Dammer som flomdempende tiltak

Publisert 19. mai 2022

Det er stadig nye og skremmende meldinger fra FNs klimapanel. Det viktigste vi må gjøre er å redusere klimagassutslippene. Men vi må også gjøre tiltak for å tilpasse oss slik at skadeomfanget av klimaendringene blir minst mulig. Og det er her dammene spiller en viktig rolle.
– Samfunnsøkonomisk er det mye å hente på å bruke dammene våre til å begrense flom, sier Ganesh Hiriyanna Rao Ravindra som er prosjektleder for dam og vassdrag hos Kommunalteknikk i Trondheim kommune.

Film som viser vannets vei i Ilavassdraget, fra Baklidammen via Theisendammen og ned Iladalen helt til fjorden. (Foto: Dronetjenesten, Trondheim Eiendom)

Nyttig til mer enn friluftsformål

Trondheim har forvalteransvar for 18 dammer innenfor kommunegrensene i tillegg til Benna i Melhus. Alle damanlegg skal ha et tilstrekkelig høyt sikkerhetsnivå etter krav i damsikkerhetsforskriften, og Trondheim kommune bruker hvert år store summer på å vedlikeholde og rehabilitere dammene. Noen få av dammene brukes til vannforsyning, men de aller fleste er i dag kun brukt til friluftsformål.

– Konsekvensene og kostnadene ved en stor flom kan bli veldig store for en by som Trondheim. Klarer vi å bruke dammene våre til å hindre flomskader, vil de være nyttige til mer enn forskjønnelse og friluftsformål. Og det vil jo ikke koste noe, understreker Ravindra.

Billig virkemiddel

Det må selvsagt gjøres et forarbeid. Men når det er gjort, er det et svært billig virkemiddel som kan ha stor virkning.
– Klimatilpasning er et viktig tema hos oss i Kommunalteknikk som driver med infrastrukturutbygging. Vi bygger overvannsledninger og fordrøyningsbasseng, og det skal vi fortsette med. Samtidig er det klart at all bygging også fører til økte klimautslipp. Men hvis vi kan bidra til aktiv flomdemping ved hjelp av dammene våre, så kan vi gjøre det uten negativ klimapåvirkning.

Ravindra har i samarbeid med professor Ånund Killingtveit fra Instituttet for bygg og miljøteknikk ved NTNU startet med en kartlegging av alle dammene og har identifisert åtte dammer som de viktigste i arbeidet med flomdemping.

Naturlig og aktiv flomdemping

– Alle dammene bidrar naturlig til flomdemping i det daglige, men jeg har sett på i hvilken grad de egner seg til mer aktiv flomdemping. Det handler om et samspill mellom hvor dammen ligger, størrelsen på dammen, selve flommengden og kapasitet på tapping.

Vi må ha kontroll på nedbøren, når og hvor mye som kommer. Siden de fleste dammene har ganske små nedbørsfelt, er det de intense kortvarige regnskyllene som kan skape størst problemer for oss. For Jonsvatnet og Benna vil det være mer langvarige regnvær, eventuelt kombinert med snøsmelting, som gir de største flommene.

«Samfunnsøkonomisk er det mye å hente på å bruke dammene våre til å begrense flom.»

– Meteorologisk Institutt har nedbørsvarsel og uværet Gyda i januar ble varslet. Da fikk vi kjørt en test i Ilavassdraget, og det fungerte veldig bra, forteller Ravindra.

Aktiv flomdemping må være fundert på tekniske fakta for hvordan dammene reguleres før og under flomhendelser for å kunne gjøre dette på en forsvarlig måte. I tillegg er det nødvendig at kommunen får tillatelse fra NVE for å gjennomføre slike flomdempingstiltak.

Baklidammen godt egnet

I Ilavassdraget er det Baklidammen som er best egnet å bruke til flomdemping. Den kan tappes ned 1,5 meter uten at det har store konsekvenser for det biologiske livet i dammen. Det er dypet mellom to og fem meter som er viktigst for økosystemet i dammen.

– Det tar bare 5-6 timer å tappe ned Baklidammen med 1,5 meter. Men effekten av å gjøre det kan bli veldig stor. Ekstreme flommer kan dempes med 30-50 % hvis vi bruker dammene på en fornuftig måte! Gyda bidro til å bygge opp erfaring, nå blir det viktig å regne videre og modellere konsekvenser for de viktige vassdragene slik at vi er forberedt når nye uvær kommer, avslutter Ravindra.