Veileder til aktsomhetskart klimarelatert risiko

Veileder til aktsomhetskart klimarelatert risiko

Under Trondheim kommunes avanserte kart ligger en karttype som heter "Aktsomhetskart klimarelatert risiko".  Det viser arealer som kan være utsatt for naturfare knyttet til nåværende og fremtidig klima. Kartet er begrenset til hendelser knyttet til havstigning, og økt nedbør, snøsmelting samt regn vinterstid. Det er ikke angitt områder som kan være utsatt for tørke eller sterk vind. Dataene i kartet er hentet fra nasjonale karttjenester og utdypet med kommunens egne data, kommentert/referert under omtalen av det enkelte kartlag.

Kartet er tenkt som et hjelpemiddel for arealplanlegging, byggesaksbehandling og ulike prosjekteringsoppgaver. Kartet skal gi informasjon om det kan forekomme flomfare,  høyt havnivå og bølgepåvirkning, eller ras og skred i bratt terreng. Kartet angir ikke eksakte avgrensninger eller størrelser på eventuell fare. De ulike temaene  har ulike begrensninger i detaljeringsgrad som både skyldes grunnlagsdata og analysemetoder. Det er utarbeidet et eget aktsomhetskart for kvikkleireskred og områder med marin leire.

Det er planlegger/utbyggers oppgave å vurdere risiko og  hensyn til aktuelle farer. Trondheim kommune forventer at risikovurderingene er i tråd med anbefalingene nedenfor.

Høye utslippscenario (RCP 8.5) fra nasjonale klimaframskrivninger for 100 år fram i tid skal legges til grunn for vurderinger av klimarelatert risiko ved planforslag og søknad om tiltak etter PBL 20-1 a,d,j,k,l. Overordnede planer må hensynta risiko i et enda lengre tidsperspektiv.  Potensiell samvirkning mellom forskjellige klimahendelser skal vurderes.

Flom

Kartlaget “FlomAktsomhet VWS fra NVE” viser NVEs kartlegging av aktsomhetsområder for flom knyttet til vassdrag, på oversiktsnivå. NVE oppgir at aktsomhetskartet er basert på en metode, som tilsier at kartet alene ikke er egnet til bruk i reguleringsplanarbeid eller for å vurdere flomsikker utbygging i henhold til kravene i TEK17 § 7-2. Datagrunnlag og bruksområde for kartet er nærmere beskrevet på NVEs nettsider.

Kartlaget “Flomsoner fra NVE” er et faresonekart for flom. Det viser hvilke områder som blir oversvømt ved flommer med ulikt gjentaksintervall. Oversikt over kartlagte vassdragsstrekninger finner en i NVE Atlas og i faresonekartoversikten for de enkelte kommunene. I Trondheim er det  nedre del av Nidelva og Gaula som  ble kartlagt i 2001. (Merk at Gaula ligger under Melhus kommune i faresonekartoversikten) .

Flomsonekartlegging av Nidelva dekker strekningen fra fjorden til Lerøya nedenfor Nedre Leirfoss.

Flomsonekartene viser elvas utbredelse ved 10-, 20-, 50-, 100-, 200- og 500-årsflom. Beregningene er basert på dagens havnivåer, slik at forventet havstignings innvirkning på vannstand i Nidelva og Gaula er ikke inkludert. Beregningene er også basert på foreldet nedbørsstatistikk og uten klimapåslag. Konsekvensene vist på dette kartet er derfor mindre enn konsekvensene vi kan forvente framover.

NVE starter i 2023 et arbeid med å oppdatere flomsonekart i Trondheim basert på nye forutsetninger. I påvente av oppdaterte kart anbefaler NVE at man øker dagens anslag for flomvannføring i Trøndelag med 20% i større nedbørfelt langs kysten og i nedbørfelt der maksimal eller tilnærmet maksimal vannføring skjer om høsten i dagens klima. http://publikasjoner.nve.no/rapport/2016/rapport2016_81.pdf

Kartlaget Flomveier TK viser de veger vannet vil ta på overflaten ved ekstreme avrenningshendelser (forårsaket av regn og/eller snøsmelting). I disse situasjonene har ikke det normale avrenningssystemet (rør, bekkeløp med mer) tilstrekkelig kapasitet til å håndtere vannmengden.

