Hva er den innledende stedsanalysen?

HVA: Stedsanalysen skal på en kortfattet måte identifisere stedets kvaliteter og utfordringer som skal danne grunnlag for videre utvikling. Stedet defineres som det geografiske området et fremtidig prosjekt inngår i, samt nærliggende områder som påvirker eller påvirkes av prosjektet.

HVORFOR: Målet er å sikre kvaliteter og styrke overordnede sammenhenger mellom nye prosjekter og omgivelsene. Den innledende stedsanalysen skal representere “stedets stemme” og bidra til at nye prosjekter tilfører verdi, tilpasser seg, og styrker stedets identitet og egenart.

NÅR: Kommuneplanens arealdel (KPA) stiller krav om at stedsanalyser skal utarbeides og leveres senest før oppstart av planprosjektet. Byplankontoret anbefaler likevel at analysen leveres enda tidligere, gjerne til formøte (innledende møte), slik at dialogen kan starte før viktige plangrep eller prosjekt planlegges. Dette skal bidra til økt forutsigbarhet og en mer effektiv planprosess.

Veilederen for stedsanalyse

Brukerveiledning: Kort og konkret

Stedsanalysen skal være kort og konkret. Den skal i stor grad basere seg på bruk av temakart og bilder/illustrasjoner, fremfor omfattende skriftlige beskrivelser.

Veilederen deler analysen inn i tre hoveddeler som bygger på hverandre:

Del A: Kartlegging av dagens situasjon

Kartleggingen er grunnlaget for hele stedsanalysen. Her skal dere registrere relevante forhold tematisk, og synliggjøre vesentlige kvaliteter og utfordringer.

Funnene skal dokumenteres med kart, foto og illustrasjoner, supplert med nødvendig tekst. For hvert tema skal det legges vekt på følgende spørsmål:

• Kvaliteter: Hvilke vesentlige kvaliteter har stedet som bør bevares, styrkes, eller legges til grunn for ønsket identitet og utvikling?
• Utfordringer: Hvilke vesentlige utfordringer har stedet? Hva fungerer dårlig, hva mangler, hva må endres eller forebygges?

Følgende seks temaer skal kartlegges tematisk:

1. Oversikt og planstatus
   Dette inkluderer planområdets avgrensning, overordnede føringer fra KPA/KDP, gjeldende reguleringsplaner, eiendomsstruktur, og relevante analyser fra kommunen. Eksempelvis: Viktige endringer i overordnet plan som kan påvirke fremtidige utviklingsmuligheter.
2. Historisk utvikling
   Kartlegg kunnskap om historisk utvikling for å forstå sammenhenger og årsaker til dagens situasjon. Fokus er på å ta vare på det som gir stedets identitet. Aktuelle forhold er verneverdige kulturminner, identitetsbærende elementer (bygg, byrom, ferdselsårer, grøntstrukturer), og særegne elementer.
3. Bystruktur og bebyggelse
   Identifiser prinsipper for organisering av gater og bygninger, samt kjennetegn ved området. Kartlegg gatestruktur, bebyggelsesstruktur (kvartal, lineær, etc.), bygningstyper, karakter og form (volumoppbygging, høyde, fasadematerialer, fargebruk), og hvordan byggene møter bakken/terrenget.
4. Landskap og natur
   Landskapsrommet, topografi og blågrønne strukturer er viktige for egenart, rekreasjon, biologisk mangfold og klimatilpasning. Kartlegg landskapsform, utsiktspunkt, siktlinjer, viktig vegetasjon, grønne møteplasser og grønne/blå forbindelser (bekker, elver, flomveier).
5. Forbindelser og byrom
   Fokus på mobilitet, tilgjengelighet og attraktive/trygge byrom for å styrke miljøvennlig byutvikling. Kartlegg gang- og sykkelveinett, kollektivtilbud, målpunkt (skoler, torg, butikker), barrierer (veier, elv, "skumle" områder), og rommet mellom bygningene.
6. Bomiljø og levekår
   Målet er å belyse forutsetningene for livskvalitet. Kartlegg fysiske forhold (støy, stille soner, luftkvalitet, sol/skygge, vindretning) og levekårsdata (befolkningssammensetning, boligstørrelser, trangboddhet, opplevd trygghet). Eksempelvis: Sosiale og helsemessige utfordringer som bør adresseres.

Del B: Samlet vurdering

I denne delen skal analysen syntetiseres. Kartlagte forhold fra del A skal vurderes på tvers av tema. Den samlede vurderingen oppsummeres i et kart som fremhever de viktigste kvalitetene som skal videreføres, og utfordringene som må hensyntas i planleggingen.

Aktuelle spørsmål i vurderingen er:

• Hva vil vi oppnå/ivareta av kvaliteter på stedet?
• Hvilke utfordringer ved stedet må vi ta hensyn til, og hva vil vi unngå?

Den samlede vurderingen kan omfatte sammenhenger og potensielle interessekonflikter, for eksempel mellom viktige kulturminner/trær og behov for fremtidig bebyggelse/infrastruktur.

Del C: Anbefalinger

Anbefalingene utgjør den mest konkrete delen. Basert på vurderingene i del B, skal dere utlede konkrete anbefalinger til hovedgrep for utviklingen av planområdet.

Det er viktig at anbefalingene bygger på stedets egne kvaliteter, utfordringer og potensialer, uavhengig av et tenkt prosjekt. Anbefalingene skal bidra til en god og helhetlig byutvikling.

Anbefalingskartet kan omfatte prinsipper for:

• Bebyggelsens organisering og samspill med omgivelsene (forholdet mellom bygninger, forbindelser, form, høyde, materialbruk).
• Plassering av uteoppholdsareal, byrom og grønnstruktur.
• Tiltak for å ivareta kulturmiljøhensyn, supplere sosial infrastruktur og bidra til ønsket bokvalitet.

Nyttige lenker og ressurser

• Veileder for stedsanalyse
• Trondheimskartet - Stedsanalyser lokale sentrum og områdesatsinger
• Kulturminnekartet i Trondheim kommune
• Levekår og folkehelse i Trondheim kommune 2021
• Støysituasjon og støysonekart for Trondheim