Trondheim kommune prøver ut kognitiv rehabilitering for personer med mild til moderat kognitiv svikt og demens. Tiltaket handler om å lære opp igjen ferdigheter og hverdagsaktiviteter som har gått i glemmeboka, slik at pasientene kan opprettholde sin selvstendighet i hverdagen. Alle 12 hjemmetjenestene i kommunen har fått opplæring og er i gang med å ta i bruk arbeidsmetoden.  

Hva er kognitiv rehabilitering?

Fram mot år 2035 er det forventet at antall personer med demens nesten vil dobles. Samtidig blir tilgang på helsepersonell en økende utfordring i kommunene, noe som krever nytenkning og nye arbeidsmetoder.

Kognitiv rehabilitering er et tidsavgrenset og personsentrert tiltak som foregår direkte i pasientens eget hjem og nærmiljø. Metoden ble opprinnelig utvikla i Storbritannia og er tidligere prøvd ut i fire norske pilotkommuner i regi av Nasjonalt senter for aldring og helse. Trondheim kommune var en av pilotkommunene og høstet så gode erfaringer at vi nå prøver ut hvordan tilbudet kan implementeres i tjenestene. 

Konkrete mål gir mestringsfølelse

Metoden krever motiverte pasienter og tar utgangspunkt i personlige mål: Hva ønsker pasienten selv å få til i sin hverdag? Gjennom å dele oppgaver opp i mindre deloperasjoner og ta i bruk enkle visuelle hjelpemidler, oppnås ofte gode resultater.

Ved Strinda hjemmetjeneste er de godt i gang med å prøve ut kognitiv rehabilitering og forteller om flere eksempler der pasienten har fått hjelp til å mestre praktiske oppgaver som tøyvask, matlaging og det å sende og ta imot meldinger på telefon. 

- En 89 år gammel kvinne lærte på nytt å sette på vaskemaskinen. Det var viktig for henne, for da slapp hun å be pårørende om hjelp.  Ved å ta det steg for steg over fire uker og en laminert plakat og en grønn merkelapp på riktig knapp klarte hun det sjøl. Hun ble veldig glad da hun etterhvert mestret det, forteller Bente Pedersen, ergoterapeut tilknytta Strinda hjemmetjeneste. 

Tilbakemeldingene fra pasientene er positive. En av deltakerne uttrykte stor lettelse over å slippe å mase på sine pårørende, og utbrøt: «Endelig noen som hadde trua på meg!»

Når målet er nådd er det viktig å holde ferdigheten ved like. Her kan hjemmetjenesten følge opp gjennom samtaler med pasienten og pårørende. Øveperioden varer vanligvis i seks uker med jevnlige besøk fra hjemmetjenesten.  

Tverrfaglig samarbeid og pårørende i sentrum

For at kognitiv rehabilitering skal lykkes, er et godt tverrfaglig lag rundt pasienten helt avgjørende. Ved Strinda hjemmetjeneste samarbeider ergoterapeuter, fysioterapeuter og helsefagarbeidere tett om vurderingene og oppfølginga. Primærkontakten har en nøkkelrolle.  

Ergoterapeut Eivind Kiær Bjørkskjær og helsefagarbeider Heidi Drogset Olsen understreker at pårørende bærer en stor belastning og er en helt sentral samarbeidspartner. Når pårørende og ansatte drar i samme retning og har felles mål, blir rehabiliteringa en viktig avlastning og støtte for hele familien. 

Prosjektleder og ergoterapeut Snorre Larsen Tveit forteller at planen er å gjennomføre ett til to pasientforløp per arbeidslag i hver hjemmetjeneste i løpet av 2026. 

Målet videre er at kognitiv rehabilitering skal integreres som et fast verktøy i hverdagsrehabiliteringa i Trondheim kommune, til nytte for både pasienter, pårørende og helsepersonell.