Kartet viser potensielle flomveier, kalt dreneringslinjer, og områder der vann potensielt kan stue seg opp, kalt forsenkninger. Kartet viser resultatet av en terrenganalyse foretatt ved bruk av programvaren SCALGO Live. Grunnlaget er nasjonal detaljert høydemodell med DTM 1. Fire ulike symboler er vist i kartet:

  • Uten korreksjoner viser dreneringslinjer slik de vil gå dersom all transport av vann må skje på overflaten. Dette illustrerer en situasjon hvor bekkelukkinger, kulverter, stikkrenner mm har overskredet kapasiteten, eller hvis inntakene er tett med kvist, søppel, is eller lignende.

  • Korreksjoner viser de bekkelukninger, kulverter og stikkledninger som er medtatt i analysen. Korreksjoner er tegnet som en rett linje mellom inntak og utløp, og trenger derfor ikke å vise korrekt trase for rørene.

  • Med korreksjoner viser dreneringslinjer slik de vil gå dersom bekkelukninger, kulverter og stikkrenner fungerer etter hensikten.

  • Forsenkninger viser områder der det kan bli stående vann. Dette kan oppstå hvis etablert drenering (sluk, drensledninger, bekkelukninger med mer) eller naturlig drenering (infiltrasjon) av en eller annen grunn ikke fungerer.

Dreneringslinjer og korreksjoner er tegnet med en total bredde på 10 m. Den øvre avgrensningen tilsvarer at man har et felt ovenfor som kan bidra med vann som er 5 ha (tilsvarer 0,05 km2) eller større. Forsenkninger som vises på kartet er avgrenset ved en vanndybde på 10 cm eller dypere.

Kartet viser mulig fare og skal benyttes for å utløse videre utredning av tema. Utbredelse i terrenget må vurderes nærmere i hvert enkelt tilfelle. Det presiseres at det er en rekke faktorer som ikke er inkludert i utarbeidelsen av kartet, men som vil påvirke dannelse av og størrelsen på en flomvei. Dette gjelder for eksempel terrenghelling, eksisterende lednings- og drenssystemer og arealbruk.

Kontaktinformasjon for temaet flom i aktsomhetskartet:
Kommunalteknikk, avdeling VAR utvikling og forvaltning
e-post: ,
telefon: 97 99 62 24

Skred

Risikovurdering for  skred i bratt terreng skal vurderes etter NVEs Veileder - Sikkerhet mot skred i bratt terreng - Kartlegging av skredfare i reguleringsplan og byggesak

Snøskred

NVE har publisert nytt aktsomhetskart for snøskred  i 2023. Det angir aktsomhetsområder for snøskred med og uten effekt av skog som kan motvirke snøskred. Kartene er utviklet for å kunne avklare om sikkerhet for ny bebyggelse tilfredsstiller kravene i byggteknisk forskrift (TEK17). Når en vurderer behovet for utredning av skredfare, må en også legge historiske skredhendelser til grunn.

For sikkerhetsklassene S1 og S2 i byggteknisk forskrift kan en bruke S2-kartene med og uten skogeffekt. Bruk av kartet med skogeffekt forutsetter at en tar grep for å sikre effekten av skog i aktuelle løsneområder. Dette kan være ved privat avtale, vernskogforskrift eller at skogen blir regulert i plan. Skog med betydning for skredfaren ligger inne her som eget kartlag.

Aktsomhetskartet for sikkerhetsklasse S3 består av en kombinasjon av Aktsomhetskart for snøskred fra 2010 i og Aktsomhetskart uten skog fra 2023.

Les mer om aktsomhetskart for snøskred på NVE sine sider.

Kartlaget  Jord og flomskred  er hentet fra NVEs kartlag jord- og flomskred. Kartlaget dekker skredtypene jordskred og små og mellomstore flomskred. Kartet dekker ikke kvikkleireskred, små utglidninger og store flomskred i slake elveløp.

Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har utarbeidet det landsdekkende kartet på oppdrag fra NVE. Kartet ble utarbeidet i 2014. Kartlaget viser aktsomhetsområde for både løsne- og utløpsområder. NVEs kartbase kan skille mellom potensielle løsne- og utløpsområder og har utdypende informasjon om størrelse på potensielle flomskred.

Kartlaget Steinsprang viser potensielle løsne- og utløpsområder for steinsprang. Kartet er først og fremst et hjelpemiddel for videre vurdering av skredfare. Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har utarbeidet det landsdekkende kartet på oppdrag fra NVE. Kartet er utarbeidet i 2009 og dekker skredtypene steinsprang og steinskred. Kartet dekker ikke fjellskred.  NVE er i ferd med å revidere kartet og Trondheim kommune vil hente inn oppdatert kart når dette foreligger. Vi anbefaler at du sjekker NVEs temakart for eventuelle nye kart om nye versjoner finnes

Kontaktinformasjon for temaet ras og skred i bratt terreng i aktsomhetskartet:
Kommunalteknikk, avdeling Geoteknikk
e-post: ,
telefon: 97 99 62 24

Stormflo, havnivåstigning og bølgepåvirkning

Kartlag for stormflo, havnivåstigning og bølgepåvirkning viser områder som vil være påvirket av stormflo og bølger for år 2050, 2100 og 2150 med forventet havnivåstigning. Kartlaget er et resultat av beregninger av bølgepåvirkning sammenfattet i rapporten Bølgepåvirkning Trøndelag 

Havnivåstigning

Forventet havnivåstigning i Trondheim fram mot 2100 er relativt liten og er ikke forventet å utgjøre en stor risiko alene. For år 2050 og 2100 er de mest oppdaterte regionale tallene for havnivåstigning fra Simpson et al (2015) "Sea Level Change for Norway. Past and Present Observations and Projections to 2100" lagt til grunn, som også ligger til grunn for Kartverkets nettside for vannstand - Sehavnivå.no.  

Nye beregninger for havnivåstigning globalt viser imidlertid at verdier for 2150 (1,88m) har økt, men disse er usikre. Miljødirektoratet koordinerer arbeidet med nytt nasjonalt kunnskapsgrunnlag. Resultater fra dette arbeidet skal foreligge i 2023. Fram til oppdaterte regionale tall foreligger, anses likevel det globale estimatet som det beste estimatet for havnivåstigning fram til 2150.  

Stormflo (Stillevannsområde 2050,2100 og 2150)

Kartlaget Stormflo stillevannsområde viser vannstand ved stormflo inkludert havnivåstigning for 2050, 2100 og 2150.  Store stormflohendelser utgjør allerede i dag en betydelig utfordring for noen områder i Trondheim kommune. Med forventede økninger i størrelsen på stormflohendelser i framtiden vil dette kunne utgjøre en utfordring for enda flere områder enn i dag.

Fremtidig stormflo er estimert ved å legge sammen dagens stormfloestimater med havnivåstigningen. I beregningen av vannstand for 2050, 2100 og 2150 er det brukt 200 års gjentaksintervall som tilsvarer sikkerhetsklasse 2 i TEK 17 (§7.2).

Bølgepåvirkning (stormflo med bølgepåvirkningspåslag)

Kartlaget Stormflo med bølgepåvirkningspåslag viser stormflo med både havnivåstigning og bølgepåvirkning for 2050, 2100 og 2150. Ved beregning av bølgepåvirkning er 200 års stormflo kombinert med 200 års vind. Dette er en kombinasjon som i Molohåndboka (Kystverket, 2018) anbefales anvendt til dimensjonering av fyllinger i sjø og moloer.

Kartlaget viser områder som vil være påvirket av stormflo og bølger. Vannføring i elvene er ikke hensyntatt. Ifølge NVE (2001b) er det stormflo som gir dimensjonerende vannstand opp til Elvegata.

Relevante lenker stormflo og havnivåstigning

Kontaktinformasjon for temaet havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning i aktsomhetskartet: 
Klima- og miljøenheten, avdeling Landbruk og naturforvaltning
e-post:
telefon: 72 54 25 50

 

 

Sist oppdatert: 16.05.2024

Fant du det du lette etter?

Gå til toppen

arrow_upward