får utbetalt ytelser fra folketrygden.
  • Skal du gå av med gradert AFP må arbeidsgiveren din godkjenne det.

Ved særaldersgrense på 65 år, kan pensjonen beregnes som tjenestepensjon fra 62 år, hvis alder og medlemstid til sammen er 85 år eller mer (85 års regelen).

Fra når kan jeg søke AFP?

Fra du er 62 til 65 år har du mulighet til å ta ut hel eller delvis AFP. Etter fylte 65 år kan din AFP omregnes til to ulike varianter AFP. Det ene er en Folketrygdberegnet AFP, det andre er en TKP beregnet AFP slik vi har beskrevet det i spørsmålet over.

Hvordan søker jeg AFP?

Du må kontakte arbeidsgiveren din. I TKP må du søke senest tre måneder før du kan tenke deg å gå av med AFP. Du kan tidligst gå av med AFP fra og med den første i måneden etter at du har fylt 62 år. Etter dette tidspunktet er det ingen krav til hvilken dato i måneden du ønsker å gå av med AFP, men det bør være i samråd med arbeidsgiver/nærmeste leder. Kontakt din leder når du har bestemt deg for å søke om AFP. Vær oppmerksom på at du ikke kan søke om offentlig AFP i nettjenesten Din pensjon.

Hvis du vil søke om hel AFP trenger du derimot ikke samtykke fra arbeidsgiver/leder.

Kan jeg ta ut hel eller delvis AFP?

  • Ja du kan ta ut både hel og delvis AFP. Velger du å ta ut hel AFP vil du få utbetalt AFP-pensjon fra oss frem til du fyller 67 år.
  • Du kan også velge å gå av delvis med AFP. Dette forutsetter imidlertid at arbeidsgiveren din godkjenner det. Dette vil være avhengig av om det er praktisk mulig å gjennomføre det på arbeidsplassen din. AFP-graden beregnes ut i fra din forventede fremtidige inntekt. Det er derfor viktig at du oppgir denne så nøyaktig som mulig når du søker om AFP. 

Kan arbeidsgiver kreve at jeg tar ut AFP?

Hvis arbeidsgiver tilbyr deg en førtidspensjon/gavepensjon kan det stilles betingelser.

Men du kan jo bare takke nei til dette og jobbe videre. Du kan ikke pålegges og ta ut AFP eller alderspensjon, det er en selvstendig rettighet som du har.

Jeg har særaldersgrense, hvilke regler gjelder da for meg ved uttak av AFP?

Har du særaldersgrense 60 år eller 65 år vil du ha akkurat de samme reglene som ved ordinær AFP 62 år, men som et alternativ til AFP vil man kunne få regnet ut en alderspensjon fra TKP beregnet etter pensjonsordningens regler.  Dersom beregningen er bedre enn AFP vil du kunne benytte deg av den. Er summen av din alder og medlemstid i offentlig tjenestepensjonsordning 85 eller høyere vil du kunne få beregnet alderspensjonen inntil 3 år før særaldersgrensen inntreffer.

Hva er AFP-reglene i aldersgruppen 62 år til 65 år?

Mellom 62 og 65 år er AFP-pensjonen din kun basert på opptjeningen i folketrygden. Størrelsen på din AFP frem til 65 år vil derfor som hovedregel svare til den alderspensjonen du ville fått fra folketrygden fra fylte 67 år, dersom du hadde fortsatt å jobbe i stillingen din frem til fylte 67 år. I tillegg til dette får du et AFP-tillegg, en tilleggsytelse på 1 700 kroner per måned.

Pensjonen beregnes av folketrygden, men utbetales av TKP. Det er imidlertid arbeidsgiveren din som dekker hele utgiften knyttet til din AFP.

Hva er AFP-reglene i aldersgruppen 65 til 67 år?

AFP etter fylte 65 år blir enten beregnet på bakgrunn av opptjeningen din i folketrygden eller i tjenestepensjonsordningen. Hvilken ordning som gir høyest pensjon varierer fra person til person. Du vil automatisk få utbetalt den pensjonen som gir deg høyest pensjon før skatt. Pensjonen vil bli utbetalt av oss.

Du trenger ikke å foreta deg noe i forhold til oss i forkant av at du fyller 65 med mindre du vurderer å jobbe ved siden av.

Hvor mye får jeg i AFP?

Dersom du slutter helt og skal ha full AFP gjelder følgende:

Fra 62 til 65 år er det folketrygdens regelverk og beregningsmåte som bestemmer hvor stor din AFP blir. Den består av 2 deler:

  • Del en utgjør den alderspensjonen du ville ha fått fra folketrygden dersom du hadde fortsatt i stillingen frem til fylte 67 år.
  • Del to er et AFP-tillegg på kr 20 400 per år.

AFP kan likevel ikke overstige 70 prosent av din tidligere samlede arbeidsinntekt.

Fra 65 til 67 år beregnes AFP som en ordinær alderspensjon fra pensjonskassen. Full pensjon er i utgangspunktet 66 prosent av pensjonsgrunnlaget (pensjonsgrunnlaget beregnes ut fra din lønn ved fratreden). Er medlemstiden kortere enn 30 år, eller hvis du tidligere har arbeidet deltid blir pensjonen redusert i forhold til dette. Hvis du oppfyller vilkårene som gjelder for AFP fra 62 til 65 år skal pensjonen fra 65 år likevel ikke være mindre enn AFP fra 62 til 65 år.

