Riksregaliene består av kroner, septere, riksepler, salvingshorn og sverd. Karl III Johan fikk laget de første regaliene til sin kroning i Nidarosdomen i 1818, og bestemte at de skulle oppbevares i Nidarosdomen. På grunn av den fuktige luften i domkirka ble det etter noen år flyttet til Erkebispegården.

Rundt 1830 ble de fraktet til Oslo og oppbevart på Akershus festning, men snart var de tilbake i Trondheim. I nesten 150 år var de låst inne i Norges Banks hvelv i Kongens gate. I 1988 ble de flyttet til Nidarosdomen og stilt ut for publikum. Klimatiske forhold førte imidlertid nok en gang til at havnet i Erkebispegården. I forbindelse med 100-årsmarkeringen for kroningen av kong Haakon VII og dronning Maud i 2006, ble de flyttet til en permanent riksregalieutstilling.

Riksregaliene har vært brukt ved fire kroninger og to signinger. Ved kong Haralds bortgang i august 2026 ble kongekronen og rikssverdet lagt på kongens kiste i Slottskapellet.

Utstyr som ble brukt under signingen i 1958, gikk for øvrig tapt i brannen på Erkebispegården i 1983. Dette gjaldt blant annet baldakinen og kneskammelen som kong Olav knelte på.