Utvendig maling generelt

For tett maling

På et av husene på Bakke gård i Trondheim kan en tydelig se virkningen av at tidligere eiere har brukt for tett maling. Under vises en film der Syllstokken AS tar hull på en vannoppsamling bak malingen som er for tett maling. Film: Gro Sivertsen, Bakke gård

På et tømmerhus der kledning er montert rett på laftet, vil det være noe fuktvandring ut gjennom panelet. Tett maling vil hindre dette. Dersom det er åpninger eller sår i malingen, vil dette også kunne gjøre at vannet som kommer inn bak malingen ikke slipper ut igjen. All maling på huset må fjernes, og det må erstattes med pustende maling, i dette tilfellet linoljemaling. Linoljemaling er et miljøvennlig produkt i motsetning til det meste mann finner på vanlige byggevarer. Kilde Syllstokken AS 

Linoljemaling

Linoljemaling har tilhørt norsk tradisjon siden siste halvdel av 1600-tallet. Malingen fikk stor utbredelse utover 1800-tallet og frem til 1950-60 tallet da andre typer maling kom på markedet. Linoljemaling har vært brukt både innvendig og utvendig, på tre, puss, strie, jern og stål. (byggogbevar.no)

Linoljemalingen gir et tradisjonelt utseende og overflatestruktur. Om det finnes historiske grunner til å bruke linoljemaling, og maleren mener underlaget er egnet, anbefaler Byantikvaren at man benytter linoljemaling. Hvis en overflate ikke er malt siden siste halvdel av 1950-tallet, kan man anta at den er påført linoljemaling.

Der nye malingslag er påført i ettertid kan man anta at disse er mer moderne malingstyper. Ofte ser vi at disse moderne malingstypene ikke er tilstrekkelig åpne, og kan oppføre seg som en membran som holder på vann slik at veggen blir skadet av råte.

I gode linoljemalinger er det ikke tilsatt løsemidler og det er en stor andel tørrstoff.
I mange moderne malinger er løsemiddelandelen 20-55% og tørrstoffandelen betydelig mindre enn i linoljemaling. ( Kilde Jon Brenne, malingskurs håndverksdagene på Røros)

I løpet av en åtteårsperiode mellom 2012 og 2020, er 20 forskjellige linoljemalinger testet ut utendørs, for å finne ut hvor godt malingene står seg mot nedbryting, slitasje og svertesopp. Rapporten er enestående i sitt slag og omhandler kvalitetsbedømmelse av alle skandinaviskproduserte linoljemalinger som var å få kjøpt i Norge i 2012. De linoljemalingene som kom best ut av testen var Beckers Tradition (finnes ikke lenger i handel), etterfulgt av Møretyri Linomal og Pro Arte Äkte Linoljefärg.

Du kan lese mer om linoljemaling og få praktiske råd til utstyr, grunning og maling på nettsidene til byggogbevar.no. Her finnes også godt beskrivende videoer.
Nettsiden gamletrehus.no har også utfyllende informasjon og gode råd om linoljemaling.

Andre tradisjonelle malingstyper

Det finnes flere andre malingstyper som også er  benyttet på eldre bygninger. Noen av disse er sjeldne, andre mer vanlige.

Komposisjonsmaling

Komposisjonsmaling er en ganske vanlig malingstype i Norge og ble tidligere mye benyttet på uthus. I Sverige er den vanlig fremdeles og finnes som handelsvare (slamfärg), ofte i fargen falurød. Komposisjonsmaling er en maling hvor bindemiddelet er mel, vanligvis rugmel. Felles for all komposisjonsmaling er at den er rimelig og enkel å koke selv. Den lukter ikke sterkt. Den er helt uten skadelige stoffer og er lett å påføre. Overflaten blir matt. Malingstypen er ikke egnet til høvlet virke og den avgir farge om du lener deg inntil veggen. Du kan lese mer og finne oppskrift på byggogbevar.no