Hva skjer når du fyller 67 år?

Når du fyller 67 år vil alderspensjonen din fra oss kombineres med alderspensjonen fra folketrygden. Du vil da motta deler av pensjonen din fra oss og deler av pensjonen din fra folketrygden. Hvor mye av dette som utbetales av oss og hvor mye som utbetales fra folketrygden er lovbestemt og regulert i samordningsloven, en felles lov for alle offentlige pensjonsordninger.

Hos oss skjer denne overgangen automatisk. Til folketrygden må du sende inn søknad om alderspensjon. Dette finner du på nettsidene til NAV: Slik søker du om alderspensjon. Link til NAV.

AFP-tillegget ditt på 1 700 kroner faller bort når du fyller 67 år slik at pensjonen i noen tilfeller kan bli lavere ved overgang til alderspensjon.

Kan AFP kombineres med andre pensjonsytelser?

AFP kan ikke kombineres med andre ytelser fra folketrygden som arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, alderspensjon eller etterlattepensjon. Har du derimot en uførepensjon kun fra pensjonskassen vil du kunne kombinere delvis uførepensjon med AFP.

Hvor mye kan jeg tjene ved siden av?

Du kan tjene inntil 15 000 kroner mer per år enn hva du har oppgitt som fremtidig inntekt uten at pensjonen blir redusert.

Når du søker om AFP må du oppgi fremtidige inntekt. Har inntekten vært større enn hva du har oppgitt skal pensjonen reduseres bare hvis du har tjent 15 000 kroner eller mer per år.

Hvis du vurderer å jobbe ved siden av, er det viktig å være klar over at de to forskjellige beregningene gir deg ulike muligheter til å ha inntekt ved siden av. Dette kan bety at det ikke nødvendigvis er den pensjonsberegningen som gir det høyeste pensjonsbeløpet som er den beregningen som passer deg best. Skal du ha inntekt og ønsker å velge den pensjonsberegningen som passer deg best, er det viktig at du melder fra til oss om ditt valg før du fyller 65 år og vi vil endre det automatiske valget.

Får du en folketrygdberegnet AFP, er det viktig å være klar over at vi hvert år foretar et etteroppgjør. Det er derfor viktig at du oppgir din forventede inntekt så nøyaktig som mulig når du søker om AFP, og melder fra om inntektsendringer. Vi vil da justere din pensjonsutbetaling.

Etteroppgjør AFP - hva er det?

Etteroppgjøret omfatter alle som har AFP fra 62 til 65 år, samt de som har AFP fra 65 til 67 år beregnet etter folketrygdens regler. I etteroppgjøret sammenligner vi oppgitte inntektsopplysninger i din søknad mot inntektsopplysninger TKP har mottatt fra NAV.

Hvis inntektsopplysningene stemmer overens har du fått utbetalt riktig pensjon. Dersom det er avvik, har du mottatt for mye eller for lite AFP fra TKP, og vi skal da kreve tilbake eller etterbetale pensjon. Skattetrekk vil også bli korrigert, i henhold til skatteetatens regler. I tilfelle krav eller etterbetaling vil du få brev fra TKP med nærmere informasjon.

Hvem får etteroppgjør i forbindelse med AFP?

Alle som har mottatt AFP fra TKP (beregnet etter folketrygdens regler) og samtidig hatt inntekt ved siden av pensjonen, omfattes av etteroppgjøret. Det er bare de som har fått for mye eller for lite AFP som vil motta brev om etteroppgjør. Har du ikke hatt inntekt ved siden av AFP (beregnet etter folketrygdens regler) blir det heller ikke foretatt noe etteroppgjør.

Hvilke inntekter påvirker etteroppgjøret?

Pensjonsgivende inntekt som fremkommer på skattemeldingen inngår i TKP sitt etteroppgjør for AFP. Derfor vil arbeidsinntekt fra privat og offentlig virksomhet, styrehonorar, honorar for tillitsverv, samt feriepenger fra arbeid du har utført etter uttak av hel eller delvis AFP legges til grunn for etteroppgjøret.

Kapitalinntekter og inntekt opptjent før uttak av AFP (blant annet feriepenger), holdes utenfor etteroppgjøret.

Uførepensjon

Hvordan søker jeg om uførepensjon fra TKP?

Du må kontakte din leder når du skal søke om uførepensjon. I tillegg skal du ha mottatt brev med informasjon om opphør av sykelønn vedlagt et opplysningsskjema. Opplysningsskjemaet må fylles ut og sendes inn for at din søknad skal kunne behandles. Når alle opplysninger er mottatt og søknaden kan behandles vil du få tilsendt informasjonsbrev med kopi av søknaden din.

Hva kreves for å få uførepensjon fra TKP?

Det er et vilkår at inntektsevnen din er nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte i en slik grad at du ikke kan fortsette i din vanlige stilling og heller ikke kan skaffe deg annet høvelig arbeid. Ved vurdering av om det foreligger sykdom gjelder det samme sykdomsbegrepet som i folketrygden.

Inntektstapet må være på minst 20 prosent, men det er ikke noe krav om at uførheten må være varig for å få uførepensjon fra TKP.

