Viktig å styrke ledelse og budsjetter for å lykkes med velferdsteknologi
Trondheim kommune leder en felles kommunal anskaffelse av velferdsteknologi sammen med 17 kommuner i regionen. Samarbeidskommunene ønsker større fokus på kompetanse og endringsledelse for å kunne hente ut gevinster.
Prosjektet har store ambisjoner for økt bruk av velferdsteknologi i helseomsorgen. På kommunedagen i desember diskuterte kommunene endringsledelse og helhetlig tjenestemodell, som er et verktøy for kommuner som skal ta i bruk velferdsteknologi.
Der diskuterte de hvordan en stor felles anskaffelse av responssenterløsning og velferdsteknologi kan gi mest mulig verdi samlet sett og for hver enkelt kommune. Målet er å sikre en helhetlig tilnærming og nødvendig endringsarbeid. Samlingen avdekket betydelige utfordringer knyttet til ledelse, kompetanse og budsjett i kommunene. Uten endringsledelse og tilstrekkelig økonomisk satsing, risikerer innbyggere og ansatte å ikke få full verdi av de nye teknologiske løsningene.
Teknologi alene er ikke løsningen
Gjennom dagen ble det klart at innføring av ny teknologi handler om mer enn selve utstyret. Deltakere både fra små og store kommuner pekte på felles utfordringer:
- Behov for mer kompetanse og robusthet: På tvers av kommunestørrelser var det enighet om at det må større fokus på kompetanseutvikling og robusthet i innføring og drift av teknologien.
- Ledelse og budsjett er flaskehalser: En «mini-scan» blant deltakerkommunene viste at mange fortsatt har en vei å gå når det gjelder synlig ledelse og tilstrekkelig budsjett for både innføring og opplæring av ansatte.
Med ADKAR-rammeverket som modell for endringsledelse, ledet av Anniken Solem fra Trondheim kommune og assisterende prosjektleder Anita Das, ble det dialog blant kommunene om hvordan de kan skape bevissthet, ønske og evne til endring hos de ansatte – noe som er kritisk for å lykkes.
Erfaringer fra praksis bekrefter utfordringene
Dagen inkluderte inspirerende eksempler fra kommuner som allerede har innført digitale tilsyn. Blant foredragsholderne var Pål Ranes fra Surnadal kommune, Elise Klæbo Vonstad fra Trondheim kommune, og Maria Wahl-Olsen Harøy fra Ørland kommune, som delte både suksesskriterier og læringspunkter. Erfaringene understreket at organisatorisk modning og endringsarbeid er essensielt for å unngå at teknologien blir stående ubrukt.
– Teknologi er et verktøy, men det er menneskene og rammebetingelsene som skaper verdi. Funnene fra samlingen understreker hvor viktig det er at ledelsen i hver enkelt kommune prioriterer og investerer i endringsprosesser, sier Solem.
Veien videre: Tett samarbeid er nøkkelen
Samlingen ble avsluttet med en klar erkjennelse: Kommunene må samarbeide tettere over kommunegrensene for å lykkes med velferdsteknologi. De gode tilbakemeldingene og innspillene fra samlingen vil danne grunnlaget for temaer på videre samlinger i kommunesamarbeidet.
– Arbeidet fortsetter nå med å implementere læringspunktene og styrke kommunenes evne til å høste gevinstene fra den kommende anskaffelsen, slik at velferdsteknologien blir et reelt bidrag til en bedre helse- og omsorgstjeneste, sier Das.
Hva er Helhetlig tjenestemodell for velferdsteknologi(HTM)?
Helhetlig tjenestemodell (HTM) er et verktøy utviklet i samarbeid med kommuner som har deltatt i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Modellen er et oppslagsverk som beskriver de sentrale oppgavene og områdene som må ivaretas for at velferdsteknologi skal fungere i drift og bli en integrert del av kommunens tjenestetilbud.
Selv om organiseringen av oppgavene er opp til hver enkelt kommune, understreker modellen at nøkkelen til suksess er samarbeid og tverrfaglighet. Roller, ansvar og oppgaver må være tydelig fordelt og etterleves, og det anbefales å utpeke én dedikert tjenesteeier for hver sektor.