Barns medvirkning- inkluderende barnehagemiljø

§ 3 i barnehageloven handler om barns rett til medvirkning.

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

I forhold til dette ønsker vi at hvert barn skal kunne få en opplevelse av seg selv som

• Jeg er en som er verdt å lytte til.
• Jeg har tanker, ideer, initiativ som er interessante for andre.
• Jeg har noe å gi til andre, de liker meg.
• Jeg har en plass i fellesskapet

Dette får vi til gjennom å lytte, observere og samtale med barn om hva de ønsker og hva de er interessert i. Gjennom det barnet bidrar med, samt voksnes kunnskap og erfaring, må vi kunne evne og legge til rette for et miljø på barnas premisser, hvor rammene er slik at barnet opplever at her er det rom for å komme med egne ideer og bli hørt. Dette betyr at voksne må kunne justere handlinger etter de svar vi får fra barna. Samtidig må vi støtte barna i å se hverandre og fellesskapet de er en del av.

For å kunne styrke barns medvirkning i barnehagen er det en forutsetning at personalet har god kunnskap om det enkelte barn, men også det fellesskapet barna er en del av hver eneste dag. Barn må både få oppleve tilknytning og fellesskap og kjenne at de kan utøve sin selvbestemmelse og uttrykke egne intensjoner. Barn må støttes til å leve seg inn i andres situasjon og til å ta hensyn til andre.

Hva barn selv sier når de bli spurt om hva som er viktig for dem? 

• Barn liker å ha venner, noen å leke med, også voksne.
• Barn liker å bestemme selv, selv definere hva som er lek og ikke lek.
• Barn liker ikke aktiviteter som er veldig styrt av voksne
• De liker ikke når andre barn er slemme.
• Barn liker ikke å få kjeft.
• Barn liker barnehagen sin.

Svarene deres peker mot betydningen av tilknytning og fellesskap, men også mot at barn har sans for sin egen selvbestemmelse og at andre behandler dem ordentlig.

Relasjonsbygging

En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill.

Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barna mulighet til å gi hverandre - og ta imot - omsorg, er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. God omsorg styrker barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre, skape gode relasjoner og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet. (Rammeplanen)

Vi verdsetter en åpen og transparent dialog mellom barnehage og hjem. Dette gir grunnlaget for trygghet og gode relasjoner i banrehagen. Se hver enkelt barnehage sin inngang til arbeidet med relasjoner.

Pedagogisk dokumentasjon

Pedagogisk dokumentasjon er en synliggjøring av barns virksomhet, et verktøy for personalets refleksjon og blikk på arbeidet med barn. Ved å dokumentere fra barnets hverdag kan vi bli bedre til å se barnets initiativ, tanker og innspill og ta disse på alvor.

Når vi benytter oss av pedagogisk dokumentasjon, samler vi inn, systematiserer og analyserer informasjon om barns læring, utvikling og trivsel i pedagogiske sammenhenger. Hensikten med dokumentasjonen er å få innsikt i hvordan barn erfarer og forstår verden rundt seg, samt hvordan de lærer gjennom ulike aktiviteter og samspill.

En pedagogisk dokumentasjon skal alltid være til det beste for barnet, og den skal berike barnet. Den vil også gi foreldre mulighet til å ta del i det som barnet gjør i barnehagen. Bruk av bilder, historier, og andre kreative uttrykk vil kunne være med til å mane frem samtaler, og et godt øyeblikk, mellom barnet og dets familie. Slik kan et øyeblikk vare lenge. Den kan brukes til å reflektere over praksis, forstå barns behov og interesser, og til å utvikle nye pedagogiske tiltak. Dokumentasjonen kan også være et verktøy for å kommunisere med foreldre, kollegaer og andre profesjonelle om barnets utvikling og læring.

Mat og matglede

I Strinda barnehager skal barna oppleve sunne sammensatte måltider, som gir næring til kropp og energi til deltakelse i fellesskapet.

Vi løfter frem måltidet som en arena som skal bidra til samtaler, fellesskapsfølelse og deltagelse. Personalet skal være der for å veilede, støtte, og oppmuntre barn til å bli nysgjerrige på mat, ta gode matvalg og å delta i fellesskapet rundt bordet. Alle barna har faste plasser under måltidet, og gjennom dette skaper vi forutsigbarhet og trygge rammer for en god start på noe som skal gi næring og gode opplevelser. Personalets rolle blir også å støtte og ramme inn måltidet med sin pedagogiske tilnærming og væremåte. Vi snakker med barna, lytter, barna forteller og viser oss hva de trenger og vil vise. Vi ser at når vi sender til hverandre, venter på tur, ser hverandre, hjelper hverandre utvikles også den sosiale kompetansen. Barna får også delta aktivt i matlaging, forberedelser og rydding. 

Måltidet har en viktig ernæringsfunksjon, men er også avgjørende for fysisk og psykisk helse.