Hva er minste uføregrad?

Minste uføregrad i TKP er 20 prosent og beregnes i forhold til inntektsbortfall/inntektstap som følge av uførheten. I folketrygden (NAV) er vilkåret 50 prosent uføregrad for å få rett på ytelser. Derfor kan du få uførepensjon fra TKP selv om du ikke får ytelser fra NAV.

Hvordan beregnes uføregraden?

Uføregraden beregnes ved å sammenligne inntektsevnen din før og etter uførhet. Med inntektsevne menes evnen du har til å utføre inntektsgivende arbeid.

Krever TKP legeerklæring ved søknad om uførepensjon?

I utgangspunktet trenger vi ikke legeerklæring, men dersom uføregraden din er mindre enn 50 prosent og du ikke har krav på uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger fra NAV må vi likevel ha legeerklæring. Det er også andre årsaker til at vi trenger legeerklæring, men i alle disse tilfellene vil du få beskjed. Legeerklæringen får du tilsendt fra TKP for å ta med til behandlende lege.

Når bør jeg sende inn søknad om uførepensjon?

Du bør sende inn søknad senest 3 måneder før sykepengerettighetene dine opphører for å være sikker på å få utbetalt pensjon til riktig tid.

Må jeg søke både hos TKP og NAV?

Hvis du fyller vilkårene for å søke om uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden (NAV) krever vi at du søker begge steder. Dersom din uføregrad er mindre enn 50 prosent og du ikke har krav på ytelser fra NAV trenger du bare å søke hos oss. 

Hva skjer hvis jeg får avslag på søknad om uføretrygd/arbeidsavklaringspenger fra NAV?

Får du avslag i folketrygden (NAV) på søknad om arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, og redusert inntektsevne (uføregrad) som følge av sykdom, skade eller lyte er 50 prosent eller mer, får du også få avslag i TKP. Skyldes avslag at redusert inntektsevne (uføregrad) er lavere enn 50 prosent kan du likevel få uførepensjon fra TKP dersom redusert inntektsevne (uføregrad) er 20 prosent eller høyere.

Hvordan beregnes uførepensjonen?

Beregning av uførepensjon avhenger av om du har uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden (NAV) eller ikke. Følgende faktorer spiller også inn:

  • Pensjonsgrunnlaget
  • Medlemstiden du ville kunne opptjent i offentlige tjenestepensjonsordninger frem til din stillings aldersgrense (maksimalt frem til 67 år)
  • Uføregraden
  • Om du har barn under 18 år

Tar vi utgangspunkt i 100 prosent arbeidsuførhet skal uføretrygden/arbeidsavklaringspengene fra NAV dekke 66 prosent av tidligere inntekt. Tillegget du får fra TKP utgjør 3 prosent av ditt pensjonsgrunnlag opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. På toppen av dette kommer et kronetillegg som utgjør 25 prosent av grunnbeløpet. Tillegget kan likevel ikke være høyere enn 6 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt.

Har du et høyere pensjonsgrunnlag enn 6 ganger folketrygdens grunnbeløp får du 69 prosent av den delen av pensjonsgrunnlaget som ligger mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet. Uførepensjonen reduseres dersom medlemstiden er mindre enn 30 år, eller hvis uføregraden din er lavere enn 100 prosent.

Er uføregraden din så lav at du ikke har krav på uføretrygd/arbeidsavklaringspenger fra NAV (uføregrad lavere enn 50 prosent), er uførepensjonen fra TKP 69 prosent av pensjonsgrunnlaget pluss kronetillegget på 25 prosent av G. Tillegget kan fortsatt ikke være høyere enn 6 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt.

Et barnetillegg utgjør 4 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Har du flere barn under 18 år kan sum barnetillegg ikke overstige 12 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp.

Samordnes uførepensjonen fra TKP med uføretrygden/arbeidsavklaringspengene fra NAV?

Nei, uførepensjon fra TKP samordnes ikke mot uføretrygd/arbeidsavklaringspenger fra folketrygden (NAV), men uførepensjonen skal fortsatt samordnes med andre samordningspliktige ytelser fra folketrygden som alderspensjon eller etterlattepensjon.

Når går uførepensjonen over til alderspensjon?

Ved stillingens aldersgrense, eller senest ved 67 år omregner TKP din uførepensjon til en alderspensjon.

Jeg har blitt friskere og kan jobbe mer enn tidligere. Hvem skal ha beskjed?

Du må gi beskjed både til TKP og NAV hvis inntekten din endrer seg som følge av at du nå jobber mer enn før. Du beholder uføregraden du fikk innvilget så lenge uførevedtaket gjelder, men pensjonen blir imidlertid redusert hvis/når inntekten overstiger inntektsgrensen som ble fastsatt da du ble innvilget uførepensjonen.

Skulle du på ny bli nødt til å redusere inntekten/jobbe mindre som følge av uførhet må du gi oss beskjed. Uførepensjonen skal da justeres på nytt i forhold til din nye inntekt og uførevedtak.

Hvis du er friskmeldt og skal tilbake i full jobb må du også gi beskjed både til TKP og NAV. Det er ikke nok å gi beskjed til NAV og arbeidsgiver.

Jeg har sluttet med nattevakter av helsemessige årsaker. Kan jeg søke om uførepensjon på grunn av redusert inntekt?

