Vil skape tryggere bomiljø

Møteplassen i C-blokka kalles HUBen, fordi hub betyr knutepunkt. Den gamle fellesstua har fått en ordentlig "make-over” slik at den er blitt et hyggelig møtested som har åpent hver fredag. Flere av beboerne har vært med og pussa opp og malt.   

- HUBen er et viktig tiltak i det forebyggende bomiljøprosjektet i Gamle Oslovei, forteller prosjektleder, Mariell Høgås i Trondheim kommune. 

- Her vil vi at folk skal kunne treffes og bygge fellesskap. Her møter de også personer som kan hjelpe, de kan for eksempel få hjelp til å sende inn bomiljøklage hvis de ønsker det, eller andre praktiske ting. Vi registrerer at stadig flere av beboerne kommer hit, og det er veldig gledelig, sier Høgås. 

Gamle Oslovei 2 består av fire lavblokker med  kommunale boliger. Til sammen er det 72 leiligheter. Prosjektet ble starta etter at det hadde vært flere alvorlige hendelser på adressen, blant annet drap, trusselsituasjoner og brann. Mange av beboerne følte på stor utrygghet og lite eierskap til adressen. Også noen av de som yter helsetjenester på adressen rapporterte om  utrygghet. 

-  Målet med dette prosjektet er todelt. For det første ønsker vi å øke tryggheten for både beboere og ansatte, og skape et mer inkluderende bomiljø. Dette skal bidra til sterkere fellesskap og gi beboerne et større eierskap til egen bolig. For det andre skal prosjektet utvikle en overførbar modell for hvordan Trondheim kommune kan jobbe mer bærekraftig med bomiljø i andre helkommunale bygg, sier Høgås. 

Bygger relasjoner

Den første vi møter ved inngangen til HUBen er Anita Walstad. Hun er en av tre erfaringskonsulenter fra KBT og jobber for Dagsverket. Hun kjenner mange av de som bor her. Det gjør det lettere å bygge relasjoner og skape tillit.  

Monicha, en av beboerne, tenner lys og legger på duk på bordet. Hun er opptatt av å skape trivsel og ha det pent rundt seg. 

-HUBen er et veldig positivt tiltak og har gjort at jeg er blitt kjent med mange flere her. Nå hilser vi på hverandre, og det er blitt mye mer koselig her, sier hun. 

Det er imidlertid ikke helt problemfritt å bo her, i følge Monicha. Hun forteller at det fortsatt er en del hærverk i oppgang og fellesrom. Hun er også kritisk til beboersammensetninga, og synes det er uheldig at hun skal bo i en oppgang med tunge rusmisbrukere som naboer. 

Monicha forteller at hun har vært med å plante på uteområdet, men dessverre så ble plantene revet opp og ødelagt etter kort tid. Nå har hun nylig planta nye blomster i kassene og håper at de kan få stå. Planteprosjektet er et samarbeid med spesialisthelsetjenesten ved FACT (aktivt oppsøkende behandlingsteam)  der beboerne er med og planter blomster.  

Tett samarbeid mellom aktørene

I tillegg til HUBen er det etablert tettere samarbeid mellom alle aktørene som er på adressen. Flere ganger i året er det ressursgruppemøter hvor de løfter blikket og ser på helheten sammen. Det er også  etablert et ukentlig digitalt møtepunkt hvor alle som jobber tett på adressen møtes og gjennomgår status og hvordan siste uka har vært. Her deltar prosjektleder, bomiljøteam, Dagsverket, KBT, hjemmetjenesten, basen ved botiltaket, politikontakt, Trondheim Eiendom v/drift og forsker fra Sintef.

 - Dette har gitt oss et felles bilde av situasjonen “her og nå”, og utfordringer har blitt løst fortløpende. Å bli kjent med hverandres roller har skapt større forståelse av helheten, og gitt oss et bedre grunnlag til å komme frem til gode og effektive løsninger for beboerne, sier Høgås.  

