Det var  EUs tre norske klimanøytrale og smarte byer, Oslo, Stavanger og Trondheim, sammen med Kommunal- og distriktsdepartementet og DOGA (Design og arkitektur Norge), som inviterte til den aller første erfaringskonferansen. 

Tre viktige spørsmål

Klimamål blir ikke gjennomførbare før du kan svare på tre viktige spørsmål; hva skal vi gjøre, hvem skal gjøre det og hvem skal betale. 

- Dette er ikke et arbeid kommunene kan klare alene, det fins det verken kapasitet eller budsjetter til. Samarbeid er nøkkelen. Det er også grunntanken i EUs samfunnsoppdrag: alle må bidra, og innsatsen må ha effekt langt utover by- og landegrenser, innledet Philippe Froissard fra EU-kommisjonen. 

-Er mission-arbeidet Mission Impossible?

spurte Stavangers ordfører Tormod W Losnedal. Gjennom Stavangeravtalen har vi invitert både næringsliv og byens innbyggere til forpliktende samarbeid, og responsen har vært veldig god. Nå er det opp til oss, vi må levere på dette, og til det trenger vi penger. Foreløpig syns jeg EU-systemet holder for hardt på pengesekken, avsluttet Losnedal.

Hva kan orangutangene på Borneo lære oss? 

I en verden som stadig oftere står i brann eller under vann, er det mange arter som er i ferd med å miste sitt livsgrunnlag. - Klimaarbeid blir fort veldig teoretisk, og i vår iver etter å kutte klimagassutslipp er det lett å glemme hvorfor vi holder på med dette. Orangutangene hjelper oss å huske at dette arbeidet handler om selve livsgrunnlaget vårt, minnet Oslos byråd Marit Vea om. 

- Klimaarbeid er jo ikke akkurat på moten

Konstaterte Merthe B. Ranum, Trondheims byråd for miljø, næring og samferdsel. På tross av det lykkes vi med mye bra i Trondheim, fortsatte hun. Vi har kuttet 29 prosent av klimagassene i byen siden referanseåret 2009, og vi skal fortsette å gjøre det som virker. I Trondheim har vi kunnskapen, teknologien og viljen til å få jobben gjort, og nå må staten komme på banen og sørge for forutsigbare rammebetingelser og finansiering. 

For Trondheims del er det ikke mulig å nå klimamålene uten karbonfangst på forbrenningsanlegget for restavfall. Anlegget håndterer restavfallet fra 70 kommuner, og står for 25 prosent av byens totale klimagassutslipp. Siden utslippene kommer fra ett punkt, pipa på Tiller, er det også mulig å gjøre noe med det. 

Lynkurs i karbonfangst

Karbon er ikke bare karbon - det er viktig å forstå forskjellen på biogen og fossil CO2. Fossil CO2 kommer fra forbrenningsmotorer og oljebaserte produkter som for eksempel plast. Dette karbonet kommer fra oljeutvinning hvor vi har hentet det opp fra bakken og slipper det ut i atmosfæren. Det biogene karbonet kommer fra biologiske materialer som for eksempel trevirke og matavfall. Litt forenklet kan vi si at dette er karbon som inngår i karbonkretsløpet og som naturen selv er i stand til å ta opp, forklarte Marie Bysveen fra SINTEF. 

-Vi har kunnskapen og teknologien - men trenger rammebetingelser og finansiering

Karbonfangstanlegget på Tiller kan stå klart til 2033, forteller Karianne Stræte Resell og Morten Fossum i Lunera Energi. Vi har teknologien og løsningen, og vi kan fange omtrent 90 prosent av CO2-en som slippes ut av pipa på forbrenningsanlegget. Sammen med kommunen og Sintef  inviterte vi til folkepanel for karbonfangst i fjor vår, noe som ga oss mange verdifulle innspill og en opplevelse av at byens innbyggere er med på laget. Det som står igjen nå er tydelige statlige føringer som gir oss forutsigbarhet og sikkerhet for at vi klarer å realisere karbonfangstanlegget og drifte det på økonomisk forsvarlig vis. Vi håper fortsatt at regjeringen trår til med gode rammebetingelser, avslutter Resell.

-Vi tar kjempesats!

Lover kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran. Drivkraften i klimaomstillingen ligger i byene, og vi følger opp. Både gjennom en tettere statlig oppfølging av  samfunnsoppdragene, men også med å slå sammen flere av støtteprogrammene vi allerede har. På den måten ønsker vi å gi byene større handlingsrom for egne behov. Og jeg kan forsikre at regjeringen fortsatt  jobber med å finne gode løsninger på CO2-avgiften som gir gode rammebetingelser for næringslivet, forsikret ministeren.