Faktaarket gjengir deler av Miljødirektoratets digitale Forurenset grunn-veileder (for næringsliv), som er grunnlaget for Trondheim kommunes saksbehandling knyttet til forurenset grunn. I tillegg beskriver faktaarket særskilte retningslinjer for vurdering og håndtering av forurensede masser i Trondheim kommune.

Terrenginngrep i forurenset grunn kan bare gjennomføres i tråd med godkjent tiltaksplan utarbeidet etter forurensningsforskriftens kapittel 2. Grunn som er i tilstandsklasse 2 eller høyere er forurenset, se Tabell 1 og avsnitt om tilstandsklasser under.

Når er det grunn til å tro at grunnen er forurenset?

Tiltakshaver plikter alltid å vurdere om det kan være forurenset grunn i området en skal grave. Våre nettsider om bygging og graving i forurenset grunn kan være til hjelp når du skal vurdere om grunnen kan være forurenset.

Tilstandsklasser

Tilstandsklassene er et verktøy for å klassifisere helserisiko ved forurensning i grunnen, og gir føringer for hvilket forurensningsnivå som kan aksepteres ved ulik arealbruk. Tilstandsklassene bygger på vurderinger av helseeffekt og nasjonalt naturlig bakgrunnsnivå.

Stoffer som har utarbeidede tilstandsklasser er gjengitt i Tabell 1. Her er verdiene for krom og nikkel justert for lokalt bakgrunnsnivå i Trondheim. Masser som er i tilstandsklasse 2 eller høyere er forurenset. Forekomst av andre helse- og miljøfarlige stoffer som ikke er på listen kan også føre til at grunnen anses som forurenset.

Tabell 1: Tilstandsklasser for forurenset grunn angitt i mg/kg tørrstoff. Krom og nikkel er justert for lokalt bakgrunnsnivå.

¹⁾ Av hensyn til naturlig bakgrunnsnivå, aksepteres det høyere innhold av krom og nikkel i ren jord i Trondheim enn Miljødirektoratets normverdier.

²⁾ Dersom analysene for krom-total i en prøve overskrider 100 mg/kg, må det også analyseres for krom VI. Grenseverdiene for krom VI gjelder da i tillegg til grenseverdiene for krom-total. Hvis det ikke påvises krom VI over normverdien (tilstandsklasse 1), kan inntil 150 mg/kg krom-total anses å være under normalt bakgrunnsnivå.

³⁾ For PFOS (perfluorerte stoffer) er det kun fastsatt normverdi, jf. Vedlegg 1 til forurensningsforskriften kapittel 2. I vedlegget finnes også normverdier for andre, mindre vanlige stoffer.

NB: Miljødirektoratet arbeider med å oppdatere normverdier og tilstandsklasser. For toppjord (0-1 m) i områder med sårbar arealbruk vil Trondheim kommune som hovedregel legge nye foreslåtte normverdier/tilstandsklasser til grunn i saksbehandlingen.

Hvilke stoffer skal undersøkes?

Det skal analyseres for alle forbindelser som er relevante for den aktuelle forurensningssituasjonen, inkludert stoffer det ikke er utarbeidet normverdier eller tilstandsklasser for. Miljødirektoratet har utarbeidet en oversikt over vanlige stoffer fra ulike bransjer i Faktaark M-813.

Oppdatert kunnskap om perfluorerte organiske forbindelser (PFAS) gjør at forurensning av disse stoffene må undersøkes når det er relevant. Kilder til utslipp av PFAS inkluderer bruk av produkter som for eksempel brannskum, hydraulikkolje, smøreoljer/-produkter, rengjørings- og overflatebehandlingsmidler, skismøring m.m. Krav til PFAS-analyse (12 eller 30 forbindelser) og tillatte verdier for ∑PFAS i jorden vurderes i den konkrete saken.

Hvilken grad av forurensning er tillatt? 

Ved påvist forurenset grunn, er det planlagt arealbruk som bestemmer behovet for opprydding. Tilstandsklassene for forurenset grunn er et verktøy for å klassifisere forurensningsnivå, og brukes til å vurdere akseptabel forurensning ved ulik arealbruk og i ulike dybder. Ved sårbar arealbruk, stilles strengere krav til forurensningsnivå og dermed lavere tilstandsklasse. Følsom arealbruk er for eksempel boligområder og barnehager.

Tabell 2: Akseptabelt forurensningsnivå ved ulike typer planlagt arealbruk i Trondheim.

¹⁾ Det kreves risikovurdering med hensyn til spredning for tilstandsklasse 3 dersom lokaliteten ligger ved Nidelva, Trondheimsfjorden eller sårbar resipient.

Risikovurderinger og unntak

Forurensningsforskriften kapittel 2 skal sikre at områder med forurenset grunn ikke skal medføre uakseptabel helse- og miljørisiko for omgivelsene. I områder med sårbar arealbruk (bolig, park, barnehage osv.) tillates kun avvik fra de akseptable forurensningsnivåene gitt i Tabell 2 under særlig spesielle forhold. Unntak må beskrives og begrunnes i henhold til forurensningsforskriften § 2-5. Unntak kan godkjennes basert på en helhetlig stedsspesifikk risikovurdering for menneskers helse og spredning fra forurenset grunn. 

