Stein, saks, papir er en lek hvor flaks og tilfeldigheter avgjør hvem som vinner og taper. Barn velger ikke sine foreldre, søsken, barnehage, skole eller nabolag. Barn og unges oppvekst er likevel ingen lek, men vårt felles ansvar.

Om Stein Saks Papir

Stein Saks Papir har vært Trondheim kommunes strategi for sterke barne- og ungdomsfellesskap. Oppvekststrategien var et felles retnings- og kunnskapsgrunnlag for alle tjenester som jobber med barn og unges oppvekst. Stein Saks Papir bestod av et strategidokument og en handlingsplan, som samlet beskrev noen utfordringer, teorigrunnlag og tiltak for å løse utfordringene. Oppvekststrategien ble vedtatt av bystyret i Trondheim 1. november 2018.

Fra strategi til temaplan

Innholdet og utformingen av det offentlige tjenestetilbudet er alltid i utvikling. Samfunnet endres, ny forskning synliggjør muligheter og det utvikles nye måter å samhandle på. I november 2022 vedtok bystyret kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2020-2032, Trondheimsløftet. Her pekes det på langsiktige utfordringer og muligheter som kommunen og innbyggerne må løse og utvikle i fellesskap.

Oppvekststrategien Stein Saks Papir var vedtatt for perioden 2018-2022. I løpet av 2022 ble det gjennomført en prosess med evaluering og erfaringsutveksling, og innspillene er tatt med i revidering av planen.

Den reviderte temaplanen bygger på den tidligere vedtatte strategien, føringer i Trondheimsløftet, samt lokale og nasjonale planer, lover og regelverk. Temaplanen ble vedtatt i bystyret mai 2024.

Her kan du lese temaplanen

Hva er Stein Saks Papir?

Temaplanen Stein Saks Papir er et virkemiddel for å realisere Trondheimsløftet, med blikket særlig rettet mot for barn- og unges oppvekstmiljø. Temaplanen er nødvendig for å nå særskilt kommuneplanens samfunnsdel, samfunnsmål 2: 

Trondheim skal være en mangfoldig by med et sterkt fellesskap.

Blikket flyttes fra individet til fellesskapet. Den enkeltes vansker og utfordringer skal i hovedsak forstås, forklares og løses i fellesskap og i samarbeid med tjenestene. Barn og unge lever sine liv sammen og i relasjoner på ulike arenaer. For å forstå barn må vi derfor se og forstå barnet i kontekst, i den sammenheng og i den tiden de lever i. 

Det er avgjørende å fokusere på den enkeltes styrker fremfor svakheter. Tradisjonelt har tjenestene tatt utgangspunkt i barn, unge og familiers «mangler» og satt inn tiltak for å «reparere» disse. Vi vil heller jobbe sammen med dem det gjelder for å finne ut hva som skal til for å få et godt nok liv. Vi må gi barn og unge muligheter for å befeste sin status og betydning gjennom ikke-krenkende mestringsstrategier. Fokuset skal være på barn, unge, familier og lokalmiljøets muligheter og drømmer snarere enn på deres vansker og symptomer.

Sammen skal vi gå fra å eliminere risikofaktorer i barn og unges liv, til å få barn og unge til å tørre å ta risiko i sin utvikling til å skape gode liv. Samtidig vil det alltid være barn og unge som har behov for individuelle tiltak. Disse skal få spesialiserte tiltak og bistand etter høy faglig kvalitet. 

Behov og løsninger skal ikke lenger defineres og skapes av profesjonelle alene, men i en samskapingsprosess med innbyggere. 

For å lykkes med å utvikle praksisene våre, må igangsatt arbeid, samarbeid og prosjekter videreføres og gis kraft. Nye tiltak som bygger på temaplanens retning fremmes i kommende handlings- og økonomiplaner, og vi må fremdeles samarbeide med NTNU og andre kompetansemiljø for å utvikle kunnskapsbasert praksis. Innbyggere, ansatte og forskere skal sammen få ideer, løse problemer, og finne nye veier for å skape gode liv. Vi må også fortsette å utvikle metodikk der barn og unges erfaringer, meninger, og ønsker systematisk skal dokumenteres og brukes i utformingen av tjenestetilbudet. 

Hovedmål - bygge sterke barne- og ungdomsfellesskap

Stein Saks Papir har lenge vært Trondheim kommunes strategi for å bygge sterke barne- og ungdomsfellesskap. Barn velger ikke sine foreldre, søsken, barnehage, skole eller nabolag. Oppvekst er et felles ansvar, og samskaping på tvers av de ulike tjenestene, områdene, foreldre og med frivilligheten er riktig for å fremme laget rundt barnet. Alle barn og unge skal oppleve å høre til i et fellesskap, men det er ikke alle som gjør det. 

