Hvorfor jugendstil i Trondheim

Hvorfor jugendstil i Trondheim

En by i vekst

Elgeseter gate ca 1915

Bildet viser Elgesetergate cirka 1915. mange av Trondheims jugendstilgårder ble bygget ved innfartsårene til byen. I motsetning til tidligere ble de nå reist i mur, etter at utvidet murtvang ble innført i 1899.

Jugendstilen fikk et sterkt fotfeste i Trondheim, noe som skyldes flere faktorer, viktigst av disse var trolig at den sterke vekstperioden i annen halvdel av 1800-tallet varte ved helt frem til 1. verdenskrig. Et økende antall elektrisitetsverk la vilkårene til rette for en utbygging av industri og infrastruktur. Endrede politiske forhold, sosiale endringer og ikke minst en befolkning i vekst la et godt grunnlag for vekstmuligheter og utfordringer for boligbyggingen med toppår i 1903 og 1912.[1]

Ved folketellingen i 1900 hadde Trondheim 38 180 innbyggere, mens folketallet i 1915 hadde vokst til 50 741, en økning som skyldtes tilflytting og høye fødselstall, samt byens ekspansjon ved innlemmelsen av deler av Strinda. De to største norske byene, Kristiania og Bergen, opplevde til sammenligning et boligkrakk i 1899 som resulterte i lite byggevirksomhet i jugendstilens hovedperiode.

Kunstindustrimuseum og teknisk læreanstalt

To andre elementer stimulerte trolig også fremveksten av jugendstilen i Trondheim: virksomheten til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum(NKIM) og dets dynamiske direktør Jens Thiis, samt det faktum at byen hadde en egen arkitektutdanning ved Trondhjems tekniske læreanstalt (TTL). Thiis hadde allerede omkring 1896 begynt å bygge opp en samling med kunsthåndverk fra ledende kunstnere innen den nye retningen, blant annet fra Henry van de Velde. Museet rommet også et rikholdig bibliotek med tidsskrifter og illustrasjoner. Til hovedinngangen i det daværende kunstindustrimuseet i Dronningens gate hadde også Gabriel Kielland tegnet et jugendinspirert inngangsparti allerede i år 1900. Det såkalte van de Velde-rommet stod ferdig først i 1908, men Thiis holdt også foredrag og arrangerte utstillinger om moderne arkitektur.

Kontor fra 1908 i jugendstil

På Nordenfjeldske kunstindustrimuseum har de et kontor fra 1908 i jugendstil, designet av den belgiske arkitekten Henry van de Velde.

I Trondheim fantes dessuten et miljø for arkitekter. Trondhjems Tekniske Læreranstalt (TTL) ble startet i 1870, og fikk en egen treårig bygningsteknisk utdanning fra 1876. I 1890 ble denne utvidet til et fireårig studium med egen arkitektlinje. Restaureringen av Nidarosdomen som startet i 1869 var også med på å skape et rom for arkitekter i Trondheim og flere av domkirkearkitektene var med på å sette sitt preg på byens arkitektur.[2] Vesentlig var også innføringen av murtvang i hele byen som kom etter en brann på Møllenberg i 1899, før dette (siden 1845) gjaldt murtvangen bare Midtbyen. For byggmestre som var vant til å jobbe med tre førte den nye loven til en omleggelse som krevde både tid og ressurser. Arkitektene med sin kjennskap til tidens tekniske nyvinninger og moter tok i mange tilfeller over for byggmestrene.

 

[1] Roy Åge Håpnes, 2002. Byggemeldte murleiegårder 1899–1925. Hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Trondheim.

[2] Ingen av disse er registrert i undersøkelsen.

Til hovedsiden om jugendstil 

Sist oppdatert: 01.12.2021

Fant du det du lette etter?

Gå til toppen

arrow_upward