Holstvollen

Prøveutgravinger og andre undersøkelser viser at det har vært jordbruks bosetting i sentrale deler av Bymarka alt i eldre og yngre jernalder ca. 500 f.Kr. -ca. 1030 e.Kr. Funn av vikingtidssverd på Sommersetra og i Trolla tyder på at også vikinger har tråkket rundt i Bymarka.

I middelalderen var Bymarka det som tidligere het «byens takmark». Dit kunne byborgerne sende dyra sine på beite og hente ved til brensel. I et vedlegg til Magnus Lagabøters Bylov fra ca 1310 går det fram at Bymarka var takmark for Trondheim og hørte inn under byens myndighet. Grensen mellom byen og takmarken gikk ved Ilen, og yttergrensen ble trukket fra Folafoten ved sjøen, via Gråkallen og gjennom Skjelbreia. Se yttergrensen i venstre del på utsnitt av Schiøtz og Gløersen`s kart fra 1896.

Historisk kart over Bymarka

 

Innenfor dette området lå det flere gårder, der Holstvollen gård var en av dem.
I områdene vest for Holstvollen finnes det flere gruveganger og stoller etter utgivelse av ca. 30 tillatelser for utvinning av kobber- og svovelkis i perioden 1860 til 1930.

Holstvollen gård

Tegning av Holstvollen gård

Holstvollen gård var en utmarksplass som lå nordvest i Bymarka i Trondheim.


Holstvollen gård var på ca 600 mål. Av dette var 100 mål dyrket mark. På slutten bestod gårdstunet på Holstvollen av fem bygninger:

  • Våningshuset, med et bruksareal på 160 m² fordelt på to etasjer pluss kjeller.
  • Driftsbygningen med en grunnflate på ca. 300 m², og tre etasjer inkludert høyloft – begge låvebruene inn fra nordvest.
  • Stabburet i to etasjer
  • Vognskjulet med verksted
  • Jordkjeller, delvis nedgravd og støpt i betong og stein, (står fortsatt).

 

Kart over bygninger på Holstvollen

 

Våningshusets eldste del ble oppført i siste halvdel av 1800-tallet, mens øvrige bygninger er oppført i perioden 1920–1930.

Navn etter rådmann Holst

Gården har fått sitt navn etter rådmann Lorentz Holst, som på 1720-tallet tok eierskap over plassen og bygde nye hus her. Han demmet også opp Holstdammen for å ha jevn vanntilførsel til sagbruket sitt i Trolla.

Tilknytning til Trolla brug

I 1765 ga magistraten feste til Henrik Lysholm, Peder Iversen, Knut Thode og Gert Hornemann, som hadde kjøpt Trolla, Myren og Holstvollen for å drive sagbruk og mølle i Trolla. Brukerne hadde såkalt arvefeste, som betydde at bruket kunne gå i arv. De som hadde arvefeste, var i de aller fleste tilfellene folk fra det høyere borgerskap og embetsstanden, mens det var andre som bodde på bruket og gjorde den fysiske jobben. I siste del av 1700-tallet og på 1800-tallet var det skiftende eiere av Holstvollen, som med skog og bergknauser var et ganske stort bruk. I 1801 noterte manntallsføreren gården Holstvollen med Myra oppmålt til over 500 mælinger, ca. 475 dekar.

Enke som fester og husmannsfamilie

Etter skiftende festere og brukere, var det fra 1865 enken Karen Pedersdatter som var fester, og drev her sammen med sin søster fra Romsdal. De hadde også en dreng. I tillegg bodde den 60 år gamle Ole Haagensen med seks familiemedlemmer her. Ole betegnes i folketellingen som «Husmand og Skindfeldmager». Festeren hadde hest og 4 kyr, mens Ole og hans familie hadde 14 geiter. Begge familier dyrket litt bygg, havre og potet.
Korndyrking her kan virke utrolig i dag, men den gangen var det helt nødvendig, blant annet for å kunne bake brød. Ole hadde vært en vidløftig kar som kom fra Løsetsetra i Folddalen, men som etter søknad i mars 1852 fikk utbetalt 30 spesidaler av Surnadal kommune mot å flytte fra bygda, og aldri komme tilbake. Hvordan han endte opp på Holstvollen i Trondheims takmark vet vi ikke. I godt voksen alder ryddet og bygde han seg sin egen plass langt ned i lia mot Løften som ligger i bratthenget nord for Holstvollen, ned mot fjorden. Fra da av ble Ole bare kalt «Løftkallen».

Familien Holstvold

Fra 1896 ble det stabile eierforhold på Holstvollen, da familien Asphaug fra Stadsbygd tok over. De var festere og drivere i tre generasjoner, og neste generasjon tok navnet Holstvold.

Anders (1856-1943) og Marta Aspj

Anders (1856-1943) og Marta Asphaug (1856-1940). Fotograf ukjent. 

I 1910 bodde Anders Danielsen Asphaug, kona Martha og tre ugifte barn i en leilighet i våningshuset, mens eldstesønnen, Daniel med kone og fire små barn bodde i den andre. I alt 11 beboere delte kjøkken. Anders var gårdbruker, mens sønnen Daniel var jernstøper på Trolla Brug. Daniel tok over som fester i 1926, og deretter hans eldste sønn, Arthur. Etter krigen gav Arthur fra seg gården til broren Josef i 1945, og flyttet til Hommelvik.

