Slektshjelperne på Dora tilbyr veiledning til alle, uavhengig av forkunnskaper. De har tilgang til en rekke kilder, både digitale og på papir, som for eksempel bygdebøker og slektsbøker. De forskjellige hjelperne har ulik kompetanse, en er for eksempel ekspert på å tyde gammel skrift.

Torunn Bakke ble introdusert til slektsforskning gjennom foreldrene sine. På den tida (80-tallet) var det å drive på med slektsforskning en mye mer tidkrevende syssel. Torunn Bakke husker foreldrene reiste rundt til kirker og kikka på kirkebøker. Nå er det atskillig enklere, og kildene er mye mer tilgjengelig.

Interessen kan starte med en detalj

- Det kan være en eller annen detalj som gjør at du får lyst til å finne ut mer om forfedrene dine. Kanskje du for eksempel er på ferie, og så er du i en bygd som du har hørt at noen i familien kommer fra. Så slår du opp i bygdeboka og så begynner du å finne ut av ting. Så er du i gang, sier Bakke. 

Hva er det som er så fascinerende med slektsforskning?

- Du blir jo kjent med forfedrene dine på en helt annen måte. Bare for å ta et kort eksempel som jeg fant forleden dag i en avis: Min oldefar ramlet fra en låvebro og brakk nakken og døde etter flere dagers intense smerter, sto det i avisa. Det var noe som jeg ikke visste. Så du kan finne masse detaljer. Om det er så lærerikt eller interessant, det er opp til hver enkelt å bedømme, men du kan finne masse informasjon om dine forfedres gjøremål, hvordan de levde, og om det skjedde noe spesielt, sier hun.  

En tidstyv med mening

Det er nettopp slike historier som gjør at denne hobbyen blir så engasjerende. I følge Bakke kan timene gå fort når du leter etter svar.  
-Slektsforskning kan være en ordentlig tidstyv, men en koselig og positiv en, sier Bakke og ler. Og når du finner svar på det du lurer på, er alle timene du har brukt glemt.  

Tips til de som har lyst til å begynne med slektsforskning: 

I følge Torunn Bakke trenger du ikke å være en digital ekspert for å starte, selv om teknologien har gjort hobbyen langt mer tilgjengelig enn den var for bare noen tiår siden. På slektsverkstedet kan de hjelpe til å med å lete i digitale arkiver for den som ikke er så vant med det. 

• Det viktigste tipset for å komme i gang er å intervjue de eldste i familien. Spør om navn, yrker, flytting og spesielle hendelser. Husk å ta vare på bilder – og skriv på navn bak på bildene.
• Start med kirkebøker: Kirkebøkene er primærkilden til mye av det vi leter etter, som fødsel, dåp, konfirmasjon og giftermål. I dag er de aller fleste tilgjengelige digitalt gjennom Digitalarkivet.
• Vær kildekritisk: Det finnes mange slektsprogrammer og nettsteder (som MyHeritage og Ancestry) hvor andre deler sine trær. Bruk disse som tips, men ikke kopier ukritisk. Kontroller alltid informasjonen mot primærkilder som kirkebøker.
• Søk hjelp og kom på slektsverksted: Du trenger ikke å gjøre alt alene. Organisasjoner som Slekt og Data tilbyr slektsverksteder, både fysisk og digitalt, hvor du kan få veiledning av erfarne "slekthjelpere" som hjelper deg med å tolke gammel skrift eller finne veien i digitale arkiver.

Slektsforskning er for alle

Torunn Bakke sier at de fleste som oppsøker dem er godt voksne.
- Det er kanskje da at folk blir mer interessert i å finne ut hvem forfedrene er, og så har de jo gjerne mer tid til rådighet, sier Bakke. Men hun understreker at slektshistorie er relevant for alle aldre og ønsker alle velkommen til slektsverksted.

Slektshjelperne er på plass på Arkivsenteret på Dora hver tirsdag fra kl 10.00-13.00.