Sykepleier, Trygghetspatruljen

Fra det enkle til det akutte

Trygghetspatruljen rykker ut på alarmer fra personer som har behov for akutt helsehjelp hjemme. Synne og kollegene løser alt fra enkle til mer alvorlige oppdrag. De vet aldri om arbeidsdagen blir rolig eller ikke, eller hva de vil møte på.

- Alarmene kan handle om mye forskjellig, som å hjelpe noen på do eller en som har falt og slått seg, eller bare prate med noen som trenger det. Jeg har ikke opplevd det, men kolleger har vært på hjertestans og lignende.

Vet ikke alltid hva vi kommer til

Tjenesten benyttes av rundt 5000 personer i Trondheim, og er tilgjengelig hele døgnet. Patruljen har maks 30 minutters utrykningstid. Det første Synne og kollegene gjør når de får en alarm, er å forsøke å komme i kontakt med personen som har utløst den.

- Pasientene har en boks hjemme som vi snakker gjennom, og som de kan svare oss i. Vi ringer dem også på telefon. Hvis ikke de svarer, kaller vi det en taus alarm. Da drar vi ut til pasienten uten å vite hva vi kommer til.

Velferdsteknologi er trygghet

De fleste personene som bruker trygghetsalarm er femti-seksti år eller eldre. Pasientenes sykdomsbilde varierer veldig, og flere bruker også andre typer velferdsteknologi.

- En del av pasientene våre er demente, og de har gjerne trygghetsalarm kombinert med døralarm eller gps. Døralarmer varsler oss dersom pasienten går ut. Da er det ut og finne vedkommende; få hen hjem igjen. Pasienter med epilepsi har trygghetsalarm kombinert med egne epilepsialarmer. Hvis alarm-sensoren registrerer mye bevegelse, sender den en alarm til oss. Så rykker vi ut for å hjelpe.

Bryter seg inn hvis det trengs

Jobben i Trygghetspatruljen innebærer regelmessig samarbeid med pårørende, og andre etater, som fastlege, legevakt, politi og alarmsentralen 113.

- Hvis vi får taus alarm, eller hvis det er feil med nøkkelen til inngangsdøra, må vi bruke politiet for å komme oss inn til pasienten. Får vi ikke kontakt må vi bryte oss inn. Det hender at pasienten har kommet borti alarmknappen i søvne. Men, vi må rykke ut uansett, og vi gjør det som trengs. Hvis det plutselig er noe, da må vi være der.

Traineeprogram for nyutdannede sykepleiere

Synne deltar i et toårig traineeprogram for nyutdannede sykepleiere. Hun er i kommunens første trainee-kull, sammen med elleve andre kandidater.

- Vi bytter enhet og fagområde hvert halvår. Samlet skal vi innom totalt fire enheter. Jeg var i hjemmetjenesten og ved Enhet for psykisk helse og rus før jeg kom til Trygghetspatruljen.

Som sykepleier kan man velge flere ulike faglige retninger, og det er ikke alltid så lett å vite hvor man passer best. En fordel med traineeprogrammet er at man får teste forskjellige arbeidshverdager.

- Jeg søkte på programmet for å få erfaring fra mange fagområder. Så langt har programmet gjort meg mer klar over hva jeg vil jobbe med, forteller Synne.

Mentorordning og kompetansedager

I tillegg til rullering av arbeidssted, får traineene tilbud om felles, månedlige kompetansedager med faglig påfyll. De får også en egen mentor som følger dem opp de to årene de er del av programmet.

- På kompetansedagene får vi komme med ønsker til oppfølging. Vi deler også erfaringer om hva vi syns funker bra og ikke. Dagene gir oss innblikk i de ulike områdene i kommunen, det er nyttig.

Traineene har fast ansettelse i kommunen, men stillingen er ikke låst eller forpliktet til en spesifikk enhet.

- Hvor jeg ender til slutt gjenstår å se, men underveis i løpet har jeg fått bekreftet hva jeg trives best med, og det er i hjemmetjenesten. Jeg liker veldig godt den måten å jobbe på. Dette med å følge opp pasienter over tid.

Noen setter dypere spor

I jobben som sykepleier kommer man ekstra tett på mennesker i en sårbar livssituasjon. Det krever en stor respekt for det de står i. Alle pasienter skal få hjelp, uansett humør eller dagsform.

- Vi møter alle pasienter med den samme innstillingen. Er pasienten dement må man vite at adferden skyldes sykdommen, og ikke personligheten deres. Det er ikke alltid så lett å huske på, når man står midt i en situasjon, men det er veldig viktig.

Som ellers i livet, er det er noen Synne husker bedre enn andre.

- Jeg har noen pasienter som har satt spor. I hjemmetjenesten hadde jeg en pasient som jeg så til nesten daglig og som jeg ble godt kjent med. Det er en fin del av jobben, den relasjonen man får til dem man hjelper.

Synnes råd for å lykkes og trives som sykepleier

Man bør:

• Like å hjelpe andre mennesker
• Være interessert i kroppen og i sykdommer
• Kunne gjøre kliniske vurderinger
• Kunne lese mennesker og sette seg inn i andres situasjon
• Kommunisere godt med pasienter og pårørende, og få dem til å føle seg trygge
• Klare å holde seg trygg og rolig utad, selv når det er kritisk og det koker innvendig
• Kunne samarbeide med andre, og stole på kollegene sine
• Klare å dele tanker og følelser etter å ha stått i tøffe situasjoner. Debrief er viktig.
• Være løsningsorientert. Det trengs for å kunne løse enhver situasjon så godt som mulig.

Del erfaringer for bedre arbeidsmiljø

Også Synne merker problemene med bemanning og sykepleierdekning i sin arbeidshverdag. Hun ser samtidig noen løsninger som kan gjøre situasjonen bedre.

- Det er ingen hemmelighet at det er sykepleiermangel, men det er noen enheter eller avdelinger som har mange sykepleiere, mens andre har få. Jeg tenker kommunen kunne vært tjent med at enhetene blir flinkere til å dele erfaringer og å lære av hverandre, også innad i enheter.

Kollegastøtte gjør forskjellen

Sykepleiere kan møte på tøffe situasjoner på jobb, og god kollegastøtte kan gjøre forskjellen på om man blir i jobben eller ikke.

- Godt arbeidsmiljø er svært viktig i denne jobben. For å stå i den. Alle tunge situasjoner blir lettere hvis man har gode kolleger i ryggen. Hvis man kan ha det artig etterpå, eller kan lufte ut. Det bidrar til at man ikke bærer jobben med seg hjem, selv om det også skjer noen ganger, forteller Synne.

Kan du beskrive Trondheim kommune som arbeidsgiver?

- Da må jeg ta utgangspunkt i de enhetene jeg har vært hos. Der har fellesnevneren vært gode kolleger, og at det er lav bemanning. Følelsen av at man skulle hatt flere hender på jobb. Må jeg velge tre beskrivende ord, blir det "Lærerikt, utfordringer, artig jobb".