Sør-samisk kulturløft på nasjonaldagen

Begge er dedikerte sør-samiske kulturbærere og ser på dagen som en viktig anledning til å synliggjøre et truet språk og rike mattradisjoner i Midt-Norge. 

— Det blir en litt annerledes måte å markere samene på enn tidligere – og det betyr mye for oss og for Norge, sier de. 

Det er første gangen de begge får anledning til å delta på den samiske nasjonaldagen i Trondheim, og de ser fram til å få være med å prege arrangementet.

En erfaren kokk med røtter i Røyrvik

Kim Tomas Joma har en lang kokkereise bak seg, med erfaring fra blant annet Svalbard, Finland, Island og Hamburg i tillegg til mange steder i Norge. Nå har han vendt tilbake til sine sør-samiske røtter i Røyrvik og Snåsa, hvor han er kokk på det sørsamiske museet og kultursenteret Saemien Sijte.

Joma vokste opp i Røyrvik og besøkte ofte slektninger som drev med reindrift i Snåsa. Her deltok han på slakting og lærte tidlig om de lokale mattradisjonene. Hans lange reise i kokkefaget inkluderer læretid hos Arne Brimi og arbeid på Michelin-restauranten Bagatelle i Oslo, under Eivind Hellstrøm. Det var imidlertid først da han jobbet på Rørosrein at han for alvor begynte å jobbe med samisk mat.

— Mattradisjoner er uavhengig av hvem du er, de preges av stedet hvor du har vokst opp og råvarene som er tilgjengelige der. Det sitter i ryggmargen, sier Joma. For samene er naturlig nok reinkjøtt, ferskvannsfisk og bær fra naturen en viktig ingrediens. Men det er også store lokale variasjoner i den sør-samiske tradisjonen.

På nasjonaldagen står følgende tradisjonsmat på menyen:

• Kokekjøtt av rein (Bidos)
• Tynnbrød (Laejpie)
• Søt moltesuppe (Luopmánat)

Joma påpeker at han tar med seg både tradisjonelle og utradisjonelle biter av samisk matkultur. Til neste år planlegger han et mattradisjons-prosjekt der han skal intervjue eldre sør-samer for å lære mer om lokale mattradisjoner og ta vare på denne kunnskapen.

Urframføring og språkkamp

Artisten Cïlja (Cecilia Dyrøy) skal fremføre sin tolking av den samiske nasjonaljoiken, noe hun ser fram til som en spesiell og veldig fin opplevelse. Den samiske nasjonaljoiken ble skrevet og komponert av Nils-Aslak Valkeapää (Áillohaš) og er oversatt til sørsamisk av Siri Kappfjell Päiviö, Maja Lisa Kappfjell og Eli Kappfjell.

Cecilia Dyrøys gjennombrudd som soloartist kom da hun vant Sámi Grand Prix i 2024 med sangen «Mannem åajaldahteme». Sangen, som var hennes første på sør-samisk, handler om å savne og lengte etter noen, og ga henne motivasjon til å skrive mer samisk musikk. I år slipper hun sitt første album, og det blir også kveldskonsert med henne i Samfundet på nasjonaldagen.

Arbeidet med å ta tilbake det sør-samiske språket er en hjertesak for Cecilia, da det er et truet språk.

— Besteforeldrene mine overførte ikke det sør-samiske språket til sine barn, så selv om jeg vokste opp i en tradisjonell reindriftsfamilie på Røros lærte jeg ikke samisk hjemme. Det har derfor blitt min hjertesak å ta det sør-samiske språket tilbake, sier Cecilia. Med hjelp av gode venner  som gir hverandre hjemmelekser - kan jeg nå prate med mormor. Ringen er dermed sluttet, selv om familien ikke snakket samisk med oss i barndommen, sier hun.

Kim Tomas Joma, som flyttet tidlig fra Rørvik, frisker også opp språket. — Jeg har aldri snakket flytende, men gjør meg forstått, sier han.

Ønsker et sterkt samlingspunkt

De understreker behovet for et sterkt samlingspunkt for samiske tradisjoner i Midt-Norge. De ser markeringen i Trondheim som starten på noe større. Nedtellingen til Trondheims tusenårs-jubileum i 2030 er startet og 2027 skal bli et satsingsår for samisk kultur.

— Vi gleder oss over at Trondheim løfter fram og legger til rette for sør-samenes kultur i Trondheim, sier de med store smil.