Tørt, rent og pakket - er alt du trenger å huske

Du har kanskje sett nyhetsoppslag om at det hersker stor forvirring rundt hva vi skal gjøre med klær, sko og tekstiler som vi ikke har bruk for? I Trondheim gjør vi det enkelt: alt du trenger å huske er at det skal være tørt, rent og pakket, i knyttet pose, - og levert på Heggstadmoen. Så tar vi ansvar for resten.

kleshaug på Heggstadmoen og byråd for miljø, næring og samferdsel
Byråd for miljø, næring og samferdsel, Line Fjørstad

- Dette ansvaret kan vi ta fordi vi har inngått en avtale med gründerselskapet Norwegian Re:Textile, forteller Line Fjørstad, byråd for miljø, næring og samferdsel i Trondheim kommune. Trondheim Renholdsverk (TRV) og Trondheim kommune har samarbeidet tett og godt om det som kalles en “innovativ anskaffelse”.
- Det betyr at vi har et problem som markedet ikke har en fullgod løsning for, og som vi skal fortsette å utvikle i samarbeid med markedsaktøren. Da må vi tåle litt prøving og feiling, men målet er helt klart: vi vil skape gode og sirkulære  løsninger som sørger for at mest mulig av tekstilene kommer til nytte. 

- Dette er en unik løsning i Norge, Trondheim går foran og viser vei. Andre byer følger spent med på vår løsning, forteller byråden. .

Hvorfor er dette viktig?

Prosjektleder Birgitte Hjelmeland McDonagh sier det er viktig av flere grunner.
-  En av årsakene til at vi gjør dette nå, er at EU fra nyttår innførte et krav om at kommunene må legge til rette for innsamling av brukte og ødelagte tekstiler, klær og sko. Samtidig, og på et overordnet nivå, er jo det aller største problemet med klær og tekstiler vårt overforbruk og at det produseres alt for mye, sier prosjektlederen. 

- Det er noe vi ser veldig tydelig hos oss, forteller Tone P. Olden fra Trondheim renholdsverk (TRV).  I sommer gjennomførte NTNU-studenter en plukkanalyse i de store byene, og den viser at altfor mye av fullt brukbare og gode kvalitetsklær sorteres som ødelagt og havner i restavfallet. Et soleklart mål med vår løsning er å få sko, klær og tekstiler ut av restavfallet og inn i tekstil-innsamlinga. På den måten bidrar vi til at avfall blir en ressurs.

Så - hvordan gjør vi det?

- Vi ønsker å gjøre dette så enkelt som mulig, og tar i mot både hele og ødelagte klær, sko og tekstiler i samme pose. Hovedregelen er JA TAKK til rent, tørt og pakket, NEI TAKK til vått og tilgriset. Og er du fortsatt litt i tvil, står våre dyktige folk her på gjenvinningsstasjonen klar til å hjelpe til! sier Tone Berg i TRV.

JA TAKK: rent, tørt og pakket i knyttet pose
klær, sko, vesker, sekker, belter og tekstiler som feks gardiner, sengetøy, håndklær m.m.
tepper kan vi også ta i mot 

NEI TAKK: vått og tilgriset - det skal i restavfall
alle klær, sko og tekstiler som er våte/fuktige eller tilgriset, feks med olje og maling.
hundesenger, stellebordsmadrasser, skitne tepper
av hygieneårsaker må også små tekstiler som undertøy og sokker, og større ting som dyner, puter, soveposer og madrasser/overmadrasser i restavfallet

I Norge brennes alt restavfallet, og i Trondheim går varmen fra forbrenninga - spillvarmen - rett inn i fjernvarmeproduksjonen og blir en viktig energiressurs for byen. God ressursutnyttelse det også.

Og hva skjer etterpå?

- Ja, det er her vi kommer inn, sier Knut Skinnes fra Norwegian Re:Textile. Vi henter tekstilene og kjører dem til vårt sorteringsanlegg på Krøderen. 

Klesberg
Foto: Norwegian Re:Textile

Her har vi folk med god materialkompetanse som sorterer tekstilene: noe kan selges som det er, noe trenger litt reparasjon, noe blir redesignet og resirkulert og noe er så slitt og ødelagt at det går til materialgjenvinning. Og posene tekstilene er pakket i gir vi til naboen over veien som driver med plastinnsamling: Vi setter vår stolthet i at vi skal drive så sirkulært som overhodet mulig! Og i det ligger det at vi skal være åpne og etterrettelige  i alt vi gjør: vi skal vise frem hva vi samler inn, hva vi gjør med det, hvem våre kunder er og hvor tekstilene  til slutt ender opp. 

Klesberg
Foto: Norwegian Re:Textile

Kan vi være trygge på at tekstilene ikke havner utenlands? For eksempel på tekstilbergene vi har hørt så mye om?

- Vi gjør det vi kan for å forsikre oss om at tekstilene vi samler inn ikke dumpes på avfallsberg. Dette er et kontinuerlig arbeid og en tett oppfølging med våre kjøpere, vi ser på det som noe av det viktigste vi gjør.  Våre tekstiler selges videre til ulike kunder; noen vil ha en viss type tekstilfiber, mens andre er på jakt etter sko og klær som kan selges som de er. Vi har kunder fra flere land og ser at det norske markedet er i vekst. Vi ønsker oss flere norske kunder og samarbeidspartnere - gjerne lokalt i Trondheimsområdet. Det er mange som sender brukte tekstiler til Europa, men vårt hovedmål er å bidra til bedre kvalitet, og større volum, til det norske ombruksmarkedet, avslutter Skinnes.

Hva vil alt dette koste?

 - Denne piloten finansieres av kommunens store satsing på sirkulærøkonomi.  Våre politikere har vært forutseende og vedtatt at en del av kommunens næringsfond skal brukes til å teste ut løsninger som gjør at vi bidrar til å hjelpe næringslivet med å omstille seg til sirkulære løsninger. Vi skal rett og slett bidra til at trøndersk avfall får nytt liv som noens ressurs, svarer Suzanne Øverlie, leder for Trondheim kommunes satsing "Fra avfall til ressurs". 

Grønne arbeidsplasser

- Norwegian Re:Textile er en gründerbedrift som vil satse i Trondheimsområdet, sier Line Fjørstad. Jeg håper trønderske aktører ser mulighetene - jeg er overbevist om at det vil bli gode, grønne og lokale arbeidsplasser når de åpner sorteringsanlegg her neste år, avslutter hun.

Fant du det du lette etter?