Du kan søke om uførepensjon fra TKP hvis du av medisinske årsaker må slutte med nattevakter og inntektstapet er 20 prosent eller mer i forhold til tidligere inntekt. I slike tilfeller er vi avhengige av legeerklæring i tillegg til søknad om uførepensjon siden folketrygden (NAV) ikke dekker slikt inntektsbortfall.

Kan jeg søke AFP når jeg har delvis uførepensjon?

Ja, du kan søke om AFP for din aktive stillingsandel selv om du har delvis uførepensjon fra TKP. 

Jeg har tidligere vært medlem i TKP og har AAP fra NAV. Har jeg rett til uførepensjon fra TKP?

Nei, hvis du har arbeidsavklaringspenger fra folketrygden (NAV) har du ikke rett til uførepensjon fra TKP.

Jeg har tidligere vært medlem i TKP og har uføretrygd fra NAV. Har jeg rett til uførepensjon fra TKP?

Ja, som tidligere medlem kan du ha rett til uførepensjon fra TKP dersom du har uføretrygd fra folketrygden (NAV). Kontakt TKP for å få tilsendt søknadsskjema for uførepensjon.

Hvor mye kan jeg tjene ved siden av uførepensjonen fra TKP?

Når du innvilges uførepensjon fra TKP fastsettes en inntektsgrense som bestemmer hvor mye du kan tjene ved siden av uten at pensjonen skal reduseres. Overstiger inntekten denne grensen vil pensjonen bli redusert, men en kombinasjon av inntekt og uførepensjon er alltid høyere enn bare uførepensjon.

Fastsettelse av inntektsgrense og eventuell justering underveis avhenger av flere faktorer, men i hovedsak går TKP ut fra din egen antakelse om fremtidig arbeidsinntekt etter uførhet.

NB! Husk at det er ulike regler for inntekt ved siden av uførepensjon i folketrygden (NAV) og i TKP. 

Vil det lønne seg å jobbe når jeg har uførepensjon?

Ja, en kombinasjon av inntekt og uførepensjon er alltid høyere enn bare uførepensjon. Selv om du får redusert uførepensjonen når du jobber mer enn inntektsgrensen får du i sum mer utbetalt.

Er du 50 prosent eller mer arbeidsufør og mottar uføretrygd fra folketrygden (NAV) har du en friinntekt på 0,4 ganger folketrygdens grunnbeløp. Denne friinntekten er lagt til ved beregning av inntektsgrensen din. Har du arbeidsavklaringspenger, eller ingen ytelse i folketrygden, har du heller ingen slik friinntekt.

Hvis inntekten din utgjør mer enn 80 prosent av den samlede inntekten du hadde før du ble arbeidsufør vil du ikke lenger ha krav på uførepensjon fra TKP.

Inntektsgrense - hva er det og hvordan beregnes den?

Inntektsgrense er et beløp som sier hvor mye du kan tjene før uførepensjonen fra TKP blir redusert. Inntektsgrensen fastsettes individuelt ved innvilgelse av midlertidig eller varig uførepensjon og fremgår derfor av vedtaksbrevet du har fått fra TKP. Er du 50 prosent arbeidsufør kan du ha en arbeidsinntekt som tilsvarer 50 prosent av tidligere inntekt uten at uførepensjonen fra TKP skal reduseres. Tjener du mer enn inntektsgrensen beregner TKP et fradrag for den delen av inntekten som overstiger inntektsgrensen.

Arbeidsinntekten min overstiger inntektsgrensen - hva nå?

Uføregraden din forblir uforandret selv om uførepensjonen (utbetalingen) reduseres. Blir din fremtidige arbeidsinntekt på nytt lavere enn inntektsgrensen økes uførepensjonen igjen. Husk å gi TKP beskjed når inntekten din endrer seg.

Blir uføregraden redusert hvis jeg jobber for mye?

Nei, uføregraden din forblir uforandret, men uførepensjonen (utbetalingen) reduseres. Tjener du mer enn inntektsgrensen beregner TKP et fradrag bare for den delen av inntekten som overstiger inntektsgrensen.

Hva skjer hvis jeg får for mye eller for lite utbetalt i uførepensjon?

For mye utbetalt uførepensjon kreves tilbakebetalt, og for lite utbetalt uførepensjon får du etterbetalt.

Annen inntekt - hva er det?

Annen inntekt er all arbeidsinntekt som ikke er pensjonsgivende i TKP, eksempelvis:

  • inntekt fra stillinger i offentlig sektor som ikke er pensjonsgivende i TKP
  • inntekt fra private arbeidsforhold og som selvstendig næringsdrivende
  • inntekt i form av ulike honorarer
  • tillegg i lønnen din som ikke er pensjonsgivende i TKP

Ytelser fra NAV som holdes utenfor etteroppgjøret er blant annet arbeidsavklaringspenger, uføretrygd samt stønad til enslig mor eller far. 

Skatt på uførepensjon - hvor mye skal trekkes?

Fra 01.01.2015 skattlegges uførepensjon som vanlig lønn. Sjekk med skatteetaten om du bør få nytt skattekort siden uførepensjonen er lavere enn tidligere lønn.

Etteroppgjør for uførepensjon - hva er det?

