Folkepanelet har talt - Dette mener de om karbonfangst på Tiller

Det summet lavmælt blant konsentrerte medlemmer i kommunens folkepanel om karbonfangst. Rundt bordene satt det blant annet barnehagelærere, arkitekter, studenter og pensjonister. Et “mini-Trondheim” ble det sagt om forsamlingen, eller et knippe trondhjemmere som representerer byens mangfold.

Hva er et folkepanel?

Et folkepanel er et tilfeldig utvalg av vanlige folk, sammensatt slik at det er representativt for befolkningen. De inviteres sammen for å få balansert informasjon fra fageksperter og interesseorganisasjoner, og på bakgrunn av det utforske og diskutere temaet, og samles om felles anbefalinger til politikere eller beslutningstakere. 
Erfaringer fra Danmark, Canada, Irland og andre land viser at slike paneler kan bidra til å løse politiske fastlåste spørsmål ved å tilføre nye perspektiver. Eksempler er Irlands abortlovgivning og Frankrikes klimapolitikk.

Trondheim kommune har tidligere gjennomført to folkepanel (2020 og 2022). Anbefalingene fra panelet i 2020 ble brukt til å utvikle bydelene

Metoden følger OECD sine beste praksis-prinsipper for representative, deliberative prosesser.
Kilde: Folkepanel.no

Hva er karbonfangst og -lagring (CCS)?

Karbonfangst og -lagring (CCS) er en teknologi som fanger karbondioksid (CO2) fra røykgassen til store utslippskilder, som industri eller forbrenningsanlegg. CO2-en fraktes og lagres permanent dypt nede i grunnen, for eksempel i tomme olje- og gassfelt eller i stabile bergformasjoner. Målet er å redusere global oppvarming gjennom å hindre at CO2 slipper ut i atmosfæren.

I løpet av fire intense samlinger skulle folkepanelet om karbonfangst komme frem til felles anbefalinger knyttet til problemstillingen: 

Hvordan kan vi få til karbonfangst på forbrenningsanlegget for restavfall på Tiller på en måte som er bærekraftig, og som oppleves rettferdig for innbyggerne i Trondheim?

Resultatet av arbeidet ble hele 15 anbefalinger som ble overrakt byrådet under byrådskonferansen, 24. juni. Målet er at byrådet tar hensyn til folkepanelets innspill i det videre arbeidet med karbonfangst. Mer om dette senere i saken.

- Det om å ta vare på demokratiet, da tenkte jeg “wow!”

Etter å ha lært litt om folkepanel og karbonfangst, var det tid for refleksjon i gruppene.

- Det om å ta vare på demokratiet, da tenkte jeg “wow!” sa et av medlemmene. - Jeg merker klimatiltakene i jobben min. Samtidig er jeg mamma. Det er vanskelig å vekte de ulike rollene mot hverandre. Klimaspørsmål er utfordrende, uttalte en av de andre.

Byråd for miljø, næring og samferdsel, Line Fjørstad fortalte om hvordan kommunen ønsker å bruke folkepanel for å involvere byens befolkning i viktige beslutninger.

-  At flere stemmer deltar i samfunnsdebatten, og at det er en god bredde i hvilke stemmer som er med på å ta de endelige avgjørelsene, bidrar til å styrke demokratiet. Vi kan dessverre ikke lenger ta demokratiet for gitt. Det har de siste års hendelser, både øst for oss og vest for oss, vist, sa byråden.

Kunnskapspåfyll og diskusjoner, godværet til tross

To av fire samlinger i folkepanelet pågikk samtidig som trøndere flest koste seg ute i årets hittil beste vårtemperaturer. 

Godt vær er den største utfordringen for gjennomføringen av folkepanel, sa demokratiforsker og rådgiver fra NetZeroCities, Arild Ohren, til humring fra salen.

Under samlingene fikk panelet faglig påfyll fra aktører som NTNU, SINTEF, Statkraft Varme AS, Trondheim Renholdsverk, Klima- og miljøenheten i kommunen, Miljøstiftelsen Bellona og organisasjonen Oil Change International. 

- For at folkepanelet skal kunne gi gode anbefalinger, har vi sørget for at de først blir kjent med mange ulike perspektiver på dette temaet. Selv om de har fått en avgrenset og relativt konkret problemstilling, er den veldig kompleks og har mange lag. Dette er det slett ikke enkelt å svare på, sa kommunens prosjektleder for folkepanelet, Tove-Lill Karlsen.

Kommer folkepanelet til å stille seg bak anbefalingene?

Under siste samling var det tydelig at medlemmene hadde blitt kjent med både hverandre og oppdraget. Samtalene i gruppene gikk jevnt og trutt, mens de diskuterte utkastene de hadde kommet frem til. 

Da alle forslag var kommet ned på papiret, fikk Arild Ohren og forsker Bård Torvetjønn Haugland fra SINTEF i oppgave å samle panelets anbefalinger og gjøre dem klar for avstemning.  

Hovedfasilitator Marius benyttet ventetiden til å berømme medlemmene i panelet: 

Dere har slått pusten ut av meg. Dere har fått tillit og dere har tatt ansvar for oppgaven - og dere har virkelig levert! Det dere har gjort på så kort tid, og uten å kjenne hverandre... For en utrolig dyktig gjeng!  

Deretter var det tid for å stemme over de ferdig formulerte anbefalingene. For at en anbefaling skulle få status som godkjent, måtte minst 75% medlemmene stille seg bak den. 

Medlemmene noterte i stillhet, mens koordinatorer og andre medvirkere ventet, synlig spente. Var panelet samstemt? Ville mange nok stille seg bak de ulike anbefalingene?

Av 15 anbefalinger er det kun én som ikke kom over grensa på 75 prosent oppslutning. Nyheten ble møtt med jubel i salen.