Eksempler på tilfeller der en må vurdere risiko for spredning ved konsentrasjoner lavere enn tilstandsklasse 4 kan være:

• Vann fra resipient benyttes som drikkevann eller til matproduksjon.
• Følsom resipient er nærliggende, som f. eks. vernet område eller område av stor nasjonal eller regional betydning.
• Resipient står i fare for ikke å oppnå kvalitetskriterier for god tilstand i vannrammedirektivet.
• Resipient med lav vannføring og / eller lang oppholdstid der forurensning kan oppkonsentreres.
• Det eksisterer snarveier, som for eksempel grøfter og rørtraseer, som gjør at forurensningen kan komme raskere og ufortynnet ut i resipient.
• Arealet som er forurenset i tilstandsklasse 3 eller høyere er større enn 10000 m²
• Tilstedeværelse av 3 eller flere stoffer tilsvarende tilstandsklasse 3 
• Det er registrert tilstedeværelse av relevante, truede (rødlistede) arter i området som kan bli påvirket av forurensningsspredning.

Risikovurderinger av forurenset grunn knyttet til helse og spredning må komme tydelig frem i tiltaksplanen. Hvor omfattende slike risikovurderinger behøver å være avhenger av lokasjon, planlagt arealbruk og omfang av gravetiltak. Miljødirektoratet har utarbeidet verktøy for risikovurdering av forurenset grunn - ett for å vurdere risiko for menneskers helse, og ett for å beregne spredning fra forurenset grunn. Ved bruk av Miljødirektoratet sine beregningsverktøy skal excel-fil legges ved som vedlegg i tiltaksplanen. Det er viktig at endringer fra standard sjablongverdier (for trinn 2 og 3 risikoanalyser) begrunnes grundig, og at kilder til informasjonen noteres i kommentarfeltet.

Disponering av gravemasser

På de fleste eiendommer med forurenset grunn finnes også rene masser. Det er viktig å skille ren og forurenset masse ved graving. Riktig disponering av forurenset masse hindrer spredning av miljøgifter. Rene masser er i mange tilfeller en ressurs og betydelig mindre kostbart å disponere enn forurensede masser. Tilstrekkelig prøvetaking avgrenser forurensningen og sikrer at rene og forurensede masser blir håndtert adskilt.

Forurensede masser og avfall

Masser som er i tilstandsklasse 2 eller høyere er forurenset. Oppgravde masser i tilstandsklasse 2 og 3 kan gjenbrukes på samme eiendom i samsvar med tillatt forurensningsnivå. Som hovedregel skal masser i lavere tilstandsklasse gjenbrukes før masser i høyere tilstandsklasse. Rene masser med tilfredsstillende geoteknisk kvalitet må da gjenbrukes før forurensede masser i prosjektet. Unntak kan være for veganlegg eller dersom rene masser kan gjenbrukes i et annet prosjekt. Dette skal dokumenteres.

Forurensede overskuddsmasser må disponeres på godkjent mottak og i samsvar med avfallsregelverket.

Avfall skal sorteres ut og leveres til godkjent mottak. Bearbeidede materialer som betong, asfalt, jern og glass er også avfall. Disse kan ikke klassifiseres som rene masser. Betong kan gjenbrukes i samsvar med forskrift om gjenvinning og behandling av avfall kapittel 14A. Betong og tegl fra riveprosjekter.  

Rene masser

Masser i tilstandsklasse 1 er definert som rene. Internt på tiltaksområdet kan rene masser disponeres fritt. Ved utkjøring av rene masser stilles det som hovedregel ekstra dokumentasjonskrav til at massene er rene, som beskrevet under. Rene masser kan da disponeres fritt, men må følge bestemmelser i plan- og bygningsloven om terrengendring, forurensningsforskriftens bestemmelser om bakkeplanering og forurensningslovens bestemmelser.

Krav til dokumentasjon ved utkjøring av rene masser

Før rene masser fra avgrensede rene områder kan transporteres fra en eiendom med forurenset grunn, er det tiltakshaver sin plikt å dokumentere at massene er rene. 

Dette skal dokumenteres med relevante kjemiske analyser av 1 blandprøve per 50 m³ masse. Blandprøver skal bestå av 5 delprøver og være representative for det aktuelle volumet. Tabell 3 viser grenseverdier for utkjøring av rene masser i Trondheim. Grenseverdiene er hentet fra vedlegg 1 til forurensningsforskriften kapittel 2 og tilpasset lokal berggrunn.

Tabell 3: Grenseverdier for utkjøring av rene masser fra forurenset eiendom i Trondheim.

NB! Grenseverdiene gjelder ikke for klassifisering av forurensningsnivå - dette gjøres i henhold til tilstandsklassene i Tabell 1 og i tråd med Miljødirektoratets retningslinjer.

¹⁾ TS=Tørrstoff

²⁾ Gjennomsnittsverdi er snittet av alle prøvene av grensede rene masser som skal disponeres utenfor den forurensede lokaliteten.

