Vi tar vare på de store trærne i Elgeseter park

De store trærne er viktige skatter i byen vår, men de lever under tøffe forhold. Det gjelder både over og under bakken. I Elgeseter park bruker vi nå luftspade for å grave så skånsomt som mulig nær store trær.

Eva Xantippe Plaetinck, Tor Edvard Skjellhaug og Ole Andreas Kjelsberg i Elgeseter park
Ulike verktøy i arbeidet! Fra Trefolk arborist Eva Xantippe Plaetinck med luftspade, Tor Edvard Skjellhaug har praksis og bruker den manuelle spaden og Ole Andreas Kjelsberg fra BN entreprenør er den som styrer gravemaskina.

Trondheim kommune ruster nå opp parken og snarveien som går gjennom området. Vi skal også ordne nye sitteplasser, blomsterbed og grill. I parken står det mange store trær som vi vil ta vare på. Noen står veldig tett inntil stien som oppgraderes, andre steder er jorda rundt trærne veldig tett og hard fordi folk har tråkket der i mange år.

Sigrid Topsøe-Strøm Gilleberg
Prosjektleder Sigrid Topsøe-Strøm Gilleberg forteller at de aller helst ønsker å unngå å grave i nærheten av trærne. - Men når vi først graver, er det i alle fall viktig å grave så skånsomt som mulig.

- Aller helst ønsker vi å unngå å grave i nærheten av trærne, men det er ikke mulig når vi også vil gjøre det enklere å gå gjennom parken. De mange snarveiene i parken blir ofte gjørmete og glatte, og stiene blir bredere og bredere. Det er heller ikke bra for trærne. Når vi først graver, er det i alle fall viktig å grave så skånsomt som mulig. I dette prosjektet har entreprenøren hentet inn treekspertise i form av arborist som bruker luftspade. Så vidt jeg vet, er det første gang vi bruker denne teknikken i noen av våre prosjekt, forteller Sigrid Topsøe-Strøm Gilleberg som er prosjektleder i Kommunalteknikk. 

Luftspaden blåser jorda vekk

En luftspade ser ikke akkurat ut som en vanlig spade. Den bruker luft til å blåse bort jorda rundt røttene. Arborist Eva Xantippe Plaetinck fra firmaet Trefolk forklarer hvordan de jobber:
-  Det er tidkrevende. Først graver vi en liten grøft for hånd for å se hvor røttene til treet går. Vi kartlegger og registrerer. Videre blir røttene gravd fram, enten med en manuell spade eller luftspade. Må røtter kuttes, gjøres dette rett av med saks. Når en gravemaskin kutter røttene, blir mye mer av rota skadet gjennom at den blir revet og splittet opp. Røttene får videre ny næringsrik jord å vokse i. Oppå jorda legges det duk og så pukk helt øverst.

I anleggsprosjekt handler det om å begrense skaden på treet, det er umulig å unngå skader helt.

Røttene er det dobbelte av krona

Røttene søker etter luft og vann. De sprer seg gjerne både to og tre ganger så bredt som krona på treet hvis det er plass. De største røttene sørger for at treet står støtt, mens de små røttene sørger for å ta opp næring og vann. 

Siden luft er viktig for trærne, bør vi unngå å kjøre, parkere eller tråkke mye rett over røttene. I dette prosjektet gjenbruker vi også den beste jorda fra parken. Entreprenøren sorterer ut stein og lager flott ny jord av masser som før ble kjørt bort. Dette er både miljøvennlig og bra for trærne.

Noen av trærne er fredet

Trærne i alléen langs Høgskoleveien ved parken er fredet. Alléen forsterker den flotte adkomsten og opplevelsen av NTNUs hovedbygning i landskapet . Alléen har en svært høy nasjonal verdi da den er en av svært få doble alléer i Norge, med totalt fire parallelle trerekker.

Fredningsbestemmelsene slår fast at fjerning av trær ikke er tillatt, og ved absolutt behov for utskifting skal de erstattes med samme type tre. Fredningen ble vedtatt i 1994.

Fant du det du lette etter?