Jonsvatnet

Jonsvatnet

Jonsvatnet er Trondheim kommunes hovedvannkilde, i tillegg til innbyggere i Malvik kommune. Jonsvatnet er også reservevannskilde for Melhus kommune.

Som vannverkseier er kommunen ansvarlig for at vannkilden er sikret mot forurensing fra nærområdene. Drikkevannet i Trondheim har høy kvalitet. Det er et resultat av et systematisk og helhetlig sikringsarbeid fra Trondheim kommune.

Det er forbud mot aktiviteter og virksomhet i vannet og nedslagsfeltet som kan forurense drikkevannet.

Ved forurensning eller fare for forurensning kan Trondheim bydrift kontaktes på telefon 91 11 23 16.

Hvilke regler gjelder for aktivitet ved drikkevannskilden

skilt med restriksjoner ved Jonsvatnet

  • Bading (både for mennesker og dyr), brettseiling, dykking og lignende aktiviteter er forbudt.
  • Det er forbudt å sette opp telt, bobil eller på annen måte slå leir (som bålbrenning og lignende) innenfor en sone på 100 meter fra Jonsvatnet. Forbudet mot telting og leirslagning gjelder også på øyene i Jonsvatnet.
  • Det er forbudt å arrangere sportsstevner eller andre arrangementer ute på Jonsvatnet. I en sone på 100 meter fra vannkanten er arrangementer forbudt uten tillatelse fra kommunen.
  • Hund skal holdes i bånd nærmere vannkanten enn 50 meter. Avføring fra hund skal innenfor sonen på 50 meter samles opp og bringes ut av virkeområdet. De samme regler gjelder også for ferdsel på Jonsvatnet når dette er islagt.
  • Riding er forbudt i en sone på 50 meter fra Jonsvatnet. Offentlig vei, adkomstveier samt godkjent/sikret beiteareal er unntatt fra forbudssonen. Når Jonsvatnet er islagt, er det forbudt å ta hest med ut på isen.
  • Transport og lagring av oljeprodukter og andre kjemikalier skal foregå på en slik måte at det ikke utgjør noen fare for forurensing av Jonsvatnet. Forbudet omfatter også håndtering av maskiner eller andre kjøretøy ved vask, reparasjoner, oljeskift og lignende aktiviteter som medfører fare for forurensing.
  • I nedbørsfeltet er det et forbud mot all installasjon og bruk av nedgravde oljetanker. Dette forbudet gjelder også for oljetanker som er mindre enn 3200 liter.
  • I nedbørsfeltet er det forbudt å ta med levende organismer som ved å etablere levedyktige bestander kan innvirke negativt på vannkvaliteten i Jonsvatnet.
  • Fritidsboliger skal ikke ha innlagt vann. Fritidsboliger skal ha godkjent biologisk toalett, forbrenningstoalett eller annen løsning godkjent av Trondheim kommune.
  • Uten særskilt tillatelse er det forbudt å bruke motorfartøy på Jonsvatnet. Forbudet gjelder alle typer motorer.

Med hjemmel i Kommuneplanens arealdel for 2012-2024, punkt 38, gjelder følgende restriksjoner for enhver som ferdes eller oppholder seg i drikkevannskilden Jonsvatnet og nedbørsfeltet for drikkevannskilden Jonsvatnet.

38. Bestemmelser for hensynssone drikkevann

§ 38.1 Drikkevannet i Trondheim skal ha høy kvalitet.

§ 38.2 Ved utøvelse av kommunal myndighet og eierskap skal drikkevannsinteressen være overordnet alle andre interesser innenfor hensynssonen. I tillegg gjelder følgende bestemmelser ovenfor enhver som ferdes eller oppholder seg ved drikkevannskilden Jonsvatnet, samt nedbørsfeltet:

Spesielle restriksjoner for landbruk. Det nye Jonsvannsskjønnet 2009/2010

Det har vært gjennomført klausulering ovenfor aktive landbrukseiendommer. Disse tiltakene er rettet mot forurensing fra husdyrhold og innebærer forbud mot bruk av husdyrgjødsel og beiting på sensitive areal.