Alle mennesker har behov for å høre til og å være en del av et inkluderende fellesskap. Tidlig innsats er avgjørende for barn og unges læring og utvikling. Sterke fellesskap vil motvirke utenforskap, og gi barn og unge tilgang til å delta i sine nærmiljø og samfunn. Gjennom dette vil flere ha muligheten til å leve gode liv, med bedre helse og økt livskvalitet. 
Gjennom sterke fellesskap vil også barn og unge kunne opparbeide forståelsen av at fellesskap er viktig for dem selv og samfunnet de er en del av, de vil bli motivert og øke sitt engasjement for å bidra inn i fellesskapet. Dette er igjen viktig for samfunnsutvikling, samfunnsøkonomi og det demokratiet vi ønsker å bevare.

Hvordan står det til med barn og unge i Trondheim?

I Trondheim har de fleste barn og unge en god oppvekst. De er trygge hjemme, trives på skolen og i sitt nærmiljø, og de har tro på framtiden (Ungdata, 2021).

Resultatene fra Ungdata viser at barn og unge har arenaer hvor de kan møte hverandre og ansvarlige voksne som ser helheten i deres liv. Enten det er i familien, nærmiljøet eller på fritiden. Barnehagen og skolens rolle som aktører i nærmiljøet er også viktig. Når både ansatte og frivillige bruker lokalene til felles innsats og engasjement, styrkes barn og unges sosiale sikkerhetsnett. Kommunens egen MEST- undersøkelse på ungdomstrinnet bekrefter også dette bildet. 82 prosent av elevene rapporterer god helse, 89 prosent trives godt på skolen og 88 prosent opplever å ha en nær venn (MEST, 2023). Ungdata viser også at ungdom har bedre relasjoner til foreldrene sine og bruker mindre rusmidler, sammenlignet med tidligere. 

Selv om de fleste har det bra, er det likevel noen bekymringsfulle tegn på at utviklingen går i uønsket retning. I Norge er det en økende andel av barn og unge som vokser opp i fattigdom. Barna i disse familiene er i særlig stor risiko for å falle utenfor skoleløpet og arbeidslivet som voksne. Barn og unge i fattige familier deltar ikke så mye på fritidsaktiviteter som andre barn, og allerede fra 1.5 års alder har de dårligere fungering på emosjonell og kognitiv utvikling hos disse barna, sammenlignet med barn som ikke vokser opp i fattige familier (Regjeringen, 2023).

Livskvaliteten til unge voksne som står utenfor arbeid, utdanning eller opplæring (NEET), fallende. Norske NEETs er i en mer sårbar situasjon enn jevnaldrende i samme situasjon ellers i Europa. En høy andel norske NEETs mottar helserelaterte ytelser, har dårligere psykisk helse og er lavt utdannet, sammenlignet med europeiske NEETs. Utdanning er spesielt viktig for å få innpass i det norske arbeidsmarkedet (Fyhn. T, Radlick R.L og Vigdis Sveinsdottir, 2021) og det er derfor særlig bekymringsfullt når flere tjenester uttrykker at flere av våre barn og unge sliter med ufrivillig skolefravær.

Slik skal vi jobbe - prinsipper for vår praksis

Gjennom arbeidet med strategien har god praksis i kommunen blitt synliggjort, men det er mye av arbeidet som gjenstår, dette handler om å forsterke og videreutvikle eksisterende praksis. Stein Saks Papir skal være en levende plan som legger til rette for at enhetene og kommunenivået kan prøve ut og videreutvikle  gode måter å arbeide på. 
 
Samtidig handler dette om mer enn bare kommunens tjenestetilbud, men også om hvordan vi tenker om velferd, og om hvordan vi i fellesskap kan bidra til å skape gode samfunn. Blikket er flyttet fra individ til fellesskap, og personers vansker og utfordringer skal i hovedsak forstås, forklares og løses i fellesskapet i samarbeid med tjenestene. 

Noen av de viktigste bærebjelkene i Stein Saks Papir er samskaping og innbyggerinvolvering, relasjonell tenking, jobbe på tvers, praksisnære prosesser, og kunnskapsbasert innsats. Behov og løsninger skal ikke defineres og løses av profesjonelle alene, men sammen med innbyggere. Barn og unge lever sine liv på ulike arenaer, og det er derfor nødvendig å jobbe med de mange relasjonene og nettverkene de er en del av. Arbeidet for barn, unge og familier skal derfor bygge på følgende prinsipper:

1. Kunnskapsbasert innsats
2. Samskaping og innbyggerinvolvering
3. På tvers - utfordringene må løses i fellesskap
4. Relasjonell tenkning
5. Praksisnære prosesser
6. Utforskende posisjon
7. Fra individ til fellesskap i tjenestene

Prinsippene bygger på forskning, erfaringer fra praksisfeltet og involvering fra barn, unge og deres familier. Disse prinsippene skal kjennetegne vår praksis, og da særskilt innenfor utvalgte innsatsområder.

Kontakt

Har du spørsmål om temaplanen Stein Saks Papir? Ta kontakt med .

Har du en idé eller ønsker samarbeid til beste for barn og unge? Ta direkte kontakt med en av våre enheter i ditt nærmiljø.