Resultatet av stemmingen markerte slutten på folkepanelets felles arbeid. Skal tro hva medlemmene i panelet tenker om det hele nå. Hvordan har det vært?

Det har vært veldig OK. Interessant og informativt selvsagt, og også litt alvorlig og ansvarsfullt. Jeg håper at dette betyr noe, sier Ragnhild Brå Vardehaug. 

- Det har vært veldig interessant å delta i folkepanel, forteller Idar Alexander Øyen Fredriksen. På gruppa mi var vi veldig opptatt av kostnadsbildet, og vi regnet oss frem til at dersom alle budsjettene holder vil det koste 40 kroner per innbygger per måned i 10 år å få til CCS. Så regnet vi litt på hva en budsjettsprekk kan bety, og fant ut at det fortsatt ikke vil betyr mer enn omtrent 150 kroner per måned. Det er ikke jo ikke så ille? 

Og, ville de sagt ja hvis kommunen spurte om å stille i et nytt folkepanel?

- Ja, det ville jeg, svarer Cecilie Bjørnsdotter Raustein. Med erfaring fra studentpolitikken er hun ikke ukjent med medvirkningsprosesser, men ikke akkurat metoden folkepanel. - Det var kort tid å ta inn alt, og anbefale noe. CCS er et teknisk tema. Men, de har revurdert programmet etter våre behov. Totalt sett har det vært bra, fortsetter hun. 

Folkepanelets tale er klar, nå tar byrådet over stafettpinnen

Det er tirsdag, 24. juni, og tre av panelets medlemmer er invitert inn i kommunens “aller helligste”, selveste byrådskonferansen.

- Sist uke var jeg i Oslo og møtte statssekretær Astrid Bergmål fra Energidepartementet for å snakke om CCS. Jeg fortalte henne om arbeidet dere har gjort i folkepanelet, og det ble hun veldig interessert i, så jeg vil gjerne dele anbefalingene fra dere med regjeringen, sa byråd Line Fjørstad da hun tok i mot anbefalingene.

Takk for det gode arbeidet dere har lagt ned. Jeg ser frem til å lese anbefalingene grundig, sa byrådsleder Kristian Dahlberg Hauge.

Anbefalingene vil bli viktige når byrådet skal ta beslutninger knyttet til fremtidig karbonfangst. Og, når forbrenningsanlegget har fått nye eiere, skal også de få folkepanelets anbefalinger. Hvem det blir, gjenstår å se.

Folkepanelets anbefalinger

Totalt kom panelet frem til seks ulike tema som de mener er viktige å ta stilling til, og til sammen 15 anbefalinger. De følgende seks anbefalingene fikk 100 prosent oppslutning:

Økonomi og kostnadsfordeling

• Folkepanelet anbefaler at Norges totale kostnader for CCS fordeles rettferdig mellom staten, kommunene, næringslivet og innbyggerne etter prinsippet; høyt klimafotavtrykk gir høy betaling. I det legger vi at alle betaler basert på mengden avfall de produserer; både direkte og indirekte.
• Folkepanelet anbefaler at prosjektet må ikke forsterke sosiale og økonomiske ulikheter. Når kostnadene skal fordeles må det tas særlig hensyn til lavinntektsgrupper.

Demokrati og beslutningsgrunnlag

• Folkepanelet anbefaler: Trondheim kommune må sikre en transparent prosess der alle får tilgang på presis og relevant informasjon om prosjektet og om andre kommunale klimatiltak. Denne informasjonen må formidles i et klart språk.
• Folkepanelet anbefaler: Prosjektet må være basert på et bredt beslutningsgrunnlag og grundige analyser som inkluderer logistikk, klimafotavtrykk og risiko- og sårbarhetsanalyser.
• Folkepanelet anbefaler at Trondheim kommune, og andre relevante aktører, sikrer en bred, tidlig og meningsfull innbyggerinvolvering både i Trondheim og andre kommuner som blir berørt av prosjektet.

Avfall og forbruk

• Folkepanelet anbefaler: Vi forutsetter at Trondheim kommune fortsetter med å utvikle gode og treffsikre insentivordninger for gjenbruk, avfallsreduksjon og sortering  selv om et CCS-anlegg blir realisert.

- Folkepanel-trioen som overrakte anbefalingene var skjønt enige at de gjerne skulle sett at de fikk tid til å språkvaske og spisse formuleringene i anbefalingene litt. Innholdet er jo ivaretatt, men vi har litt å gå på i de endelige formuleringene, Kanskje en redaksjonskomité kunne vært en løsning? sier Cecilie. 

Her kan du lese anbefalingene i sin helhet. 

Prosessen rundt folkepanel om karbonfangst

Den 23. mai 2025 mottok 5000 tilfeldig uttrukne innbyggere i Trondheim en SMS eller digipost med en invitasjon til å delta i folkepanelet om karbonfangst på forbrenningsanlegget på Tiller. 

Av alle de 109 som takket ja, ble 30 personer trukket ut til å delta. 23 møtte til første dag, og 19 personer fullførte alle samlingene. Tilsammen utgjorde de et mangfold som gjenspeiler hele kommunen.

Over fire samlinger møttes panelet for å lære om karbonfangst, og utforme anbefalinger basert på denne kunnskapen.

Initiativet er et samarbeid mellom Trondheim kommune, Statkraft Varme, Sintef Digital og Sintef Energi. Folkepanelet om karbonfangst er en del av et EU-pilotprosjekt, og er støttet av NetZeroCities EU. Arbeidet har ikke bare gitt oss verdifull innsikt om spørsmålet som ble stilt, men også hvordan metoden folkepanel kan institusjonaliseres i organisasjonen.