Forbud mot spredning av husdyrgjødsel medfører et problem for gårdbrukere fordi det blir et overskudd av husdyrgjødsel. Overskuddsgjødsel fraktes ut av nedbørsfeltet for kommunal regning.

Det "gamle" Jonsvannsskjønnet

Grunneiernes plikt til å ikke forurense. Jonsvannsskjønnene fra 1960-tallet legger restriksjoner på eiendommer i nedbørsfeltet for å hindre forurensing til drikkevannet. Skjønnene gjelder Storvatnet og Kilvatnet, men ikke Litlvatnet. Den gang medførte tapping til Ranheim papirfabrikk at vannstrømmen gikk fra Storvatnet til Litlvatnet og ikke motsatt som den ofte gjør i dag. Litlvatnet ble derfor ikke tatt med i Jonsvannsskjønnet.

For disse restriksjonene må Trondheim kommune yte årlige erstatningsutbetalinger så lenge vannet brukes som drikkevannskilde. Ingen grunneiere har gjennom skjønnene fått noen rettigheter utover det å motta en årlig pengesum.

I ettertid har deler av den alminnelige lovgivningen blitt strengere enn restriksjonene i Jonsvannsskjønnene. En ganske vanlig misforståelse er at den resterende del av eiendomsretten som ikke ble berørt av Jonsvannsskjønnene, har et varig vern mot senere rådighetsbegrensninger. Dette er ikke tilfelle. Noen grunneiere ble for eksempel ikke fratatt mulighet til å bruke motorbåt. Dette betyr imidlertid ikke at grunneier har et varig vern mot senere lovgivning som begrenser bruken (motorferdselloven). Det samme gjelder begrensinger etter plan- og bygningslov, forurensingslov, landbrukslovgivning osv.

Fall- og reguleringsrettighetene

(Kommunens rett til å tappe vann)

Tapping av vann fra Jonsvatnet kan gjøres av de som har fall- og reguleringsrettighetene, og Trondheim kommune kjøpte disse rettighetene av Norske Skog i 1985. Fall- og reguleringsrettighetene gjelder hele nedbørsfeltet, også Litjvatnet.

Endelig tillatelse til å bruke rettighetene som en del av kommunens permanente drikkevannskilde ble gitt av NVE i 1995. I forbindelse med Ranheim Papirfabrikks virksomhet ble det avholdt 2 skjønn og et rettsforlik på 50- og 60-tallet. Grunneiere i nedbørsfeltet, inklusive Litlvatnet, som ble tilkjent erstatning for ulemper med varierende vannstand, får årlig utbetalt dette av Trondheim kommune.

Drikkevannskvalitet

Drikkevannskvalitet

Vikelvdalen vannbehandlingsanlegg

VIVA

Vikelvdalen vannbehandlingsanlegg (VIVA), produserer drikkevann til Trondheim og Malvik kommuner og er reservevannskilde til Melhus kommune.

I Jonsvatnet blir vannet hentet fra 50 meter dyp, 7 meter opp fra bunnen (se illustrasjon nederst). Dette sikrer jevn temperatur og minsker faren for forurensning.

Vannet passerer først siler med maskeåpning 0,5 mm. Vannbehandlingen består videre av følgende trinn:

  1. Tilsetting av karbondioksid
  2. Filtrering gjennom et 3,7 meter tykt lag av marmorsand
  3. Desinfeksjon med natriumhypokloritt
  4. UV-desinfisering

Behandlingen gjør at vannets tærende og ødeleggende virkning på rørmaterialene er redusert til et minimum, samtidig som bakterier, virus og parasitter er drept eller uskadeliggjort. Det ferdig behandlede vannet gir god og stabil kvalitet helt fram til forbrukerne i henhold til drikkevannsforskriften.

Vanninntak Jonsvatnet

Har du spørsmål om Vikelvdalen vannbehandlingssenter kan du ringe

  • Vikelvdalen: 72 54 32 00
  • Trondheim bydrift: 72 54 63 50
  • Vakttelefon: 91 11 23 16

Temakart Jonsvatnet

Her finner du kart som er aktuelle for drikkevannskilden Jonsvatnet.

Sist oppdatert: 10.01.2023

Fant du det du lette etter?

Gå til toppen

arrow_upward