Josef Holstvold blir dermed siste driver av gården sammen med sin kone Nikoline. kona Martha og tre ugifte barn i en leilighet i våningshuset, mens eldstesønnen, Daniel med kone og fire små barn bodde i den andre. I alt 11 beboere delte kjøkken. Anders var gårdbruker, mens sønnen Daniel var jernstøper på Trolla Brug. Daniel tok over som fester i 1926, og deretter hans eldste sønn, Arthur. Etter krigen gav Arthur fra seg gården til broren Josef i 1945, og flyttet til Hommelvik.
Josef Holstvold blir dermed siste driver av gården sammen med sin kone Nikoline.

Nikoline og Josef

Nikoline og Josef

Nikoline var født i 1910 og kom fra nabobruket i Nordre Tømmerdal. I 1929, 19 år gammel, flyttet hun inn på Holstvollen, og året etter ble de gift. Josef bygde ei lita stue på 6m x 4m noen hundre meter fra Holstvollen. Den fikk betegnelsen «Litjmarka» og lå bak gården, øst for høyden som heter Marmorhaugen. Her bodde de i om lag 15 år før de tok over Holstvollen etter krigen i 1945. Etter den tid ble Litjmarka leid ut i en del år. Nikoline og Josef fikk to barn, men begge barna døde i tyveårsalderen.

Josef var født i 1904 og utdannet blikkenslager. Han arbeidet en tid som blikkenslager på Moksnes Metallvarefabrikk i Ila i tillegg til gårdsdriften. Senere jobbet de begge på planteskolen på Sommersætra, og enda senere ble det jobb inne i byen fram til 1965.


Utfor stupet

I perioden omkring første verdenskrig var det dårlig tilgang til ved og tømmer i byen, og det ble satt i gang skogsdrift nord i Bymarka. Far til Nikoline, Ragnvald Tømmerdal, ble engasjert i dette arbeidet. I 1917 var han i arbeid ved St. Olavsspranget, litt nordvest for Holstvolden. Under tømmerlunning gled lasset, og mann, hest og lass for utfor stupet. Ragnvald ble drept på stedet. Nikoline var 7 år da hennes mor ble enke.

Trolla skole

Før 1859 gikk læreren fra gård til gård og underviste. Så var skolen bare et rom i en bolig noen år til kommunen bygde en egen skole i Trolla i 1868. Elevtallet i Trolla vokste stadig, og i 1902 stod en ny skole ferdig. Fire lærere jobbet ved skolen som nå lå ved sjøen øst for Nybygningen i Trollafjæra.

Det var her på skolen at Josef møtte Nikoline. De hadde samme skolevei ned bratthenget i Løftan, langs Løftbekken ned til veien langs sjøen og derfra videre bort til Trolla. Ofte slo de seg sammen med ungene fra Tømmerdalen. Vinterstid gikk de på ski gjennom skogen til skolen. I 1933 ble skolen i Trolla lagt ned, og barna tok skoleskyss til Ila skole. Kom de for sent til skyssen, måtte de gå fra Trolla og inn til Ila. Under krigen gikk barna i Trolla og Holstvollen igjen på Trolla skole. 1., 2., og 3. klasse hadde undervisning i det ene klasserommet, mens 4., 5., 6. og 7. klasse hadde felles undervisning i det andre klasserommet.

Trolla skole fra circa 1913

Holstvollen under krigen

Gården lå avsides, men også her merket de krigen. Når flyalarmen gikk inne i byen, hørtes det godt på gårdstunet, og jordkjelleren ble ofte brukt til tilfluktsrom. I Trolla holdt tyskerne fangeleir for serbere, men det hendte at fangene klarte å ta seg en tur utenom leiren. Aud Kirsten Danielsen, født i 1931 på Holstvollen og datter av Josefs søster Dagny, har fortalt at det hendte krigsfangene kom tynnkledde i strømpelesten opp til Holstvollen for å tigge mat.

Etterkrigstiden

I perioden 1945 – 1971 hadde gården sin storhetstid med to hester, fire okser, fire melkekyr og tre griser på det meste. I tillegg holdt de høner, katter og en hund. Josef og Nikoline dyrket også korn, poteter, diverse frukt, grønnsaker og hagebær. De leverte melk til Trolla ved å bære melkespann nedover lia, ofte med bruk av bæretre med et spann på hver side.

Gårdsdriften inkluderte også notfiske etter laks på vald i Løften om sommeren helt frem til syttitallet. Der hadde de også naust. Før veien til byen ble bygd, ble laksen rodd inn til Ravnkloa for salg der hvis den ikke ble kjøpt av oppkjøpere på stedet.
Fra slutten på 50-tallet var det også traktor på gården, men det var først i 1981-82 at det ble bygd skogsbilvei fra Trolla og inn til Holstvollen.

Siste kapittel

I 1972 innløste Trondheim kommune arvefeste fra Josef og Nikoline. De fikk fortsatt bo og drive gården frem til de flyttet inn i egen leilighet på Ila midt på 90-tallet. Nikoline døde i 1998, 88 år gammel, mens Josef levde helt til han var 96 år, og døde i år 2000. De er begge gravlagt på Stavne kirkegård.
Både Holstvollen og Litjmarka/Marmorhaugen ble etter kommunalt vedtak revet i 2017.

 Lenke til informasjonstavle.

Holstvollen tegnet av Leif O. Furseth. 

Artikkel om Løftkallen - Et Liv på Skyggesida i Byåsminner

Artikkel om Josef og Nicoline på Holstvollen fra Ila menighetsblad. 

 Tekst: Byåsen historielag og Trondheim kommune

Tekst og bilde om familien Josef og Nikoline Holstvold er gjengitt med tillatelse fra nærmeste etterkommer Aud Kirsten Danielsen.