Ny rapport om fremtidens tjenestebehov mot 2040

Veksten i befolkningen over 80 og 90 år vil kreve en betydelig økning i årsverk innen helse- og omsorgssektoren i kommunen. Hvis vi endrer måten å jobbe på og setter inn flere ulike tiltak, kan vi imidlertid halvere veksten i personellbehovet, viser ny rapport.

To helseansatte som triller to rullestoler foran seg.
Foto: Mostphotos

Trondheim kommune har kartlagt det fremtidige behovet for helse- og omsorgstjenester fram mot 2040. Rapporten viser et tydelig sprik mellom den generelle befolkningsveksten og det forventede behovet for helsepersonell.

Mens Trondheims samlede befolkning er anslått å vokse med 11 prosent (om lag 23 000 personer) de neste 15 årene, vil behovet for årsverk i institusjons- og hjemmetjenesten øke med 70 prosent (1 580 nye årsverk) dersom dagens praksis videreføres. Det tilsvarer et årlig rekrutteringsbehov på rundt 100 nye årsverk. 

Sterk vekst blant de eldste innbyggerne

Hovedårsaken til den økte etterspørselen etter tjenester er endringer i befolkningens alderssammensetning. Antallet innbyggere over 80 år vil øke med nærmere 70 prosent, mens aldersgruppen over 90 år mer enn dobles i perioden. Rapporten peker på at aldersgruppen over 90 år alene vil stå for nesten halvparten av det samlede behovet for nye institusjonsplasser fram mot 2040, noe som tilsvarer 584 nye plasser.

En bred tiltakspakke er nødvendig

Siden antall innbyggere i arbeidsfør alder flater ut, kan ikke utfordringen løses bare med økt antall ansatte innen helse og omsorg. Rapporten peker på en kombinasjon av tiltak som kan bidra til å halvere veksten i personellbehovet. Vi jobber allerede med flere tiltak innen disse områdene. 

Sentrale tiltak i rapporten inkluderer:

  • Friskere aldring og tidlig innsats: Vi kan utsette behovet for tunge og kostbare tjenester hvis klarer å utnytte effekten av at fremtidige eldre generelt har bedre helse, kombinert med forebygging og tiltak som bevarer funksjonsevnen lengre.  

  • Effektivisering av interne arbeidsprosesser: Vi må videreføre arbeidet med med å frigjøre kapasitet der vi kan, for eksempel ved å redusere indirekte tid – som reise, journalføring og koordinering – i hjemmetjenesten og ved å korte ned på liggetiden for korttidsopphold i institusjon.

  • Digitalisering og teknologi: Vi må fortsette å utnytte og bredde teknologiske løsninger (Helseplattformen, velferdsteknologi mm.) der det kan gi kostnadsbesparelser og frigjøre kapasitet. Dette gjør vi parallelt med at kvaliteten opprettholdes.

  • Pårørendesamarbeid: Styrket samarbeid og mer støtte til pårørende vil kunne opprettholde funksjonsevnen i eget hjem lengst mulig.

Program for bærekraftige helse- og sosialtjenester

Programmet, som har eksistert siden 2022, er kommunens viktigste verktøy for å jobbe med omstilling, og rapporten er et viktig kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet med å prioritere og gjennomføre forsknings- og omstillingsaktiviteter. 

Videre arbeid med kunnskapsgrunnlaget

Formålet med delrapport 1 var å analysere omstillingspotensialet og illustrere hvordan et bredt tiltaksapparat samlet kan redusere og halvere veksten i personellbehovet. Delrapport 2 og 3 vil utarbeides i tida framover. Delrapport 2 ser på potensialet for å øke tilgangen på arbeidskraft, og delrapport 3 Strategier og tiltak i det videre omstillingsarbeidet. 

Delrapport 1: Bærekraftige helse- og omsorgstjenester 2040   

 

Fant du det du lette etter?