Etter hvert utbetalingsår med uførepensjon gjennomfører TKP etteroppgjør. I forbindelse med etteroppgjøret sammenligner vi oppgitte inntektsopplysninger i din søknad mot inntektsopplysninger TKP har innhentet fra skatteetaten.

Hvis inntektsopplysningene stemmer overens har du fått utbetalt riktig pensjon. Dersom du har mottatt for mye eller for lite uførepensjon fra TKP, vil vi kreve tilbake eller etterbetale uførepensjon. I tilfelle krav eller etterbetaling vil du få brev fra TKP med nærmere informasjon.

Etteroppgjøret gjennomføres etter at skatteoppgjøret for fjoråret er klart. TKP mottar opplysninger fra NAV i løpet av høsten.

Hvem får etteroppgjør i forbindelse med uførepensjon?

Alle som har mottatt uførepensjon fra TKP forrige år og samtidig hatt inntekt ved siden av pensjonen omfattes av etteroppgjøret, men det er bare de som har fått for mye eller for lite uførepensjon som vil motta brev om etteroppgjør. Har du ikke hatt inntekt ved siden av uførepensjonen blir det heller ikke foretatt noe etteroppgjør.

Har du mottatt brev fra TKP vedrørende etteroppgjør?

TKP vil først sende brev til dere som har fått for mye/for lite utbetalt uførepensjon med et foreløpig beregnet etteroppgjør. Hvis du har mottatt et krav fra oss, har du mulighet til å påpeke eventuelle feil, eller dokumentere inntekt som skal være unntatt fra etteroppgjøret. Dette kan for eksempel være kapitalinntekter, eller inntekt opptjent før innvilgelse av uførepensjonen.

Etterlattepensjon

Hvem har krav på etterlattepensjon?

Det finne to typer etterlattepensjon: Ektefellepensjon og barnepensjon.

Ektefellepensjon utbetales til gjenlevende ektefelle eller registrert partner. I noen tilfeller kan også fraskilt ektefelle ha krav på pensjon (se eget spørsmål). Dersom man gifter seg på nytt, opphører pensjonsutbetalingen.

Barnepensjon utbetales til gjenlevende barn under 20 år. TKP kan tilstå barnepensjon også til stebarn og pleiebarn som avdøde forsørget.

Hvordan søker jeg om etterlattepensjon fra TKP?

Når en ansatt dør vil nærmeste leder på arbeidsstedet sende melding til personalavdelingen på arbeidsplassen. Personalavdelingen videresender melding til Sykehuspartner som igjen sender søknadsskjema til TKP. Etterlatte trenger derfor ikke å søke om pensjon fra TKP selv fordi dette ivaretas av arbeidsgiver.

Når en pensjonsmottaker dør vil TKP få beskjed fra folketrygden (NAV), og pensjonskassen vil selv ta kontakt med de etterlatte i forbindelse med søknad om etterlattepensjon.

Fra når utbetales etterlattepensjon?

Ektefellepensjon og barnepensjon utbetales fra og med den måned medlemmet dør.

Hvordan beregnes ektefellepensjonen?

Ektefellepensjon kan beregnes på 2 måter:

9 prosent:

Full årlig ektefellepensjon skal som hovedregel utgjøre 9 prosent av avdødes lønn. Er den avdødes medlemstid 30 år eller mer ytes det full nettopensjon, er den mindre reduseres pensjonsutbetalingen.

Dersom avdøde mottok avtalefestet pensjon (AFP) eller alderspensjon, legges den faktiske medlemstiden til grunn ved beregningen. Hvis ikke regnes medlemstid som om avdøde hadde fortsatt i stillingen frem til pensjonsalder.

 39,6 prosent:

Når den gjenlevende ektefellen er født før 01.juli 1950, og avdøde ble medlem i pensjonsordningen første gang før 1.juli 2000, ytes det ektefellepensjon etter denne bestemmelsen. Det samme gjelder når gjenlevende ektefelle er født før 1.januar 1955, og den avdøde ble medlem av pensjonsordningen første gang 1.oktober 1976, og ekteskapet ble inngått før 1.januar 2010. Full årlig ektefellepensjon skal utgjøre 39,6 prosent av lønnen til avdøde.

Samboere har ikke rett på ektefellepensjon.

Hvor lenge utbetales ektefellepensjon?

Ektefellepensjon er en livsvarig ytelse.

Den vil imidlertid opphøre hvis gjenlevende ektefelle inngår et nytt ekteskap. Skulle dette nye ekteskapet oppløses ved død eller skilsmisse, vil pensjonen igjen begynne å løpe. Når en ektefellepensjon er opphørt på grunn av nytt ekteskap, kan TKP bestemme at vedkommende skal få sin pensjon helt eller delvis tilbake, dersom ektefellene ikke samlet har tilstrekkelige eksistensmidler.

Hvordan beregnes barnepensjonen?

Barnepensjon utgjør 15 % av avdødes lønn (lønn på over 12 G regnes ikke med), frem til barnet fyller 20 år. Barnepensjonen vil bli forholdsmessig avkortet om avdøde ikke ville hatt mulighet til å oppnå 30 års medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning.

Dersom avdøde ville hatt mulighet til å oppnå samlet 25 års medlemskap vil barnepensjonen utgjøre 25/30 av full barnepensjon.