³⁾ Maksverdien gjelder enkeltprøver der gjennomsnittet likevel tilfredsstiller grenseverdien. Siden massene blir omrørt, er fortynning av eventuell forurensning  uunngåelig. Dette blir en praktisk tilnærming for fornuftig disponering.

⁴⁾ Grensene for krom-total og nikkel i ren jord i Trondheim er høyere enn Miljødirektoratets normverdier. Grenseverdiene representerer naturlig bakgrunnsnivå i Trondheim.

⁵⁾ Dersom krom-total i en prøve overskrider 100 mg/kg TS, må det analyseres for krom VI. Hvis det ikke påvises krom VI over grenseverdien, kan inntil 150 mg/kg krom-total anses som ren jord.

Mellomlagring og sluttdisponering av jord- og steinmasser som ikke er forurenset, skal også håndteres i tråd med Miljødirektoratets faktaark M-1243/2018.

Unntak fra kravet om 1 blandprøve per 50 m³ rene masser

I noen tilfeller vil kravet om 1 blandprøve per 50 m³ rene masser ved utkjøring føre til urimelig mange prøver. Ved følgende forhold kan det gis unntak:

• Naturlig grunn under forurensede masser. Det må dokumenteres at forurensning fra overliggende masser ikke har trengt ned i naturlig grunn med 1 blandprøve per 50 m³. Det må prøvetas fra minimum øvre halvmeter av naturlig grunn, eventuelt ned til dypet av tørrskorpesprekker dersom de går dypere. Alternativt kan overflaten av naturlig grunn undersøkes med prøvetetthet angitt i Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009. Alle prøvene må tilfredsstille grenseverdier i Tabell 3.
• Ren pukk og grus. Pukk og grus (>20 mm) som skal gjenbrukes eller disponeres som rene masser må være visuelt rene, og kun bestå av naturlige mineralske masser av stein og tegl. Grovfraksjonen skal ikke inneholde sammenkittet finstoff.
• Store volum. Dersom det ikke påvises forurensning i de første 1500 m³ av enten matjord, torv eller fyllmasser, og det ikke er synlige tegn til forurensning i massene, kan videre prøvefrekvens reduseres til 1 blandprøve per 200 m³.
• Større avgrensede rene områder som ikke grenser til forurensning. På enkelte eiendommer er det få punktkilder til forurensning og store områder som ikke er påvirket. Dette kan for eksempel være et boligområde hvor parkeringsplassen er noe oljeforurenset. Dersom man har prøvetatt i tråd med  Miljødirektoratets retningslinjer, og har identifisert kilder til forurensing på hele eiendommen, kan man vurdere å avgrense et upåvirket rent område der det ikke er behov for ytterligere prøvetaking.

Klima- og miljøenheten vil vurdere hvert tilfelle konkret i sin godkjenning. Eventuelle andre forhold enn nevnt må begrunnes i søknad om godkjenning av tiltaksplan.

Overflatevann og anleggsvann/lensevann

Graving øker risikoen for avrenning av partikler. Dette kan medføre spredning av forurensing og tilslamming i f.eks. bekker, som kan ha negative konsekvenser for mennesker, dyr og planter. En vurdering av hvor overflateavrenningen vil gå (til overvannskum, bekk etc.), og om det bør gjøres avbøtende tiltak, må derfor inngå i søknad om tiltaksplan for forurenset grunn.

Ved behov for å håndtere lensevann (også kalt anleggsvann), skal dette som hovedregel føres på kommunalt spillvannsnett. Er lensevannet over grenseverdiene for farlig avfall, skal det behandles som dette. Synlig olje må skilles fra lensevannet før eventuelt påslipp til kommunalt spillvannsnett. Påslipp må avklares med Trondheim bydrift, se Sanitærreglementet i Trondheim kommune del 1, punkt 3.15.

Dersom det ikke er spillvannsledninger i nærheten, må tiltaksplanen beskrive andre alternativer for håndtering av lensevannet. Dette kan være påslipp til overvannsnettet, infiltrering på tiltaksområdet eller utslipp til resipient. Tiltaksplanen må da inneholde en risikovurdering for resipient og/eller spredning av forurensning. I tillegg skal tiltaksplanen foreslå grenseverdier i utslippsvannet og volumgrense på utslippet. Dette skal sees i sammenheng med kravene i vannforskriften og naturmangfoldloven. Ved relativt store utslipp, kan det være behov for å vurdere samlet belastning på resipient ved vurdering av foreslåtte grenseverdier.

Dersom lensevann skal transporteres ut fra tiltaksområdet før utslipp/påslipp, må det søkes tillatelse fra Statsforvalteren.

Mer informasjon

• Miljødirektoratets digitale veileder for forurenset grunn
• Spørsmål og svar om forurenset grunn, Miljødirektoratet 
• Miljødirektoratet - Høring: Forslag til nye normverdier og tilstandsklasser for forurenset grunn
• Miljødirektoratets faktaark M-813/2017 Oversikt over mulig forurensning som kan ligge i grunnen etter ulike typer bransjevirksomhet
• Miljødirektoratets faktaark M-811/2017 om tiltakshavers ansvar ved terrenginngrep i forurenset grunn