Friluftslivets år: Inspirerende rundtur i marka

På en av sommerens varmeste dager syklet jeg til Grønlia for å snakke med vertskapet på markahyttene Grønlia og Lavollen. Det var varmt i motbakkene fra byen, og deilig svalende å komme inn på grusveien i skogen. Skjelbreia lå bada i sol da jeg svingte inn på tunet.

Sist oppdatert: 24.07.2025

Vertskapet på Grønlia
Ann Helen Helgemo og Youssef El Balaawy er det 11. vertskapet på Grønlia og Lavollen.

«Vi stortrives her»

Ann Helen Helgemo og Youssef El Balaawy satt og snakket med en gjest i den dirrende varmen utenfor hytta. De så meg og tok imot meg med store smil. Jeg følte meg velkommen.

De to er det 11. vertskapet på Grønlia og Lavollen. «Vi tok over da pappa Jan Ivar Wold pensjonerte seg. Det er femte året vi er her nå,» forteller Ann Helen.

Hun har vært mye på hyttene og kjenner dem godt gjennom farens arbeid. For Youssef var dette en ny verden. Han kom til Norge fra Palestina i 2015. Begge hadde andre planer med utdanning innen realfag og pedagogikk, men så dukket dette opp som en mulighet.

Vi ville heller jobbe ute enn inne og ville gjerne prøve dette livet. Jeg fikk opplæring av svigerfar, forteller Youssef, og så tok Ann Helen permisjon fra jobben sin for å prøve.

Hun gikk ikke tilbake til jobben etter at permisjonen var over. «Det var spesielt å kunne ta over etter pappa,» sier Ann Helen. «Vi stortrives her,» sier de smilende.

Drifter Grønlia og Lavollen

Paret drifter to hytter, og med det følger det mye planlegging, organisering og oppfølging. Varer skal bestilles og fraktes inn, og søppel må tas med ut. Heldigvis er det lettere å drifte vinterstid nå enn det var før. «Vi har snøscooter på Lille Gråkallen som transportmiddel på vinteren, og det fungerer veldig fint,» forteller de.

Når Ann Helen snakker om de ansatte som jobber der, blir hun enda mer engasjert. Det er tydelig at hun og Youssef ønsker å bygge et godt team rundt seg.

Hun forteller at det er mange som ønsker å jobbe i marka, og at de søker etter dem som er glade i å være ute og gjerne også liker å bidra med egen kunnskap, for eksempel på kjøkkenet. Mange er godt kvalifiserte.

Paret legger sjela si i god drift. Alle som jobber her skal ha det bra på jobb og klare seg. Totalt er de fem ansatte i 100 % stilling, og i tillegg har noen mindre stillinger. Ungdommene jobber gjerne i helger og ferier.

 

Signe sammen med vertskapet i kafeen

Signe jobber i kafeen på Grønlia, her sammen med Ann Helen og Youssef. Hun liker godt jobben på hytta, og jobber mest i helger og litt mer nå om sommeren. Hennes to søsken har også jobbet her. 

«De må være robuste og komme seg hit på egen hånd. Jeg vil si de er i overkant motiverte, i noen familier har hele søskenflokken jobbet her,» forteller Ann Helen, «så jobben går i arv.»

Både Grønlia og Lavollen har gamle bygninger med lang historie. Trondheim kommune eier og vedlikeholder byggene, mens Grønlia AS eier driften. Ann Helen er godt fornøyd med samarbeidet med Trondheim kommune.

«De tar vare på bygningene og legger til rette med stier og veger i marka, og vi drifter de to stedene,» sier hun. «Vi kunne ønsket oss noe bedre tilkomst på turveien til Lavollen vinterstid, men forstår at det er mange hensyn som skal tas. Det ville gjort det enklere for mange å komme seg dit.»

I Ingeborgs ånd

På spørsmål om hva som er drivkraften deres, kom svaret kjapt: «Det er å være et godt vertskap.»

«Jeg liker å være ekte i møte med folk og vil alle vel,» sier Youssef. «De er våre gjester, og vi ønsker at de skal få en god opplevelse her. Og vi har blitt godt kjent med mange av gjestene, hva de liker, hvor de er på ferie og hvem de får på besøk,» tilføyer han med et glimt i øyet.

Samtidig roper Ann Helen «hadet Torgeir» idet han kjørte fra hytta i den motoriserte rullestolen sin. Hun forteller at han er her ofte, kjører en mil inn og en mil ut igjen. «Det gjør ekstra godt å kunne bidra til at de som ikke har så mange alternativer å velge i kommer hit,» sier hun.

Paret er verken kokker eller bakere, men de er matinteresserte og liker å prøve ut nye retter og tilby folk det lille ekstra.