Hvor lenge utbetales barnepensjon?

Barnepensjon løper til utgangen av den måned barnet fyller 20 år. Barnepensjon etter medlem som er død før 1.januar 2001 løper likevel bare til utløpet av den måned barnet fyller 18 år. TKP kan tilstå hel eller delvis pensjon inntil 21 års alder, dersom hensynet til barnets utdanning rimeliggjør det, og barnet ikke har midler til å forsørge seg selv.

Avdøde og jeg var skilt. Har jeg likevel krav på etterlattepensjon fra TKP?

Du beholder retten til etterlattepensjon hvis ekteskapet varte i minst 10 år før dere ble skilt, og du hadde fylt 45 år ved skilsmissen. Videre må du ikke ha fraskrevet deg retten til etterlattepensjon ved skilsmissen.

Har du inngått nytt ekteskap før din tidligere ektefelle døde har du derimot ikke rett til etterlattepensjon etter avdøde. Avdøde må også ha vært medlem i TKP før skilsmissen.

Hva skjer hvis avdøde mottok pensjon fra TKP?

Hvis avdøde mottok pensjon fra pensjonskassen, det vil si enten alderspensjon, uførepensjon eller etterlattepensjon, vil denne løpe ut måneden etter dødsmåneden.

Alderspensjon og uførepensjon løper ytterligere 1 måned dersom avdøde etterlater seg ektefelle, registrert partner eller pensjonsberettiget barn.

Kan etterlattepensjon fra TKP kombineres med andre pensjonsytelser?

Andre ytelser fra NAV eller offentlige pensjonsordninger vil ofte påvirke beregningen av din etterlattepensjon.

Dersom du mottar etterlattepensjon fra TKP, og får innvilget en annen ytelse (for eksempel uføre- eller alderspensjon) fra NAV eller annen pensjonsordning, er det derfor viktig at du melder fra til TKP. Vi vil da vurdere om dette påvirker pensjonsutbetalingen din, og eventuelt korrigere denne. Dette for å unngå krav i etterkant.

Nytt fra TKP

Adresseendring

Ved adresseendring HUSK også å melde fra til Folkeregisteret.

TKP henter sine adresser fra Folkeregisteret. Er ikke den "nye" adressen din registrert der, vil den bli overskrevet ved en adressevask.

Derfor er det svært viktig at du også melder i fra til Folkeregisteret om adresseendring.

Kurs

TKP tilbyr følgende kurs til våre medlemmer;

  • Seniorkurs
  • Generelt om offentlig tjenestepensjon
  • Skredderskydde kurs
  • Personlig rådgivning

Er du interessert i et av disse tilbudene, ta kontakt her.

Lån og forsikring

Nye medlemsfordeler - gode tilbud på boliglån og skadeforsikring

Trondheim kommunale pensjonskasse kan nå tilby konkurransedyktige boliglån og skadeforsikring gjennom et samarbeid mellom Pensjonskasseforeningen og Storebrand. Tilbudet gjelder for våre rettighetshavere, det vil si deg som er eller har vært medlem i pensjonskassen samt dere som mottar pensjon fra oss.

For å søke om lån/kjøpe forsikring, gå til www.storebrand.no/privat/partner/pensjonskasseforeningen for ytterligere informasjon og kontaktopplysninger.

Alle henvendelser om lån og forsikring må gjøres direkte til Storebrand gjennom kontaktopplysningene du finner ved å klikke på linken over.

Om oss

Årsrapporter

Årsrapport 2014

Årsrapport 2015

Årsrapport 2016

Årsrapport 2017 

Årsrapport 2018 

Vedtekter

TKP-Vedtekter

Opplysningsplikt

Som medlem er du forpliktet til å gi TKP de opplysningene som er nødvendige for vår saksbehandling. Dette gjelder også endringer i arbeidssituasjon, sykdomsforløp eller endringer i ytelse fra en annen pensjons- eller trygdeordning.

Brudd på opplysningsplikten kan medføre at pensjonsbeløpet blir krevd tilbakebetalt.

 Åpningstider og kontaktinformasjon

Vårt sentralbord (telefon 905 15 125), er betjent mandag til fredag kl 08.00-15.30. Vi kan også treffes på e-post: tkp@trondheim.kommune.no

NB! Ikke send personopplysninger i e-post. 

Adresse: Kjøpmannsgata 32, 7011 Trondheim

 TKP

Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP) ble etablert i 1913, og er en selvstendig juridisk enhet under tilsyn av Finanstilsynet.

Styret i TKP (oppnevnt av Trondheim bystyre)

Leder: Ida Espolin Johnson
Nestleder: Geir Waage
Medlem: Ragnar Torvik
Medlem: Kjersti Aas
Medlem: Svein Sivertsen

Oppnevnt av arbeidstakerorganisasjonene:

Medlem:          Roger Mogseth
Medlem:          Kristin Sæther

Adm. direktør i TKP:

Helge Rudi

 Arbeidsgivere

Enheter med aktive medlemmer:

  • Trondheim kommune inkludert folkevalgte
  • Personellservice Trøndelag
  • Olavsfestdagene i Trondheim
  • Pensjonistenes Fellesorganisasjon Trondheim
  • Stiftelsen Kong Carl Johans arbeidsstiftelse
  • Trondheim Parkering KF
  • Stavne arbeid og kompetanse KF
  • Trondheim Havn IKS
  • Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
  • Midt-Norge 110-sentral IKS
  • Trondheim Kino AS
  • Kunsthall Trondheim AS
  • Kirkelig Fellesråd i Trondheim
  • Stiftelsen Trondhjems Hospital
  • Olavshallen AS
  • TRV Gruppen AS
  • Trondheim Renholdsverk AS
  • Retura TRV AS
  • Trondheim kommunale pensjonskasse

Enheter med kun oppsatte rettigheter og/eller pensjonister:

  • Statkraft AS
  • Statkraft Energi AS
  • Trønderenergi Nett AS
  • Statkraft Varme AS
  • BUF-etat Region Midt-Norge (tidligere ansatte i Trondheim kommune)
  • Trondhjems Asylselskap
  • Berg Barnehage    
  • Svartlamoen Boligstiftelse
 Utbetaling

Pensjonene utbetales den 12. i hver måned eller siste virkedag før helg. Pengene overføres direkte til din bankkonto.

Det trekkes forskuddsskatt i 11 måneder – desember er en trekkfri måned. Dersom beløpet gjelder etterbetaling, trekkes det skatt selv om utbetalingen skjer i desember.

Våre medarbeidere

Helge Rudi
Administrerende direktør

Roger Skjelsvik
Finanscontroller

Magne Slørdahl
Eiendomsforvalter

Asbjørg Husby
Regnskapssjef

Cato Westad
Investeringssjef

Kjell Johansen
Porteføljeforvalter

Ken Wenes
Avdelingsleder

Janne Øien
Rådgiver

Renate Søbstad Strand
Rådgiver

Audhild Fandin
Rådgiver

Birgit Kvamme
Rådgiver

Bjørn Tore Johnsen

Synnøve Antonsen

Sekretær

Hege Langrød
Sekretær

Linker

Folketrygdloven

Samordningsloven

Personopplysningsloven

NAV

Skatteetaten

Personvernerklæring

Personvernerklæringen følger bestemmelsene i lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). Med personopplysning forstås opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson.

Informasjon om behandling av personopplysninger

Vi innhenter opplysninger om deg som medlem i offentlige tjenestepensjonsordninger fra følgende offentlige og private institusjoner:

Fra din arbeidsgiver innhenter vi opplysning om navn, adresse, lønn og stillingsstørrelse. Formålet er kundeadministrasjon og gjennomføring av pensjonsavtalen som din arbeidsgiver har tegnet for deg i TKP. Behandlingsgrunnlaget vårt er å oppfylle en avtale som du er part i, og vi lagrer personopplysningene dine så lenge du mottar pensjonsutbetaling eller har rettigheter i ditt medlemskap hos oss.

Fra NAV innhenter vi folketrygdopplysninger for å samordne tjenestepensjonen din i TKP med Folketrygden og for å simulere forventet pensjonsutbetaling dersom du ber oss om det. Behandlingsgrunnlaget vårt er å oppfylle en avtale som du er part i, og lagringsperioden er så lenge du mottar pensjonsutbetaling eller har rettigheter i ditt medlemskap hos oss.

Fra andre pensjonsleverandører, innhenter vi opplysninger om pensjonsrettigheter som du har opptjent hos disse, for å medregne all medlemstid. Behandlingsgrunnlaget vårt er å oppfylle en avtale som du er part i, og opplysningene om pensjonsrettighetene dine lagres så lenge du mottar pensjonsutbetaling eller har rettigheter i ditt medlemskap hos oss.

Fra din fastlege, sykehus mv. innhenter vi helseopplysninger etter skriftlig samtykke fra deg for å vurdere søknad om uførepensjon. Behandlingsgrunnlaget vårt er å oppfylle en avtale som du er part i, samt at vi innhenter samtykke i tråd med personvernforordningens artikkel 9. Helseopplysningene dine lagres frem til alderspensjon utbetales.

Fra Skatteetaten innhenter vi skatteopplysninger, ettersom dette er nødvendig for å foreta korrekt skattetrekk i pensjon. Det innhentes også inntektsopplysninger for å sammenligne innberettet lønn og faktisk lønn i forbindelse med etteroppgjør. Behandlingsgrunnlaget vårt er å oppfylle en avtale som du er part i. Inntektsopplysningene lagres så lenge du har pensjonsutbetaling eller har pensjonsrettigheter i ditt medlemskap. Skatteopplysningene lagres i tråd med regnskapsloven og arkivloven.

Fra Folkeregisteret innhenter vi adresseopplysninger. Formålet er ajourhold av kontaktopplysninger for å gi informasjon om rettighetene dine i tråd med ditt medlemskap. Behandlingsgrunnlaget vårt er at vi har en berettiget interesse i behandlingen, og vi lagrer adresseopplysningene dine så lenge du mottar pensjonsutbetaling eller har rettigheter i ditt medlemskap.

I tilfeller der vi innhenter informasjon om deg fra andre utover hva som er angitt i denne personvernerklæringen, vil du bli informert om dette. Unntak fra dette gjelder der innsamlingen av opplysningene uttrykkelig er fastsatt i lov, varsling er umulig eller uforholdsmessig vanskelig eller du allerede kjenner til at vi henter inn informasjonen og hva vi skal bruke denne til.

