FAKTAARK 33: Kornkråke

Vi har et spesielt ansvar for å ta vare på kornkråka. Kornkråka er en av identitetsbærerne for Trondheim by og er ellers en sjeldenhet i Norge.

Sist oppdatert: 21.11.2022

 

Kornkrake Foto: Einar-Kongshaug
Kornkråke. Foto: Einar Kongshaug

Innhold:

 

Kornkråka er en sårbar sjeldenhet

Kornkråke er etter den nye rødlisten vurdert til “sårbar” (VU), noe som er en forverring fra forrige rødliste (2015) da den var oppført som nær truet (NT). Dette skyldes at norsk bestand har et lite antall reproduserende individer og at den er relativt isolert fra andre større bestander i naboland.

Hekkende bestander av kornkråke er fordelt på fire hovedområder: Trondheim, Rogaland, Mjøstraktene og Horten i Vestfold, hvorav Trondheim og Rogaland har de største bestandene. I tillegg har kornkråka også gjort spredte hekkeforsøk utenom hovedområdene.

Trondheim kommune har drøyt 30 % av den totale nasjonale bestanden av kornkråke og har derfor et spesielt ansvar for å ta vare på denne arten.

Artsdatabanken oppgir flere mulige påvirkningsfaktorer. Som kolonihekker er bestanden av kornkråke svært sårbar for ødeleggelse av hekkeplasser. Kommunen vurderer utbygging av beiteområder som en påvirkningsfaktor. Man kan heller ikke se bort fra at enkelte individer blir skutt (forveksling med kråke eller ravn).

Til innhold

Biologi og forekomst

Med sitt blanke svarte nebb med grått hudparti ved nebbrota og svart fjærdrakt med glans i blått og purpur, er kornkråka lik en smokingkledd spradebass med kvit snipp. Kornkråka er stivpyntet alle dager hele året til alle anledninger. Her har du å gjøre med en skikkelig gentleman, en sjeldenhet, "en trondhjemmer som ingen annen".

Kornkråka kom til byen i 1972 og etablerte seg på Brøset ved Reitgjerdet. Fortsatt oppholder mesteparten av bestanden seg i de østre bydelene der favorittstedene er Østmarka, Tunga, Jakobsli, Charlottenlund og Festningen.

I perioden 1991 til 2001 var hekkebestanden i Trondheim økende, med et toppår i 2001 på 310 hekkende par. I årene etter var det en svak nedgang i hekkebestanden fram til 2008, da det skjedde en dramatisk nedgang. I 2011 var hekkebestanden redusert med mer enn 40 % i forhold til toppåret i 2001. Nedgangen fortsatte fram til 2014 da det var 76 par hekkende kornkråker igjen i kommunen. Etter den tid har hekkebestanden økt litt igjen til over 120 par i 2020.

Antall hekkende kornkråkepar i Trondheim i perioden 1971-2020.
Antall hekkende kornkråkepar i Trondheim i perioden 1971-2020.
Det har vært årlige tellinger siden 2011.

De fleste kornkråkekoloniene i Trondheim har hatt fast tilhold over lang tid, mens andre har flyttet mye rundt, sannsynligvis på grunn av menneskelige inngrep ved hogst av hekketrær og andre stressende tiltak. Trondheims bestand av kornkråke regnes for å ha fast tilholdssted her, men merket ungfugl kan trekke ut og er gjenfunnet så langt av sted som på Færøyene og Island.

Kornkråke Foto: Einar Kongshaug
Kornkråker. Foto: Einar Kongshaug

Til innhold

Fakta om kornkråka

Kornkråka (Corvus frugilagus) er en av åtte forskjellig kråkefugler som finnes i Norge og i Trondheim: nøttekråke (en sjeldenhet som også de seinere år har hekket i Trondheim og er sterkt knyttet til sembrafuru), kråke, skjære, lavskrike, nøtteskrike, kaie, ravn og kornkråke. Voksen fugl er mellom 45 og 50 cm lang og veier mellom 400 og 500 g. Fuglen kan bli over 10 år gammel. Kornkråka lever i faste parforhold og hekker i kolonier.

Kornkråka er ”alteter” og den spiser korn, meitemark, fugleegg og avfall. En kan ofte se flokker på søppelfyllinger, langs veikanter og utenfor gatekjøkken og bensinstasjoner på jakt etter mat. Vår og høst sees den i kulturlandskapet på leiting etter meitemark, innsekter, korn og andre kulturvekster. Om kvelden overnatter de gjerne i store høye trær, gjerne furuer.

Kornkråka etablerer reirene i kolonier i mars. Rugingen begynner gjerne i månedsskiftet mars/april. Rugetiden er opp til 20 dager. Ungene forlater reiret først etter 4 - 5 uker, gjerne sist i mai og først i juni. Ungene holder sammen med foreldre i 5 – 6 uker etter at de forlater reiret. Kornkråka regnes som en av de mest intelligente og lærenemme av fuglene.

Kornkråke Foto: Einar Kongshaug
Kornkråka er en sjeldenhet, en del av bybildet vi bør være stolte av!
Foto: Einar Kongshaug

Til innhold

Fredningsbestemmelser og tiltak

I hekketiden kan kornkråkekoloniene oppfattes som støyende, fuglene kan også gjøre skade. Flere oppfatter dette som et problem. Hva som oppfattes som problem, er gjerne svært forskjellig. Ofte er det én eller noen få personer som får et negativt inntrykk av ulike forhold. Dette blir gjerne et diskusjonstema, og den negative oppmerksomheten sprer om seg til flere og får et sterkere rotfeste.

Kornkråker Foto: Einar Kongshaug
Kornkråker. Foto: Einar Kongshaug

Ifølge forvaltningsprinsippet i naturmangfoldloven § 15 går det fram at unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir skal unngås og at høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov.

Kommunen kan med hjemmel i viltforskriften § 3-5 a gi tillatelse til tiltak mot kornkråke som gjør skade dersom vilkårene i § 3-3 er oppfylt. Dette er for skade av vesentlig økonomisk betydning på hus, hage, åker, plante- og frøkultur.

Det kan også gis tillatelse til tiltak dersom dette er av sanitære eller helsemessige årsaker.

Kornkråker Foto: Einar Kongshau
Kornkråke. Foto: Einar Kongshaug

Ut fra kommunens ansvar for kornkråka er det sannsynligvis ikke aktuelt å gi tillatelse til tiltak i hekketida. Det mest aktuelle tidspunkt er å gjøre tiltak i mars når kornkråkene etablere nye reir. Fjerning av reir under bygging kan være et tiltak slik at de vil prøve å finne andre reirplasser. Andre tiltak kan være å plassere forstyrrende elementer i trær, som vimpel og flagrende plastbånd.

Tiltak må avklares med Klima- og miljøenheten i Trondheim kommune,
telefon 72 54 25 50.

Til innhold

Mer informasjon om kornkråke

Gå til toppen

arrow_upward
A03-P1-EPI006