Forsker på prosjektet 

Seniorforsker Kirsti Sarheim Anthun fra Sintef har fulgt prosjektet siden starten. Hun har intervjua flere av beboerne underveis. Dette sier de: (uttalelsene er henta fra juni 2024): 

• “Det er mye finere rundt blokkene, og det gjør noe med trivselen min”
• “Stavne (Dagsverket) er her hver uke og det synes jeg er godt å vite, for hvis det er noe, kan jeg spørre dem”
• “Jeg får ikke med meg de møtene i bomberommet, men jeg vet at Stavne er her ofte, og det betyr faktisk noe, for du skjønner at vi ikke bare er avglemt ‘høl”
• “Vi har hatt noen roligere perioder i vår, synes jeg. Tror det er fordi det skjer ting her nå. Det er tatt tak i noen ting, ikke alt, men det er ikke så lett lenger for folk å lage trøbbel” 

 Kirsti Anthun peker på Dagsverket og Dagsverkets måte å jobbe på som en suksessfaktor.
- De er til stede over tid, jobber relasjonelt, hjelper til med småting og kjenner folkene. Et av tilbudene beboerne har er å delta på vedlikeholdsarbeid på fellesområdene, sammen med Dagsverket, hvor de kan tjene et dagsverk. Dette bidrar både til eierskap til adressen, og til deltakelse og meningsfull aktivitet for beboerne.

Dette er Camilla Winterbottom som er avdelingsleder for Dagsverket enig i.
- Vi kommer og jobber på adressen nesten daglig. Det gjør noe med relasjonene. Vi kommer ikke med skilt og kommuneuniform, men en hettegenser med Dagsverket sin logo. Ved at vi jobber side om side med beboerne kommer vi i en annen prat. Det er ikke et møte som man har på et kontor, men et møte medmennesker imellom. 

Mer fornøyde beboere

 Underveis i prosjektet er beboerne blitt spurt om hva de synes er viktig for å skape trygghet og trivsel. Den første kartlegginga som ble gjennomført i februar fjor var tydelig på at beboerne ønska at det ble gjort noe med ytterdørene til blokkene slik at det ikke var så lett og bryte seg inn og ødelegge. Nå er ytterdørene bytta ut til mer solide dører. 

-Det har vært viktig for arbeidsgruppa i prosjektet å ta det beboerne sa på alvor, og starte med det beboerne opplevde som den største barrieren for et godt bomiljø, sier Høgås. 

Det er gjennomført en ny kartlegging blant beboerne. 2025-utgaven har en høyere svarprosent, mye takket være at Dagsverket og KBT har hjulpet til med å få folk til å svare, sammen med bomiljøteam og basen i botiltaket. Relasjonene som er skapt gjør at de alle kommer i posisjon på en annen måte. Kartleggingen er ikke ferdig bearbeidet ennå, men mange uttrykker at de trives veldig godt i både leilighet og område. Det er mye takket være nærvær av personell/Dagsverket. Det er også en del kommentarer om rus og psykiatri, men ikke mange.  

En av beboerne sier det slik:
«Å kunne gå ned til HUBen på fredager, det har økt livskvaliteten min. Det er et hav av forskjell for meg. Jeg er mye ensom. Men med HUBen kjenner jeg på tilhørighet» 

Overføre erfaringer 

 Byråd for sosiale tjenester Christianne Bauck-Larssen roser jobben som er gjort for å  utvikle og gjennomføre tiltak for å bedre boligtilværelsen for beboerne. 

- Et godt og trygt bomiljø er viktig for oss alle. Erfaringene fra Gamle Oslovei viser at prosjektet har hatt gode resultater. Vi ønsker derfor å overføre disse erfaringene til andre områder og boliger. Byrådet prioriterer boligsosialt arbeid, og dette prosjektet viser tydelig hvorfor det er et viktig satsingsområde, sier byråden. 

Tilbake til Bairam i HUBen. Han har bodd i Gamle Oslovei 2 i mange år. Også han kjenner på større tilhørighet og trivsel.

-Nå er det blitt stille og rolig her. Det var mer trafikk her før, det er nesten så jeg savner bråket, sier han og smiler lurt. Jeg har begynt å irritere meg over gravemaskinene som holder på i nærheten….