«Vi eksperimenterer litt med smaker fra Palestina som søtsaken halva (pistasj og sesampasta) og ulike typer limonade,» sier Youssef. «Vi har også utviklet et eget ostesmørbrød med rød pesto, ost og skinke, som er populært,» tilføyer Ann Helen. «Når vi lager det helt selv – blir vi ekstra stolte,» sier de. De lager også rabarbrasylte av rabarbra de får fra gode hjelpere. 

På veggen over kaffebenken henger bilde av Ingeborg Solberg som serverte besøkende på Grønlia i over 50 år. Det står også en minnestein med bilde av henne utenfor hytta. Alle kjente Ingeborg og kom innom for å nyte skuffekaken og kaffen hennes. Arven etter henne ser ut til å inspirere det nye vertskapet, og i hennes ånd tilbyr de fortsatt skuffekake.

 

Bilde av Ingeborg Solberg som drev Grønlia i over 50 år

I 1925 fikk Ingeborg Solberg kontrakt med kommunen «At modtage det spadserende Publikum og servere Forfriskninger». I hennes tid ble Grønlia et populært utfartssted. Hun fikk Kong Haakons fortjeneste-medalje i 1956. 

 

Turgåere sitter i skyggen bak minnesteinen
Turgåerne valgte et bord i skyggen bak minnesmerket av Ingeborg Solberg. De kom fra Storheia og skulle videre til byen. Besøket fra Frankrike syntes været og var utrolig bra i Trondheim. Terrenget minte dem om Canada.

Friluftsliv og naturopplevelser

Ann Helen ønsker å tilby folk flere gode friluftslivsopplevelser som overnatting i hengekøye, arrangementer og konserter i lavvoen. Det krever mye innsats – og kunne kanskje vært lettere å få til i samarbeid med frivillige organisasjoner. «Vi er med på alt som er artig, har lokaler og er populære i sosiale medier,» sier hun inviterende.

Et av de fineste minnene jeg har er arrangementet vi hadde på nyttårsaften i 2023 for de som trengte noen å være sammen med den kvelden. Det var rørende og hytta var full, mimrer Ann Helen.

De vurderer stadig hvilke tilbud de kan utvikle. I samarbeid med NTNUs forskningskonferanser arrangerer de guidede turer til Geitfjellet med kvikklunsj og appelsin, som ender på Lavollen. Og de har avtale med et tysk cruiseskip, som legger sine sykkelturer innom Lavollen. Da kommer puljer med til sammen 60 syklister innom.

Men hva med dere selv? Får dere tid til friluftsliv og å oppleve naturen?

«Det er det som er så fint i denne jobben,» svarer de. «Vi er mye ute og får gode naturopplevelser til og fra hyttene; de stille, fine morgenstundene, dyrene vi har rundt oss, isen som synger. Vi har en altoppslukende jobb – så vi har nå innsett at vi også trenger tid til å ha fri. Det er veldig inspirerende å skape ting sammen, og vi har funnet formen nå; fra kjæreste til gode kolleger,» sier de leende.

Lavollen neste

Praten vår var over, og med en søt og god halva i magen syklet jeg mot Lavollen. Jeg ble tipset om at denne dagen skulle sykkelturistene fra cruisebåten komme innom, og jeg ville se om jeg traff på noen av dem. Den sterke varmen var nok medvirkende til at det var lite folk i marka på en slik fin sommerdag, men noen gående og flere syklister traff jeg på. Og ved Kobberdammen var det badeliv! Da jeg nærmet meg Lavollen ble det flere og flere syklister rundt meg.

 

Syklister i bymarka
Cruisebåtturister på sykkeltur til Lavollen.

Sykkelguiden forteller at det cruiseskipet han jobber på har 12 dagers tur fra Tyskland til Nord-Norge. Når de ligger ved kai i Trondheim tilbyr de el-sykkeltur for gjestene ombord. Da kommer puljer med til sammen 60 personer alltid innom Lavollen. Det er veldig populært, forteller guiden.

På Lavollen var det et yrende liv både inni låven og i skyggene rundt det vakre tunet. Denne dagen var det mange besøkende på sykkel fra cruiseskipet som lå i havn i Trondheim. Ellers var det nok for varmt for mange å være i marka. 

 

Mye folk på Lavollen
De fleste besøkende valgte kald drikke og skygge i de vakre omgivelsene på Lavollen.

Jeg fant sykkelen og satte kursen mot Theisendammen for et avkjølende bad, med de gode opplevelsene fra rundturen i kroppen. 

Her kan du følge med på hva som skjer på Grønlia og Lavollen

Idrett, kultur og fritid

Fant du det du lette etter?