Dersom personopplysninger som er nødvendig for å oppfylle en avtale du er part i ikke gis til oss, er det ikke sikkert vi vil ha mulighet til å oppfylle våre forpliktelser.

Dine rettigheter

Innsyn

Du har rett til å få informasjon om hvilke personopplysninger vi behandler og hvordan vi behandler dem. Det er viktig at opplysningene vi har om deg er riktige og at de er nødvendige for å iverksette avtalen vi har inngått og gi deg god service.

Retting

Du kan kreve at vi korrigerer personopplysninger som er feil eller unøyaktige. Korrigeringer skal gjøres så snart som mulig.

Sletting

Opplysninger skal slettes når de ikke er lenger nødvendig for å oppnå formålet med behandlingen. Det samme gjelder om et samtykke er trukket tilbake og det ikke finnes et annet rettslig grunnlag for behandlingen. Sletting skal også skje når den registrerte har fremsatt en berettiget innsigelse, og dersom behandlingen er ulovlig.

Sletteplikten gjelder ikke når opplysninger er nødvendig for å oppfylle en rettslig forpliktelse.

Det samme gjelder i tilfeller der det foreligger arkivformål i allmennhetens interesse, historisk forskning eller statistiske formål, forutsatt at sletting vil gjøre det umulig eller i alvorlig grad hindre at formålet med behandlingen oppnås.

Begrensing av behandling av personopplysninger

Du kan ha krav på begrensning av behandling av personopplysninger, som innebærer at vi ikke vil behandle personopplysningene dine utover å lagre dem. Dette kan for eksempel være;

hvis du mener personopplysningene er unøyaktige, kan behandlingen begrenses i en periode slik at TKP kan kontrollere om personopplysningene er riktige

behandlingen er ulovlig, men du motsetter seg sletting og krever isteden at de kun lagres

TKP trenger ikke lenger opplysningene til formålet med behandlingen, men du har behov for opplysningene for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare et rettskrav og ønsker derfor at de lagres

du har protestert på behandlingen og avventer tilbakemelding på klagen

Dataportabilitet

Du har rett til å få dine personopplysninger hos oss overført til deg selv eller til en tredjepart i et maskinlesbart format dersom

  • behandlingen baserer seg på samtykke,
  • behandlingen baserer seg på en avtale, og
  • behandlingen utføres automatisk

Innsigelsesrett

Du har rett til å protestere mot behandling der personopplysninger brukes for å ivareta en oppgave for samfunnets interesse, utøve offentlig myndighet, ivareta dine interesser. Brukes personopplysningene i forbindelse med direkte markedsføring kan du protestere mot behandlingen slik at behandlingen opphører.

Samtykke

Vi innhenter som hovedregel kun samtykke for behandling av personopplysninger dersom vi ikke har andre behandlingsgrunnlag, og dette vil alltid være frivillig.

Tilbaketrekking av tidligere gitt samtykke

Du kan når som helst trekke tilbake eventuelle samtykker du har avgitt i forbindelse med vår behandling av dine personopplysninger uten at det har konsekvenser for din rett på pensjonsutbetalinger. Dette kan gjøres ved å kontakte TKP på tkp@trondheim.kommune.no eller ringe oss på 90 51 51 25.

Automatiserte avgjørelser

TKP foretar ikke automatiserte avgjørelser av dine personopplysninger.

Tidsfrister

Krav og forespørsler vedrørende dine personopplysninger besvares av Trondheim kommunale pensjonskasse senest innen 2 uker.

Utlevering av personopplysninger til andre

TKP overfører personopplysninger til andre offentlige tjenestepensjonsordninger som du har medlemskap i (for eksempel statens pensjonskasse, KLP eller andre pensjonskasser). Vi overfører også personopplysninger til Nav. Personopplysningene overføres til disse for å kunne foreta samordning og refusjon av pensjoner etter samordningsloven og overføringsavtalen (avtale om overføring og samordning av pensjonsrettigheter).

Databehandlere

TKP bruker databehandlere til å samle inn, lagre eller på annen måte behandle personopplysninger på våre vegne. Vi benytter oss av databehandlere gjennom IT-systemer, til aktuarberegninger, saksbehandling og kredittvurdering ved lånesøknader. 

I slike tilfeller har vi inngått avtaler for å ivareta dine rettigheter etter denne erklæringen og personvernregelverket, samt informasjonssikkerheten i alle ledd av behandlingen. 

Ansvar

Behandlingsansvarlig er Trondheim kommunale pensjonskasse ved administrerende direktør.

Ved spørsmål kan TKP kontaktes:

Trondheim kommunale pensjonskasse (org nr 975 729 192)

Kjøpmannsgata 32 , 7011 Trondheim

e-post: tkp@trondheim.kommune.no   

Telefon: 905 15 125

Du har klagerett til Datatilsynet for all vår behandling av dine personopplysninger. Datatilsynet kan kontaktes på postkasse@datatilsynet.no eller telefon 22 39 69 00. Nærmere beskrivelse finnes her.

Kontaktinfo

Sist oppdatert: 20.11.2019

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne? (ikke skriv personlig informasjon)


Din tilbakemelding blir ikke besvart. Hvis du behøver hjelp, vennligst benytt en av våre kanaler for kontakt.

A03-P1-EPI004