Byutviklingsstrategien for Trondheim legger vekt på hvordan Trondheim kan bli mer attraktiv, inkluderende og klimavennlig. Ved å videreutvikle kvaliteter i sentrumsområder og bydelssentre vil enda flere kunne oppleve byen vår som et godt sted å bo, arbeide og besøke. 

De mørkebrune områdene i kartet er områder hvor det er ønskelig med en mer bymessig bebyggelse med blant annet torg, møteplasser og gode gang-, sykkel- og kollektivforbindelser. De lysebrune områdene er områder hvor det legges til rette for fortetting med utgangspunkt i strøkets karakter.

Byantikvaren har gjennomgått områdene langs metrobusslinjene, ca. 300 meter til hver side for linjen, for å kartlegge viktige kulturminner og kulturmiljøer. Ved et særlig fokus på fortetting langs disse kollektivlinjene, er det samtidig viktig å ta hensyn i de områdene som er sårbare med hemsyn til kulturminneverdier. Det er flere hensynssoner kulturmiljø langs disse linjene. Dette innebærer at man ved eventuell fortetting skal ta hensyn til kulturminneverdiene. Der hensynet til økt tetthet er vurdert som viktigere enn hensynet til den eldre bebyggelse, er vernet bebyggelse vurdert på ny. De objektene som er tatt ut av kulturminnekartet langs metrobusstraseene er i hovedsak enkeltstående bygninger i verneklasse C som er godt representert på kulturminnekartet.

2.1 Nyhavna

Trondheim har en unik forekomst av kulturmiljøer og kulturminner fra andre verdenskrig. På Nyhavna, i nordøstlig del av sentrum, ligger den sterkeste manifestasjonen av tysk, militær tilstedeværelse. Dette var den viktigste tyske marinebasen i Norge under andre verdenskrig.

Dora-anlegget i Trondheim var i sin tid Nord-Europas største ubåtverft. I sammenheng med Agdenes befestninger og ankringsplasser i Fættenfjord, var Trondheimsfjorden et enormt ubåt støttepunkt med stor betydning for krigføringen i Nord-Atlanteren. Anleggets bunkere og verfts bygninger er oppført mellom 1941 og 1945.

Kulturmiljøet på Nyhavna består av 13 bygninger med svært høy kulturhistorisk verdi: 2 ubåtbunkere, en fyringsbunker, 2 spissbunkere og et antall øvrige verksted- og verfts bygninger som enkeltvis og samlet har stor krigshistorisk verdi. Disse utgjør karakteren i området. Anlegget har nasjonal og internasjonal betydning og står som et av flere bindeledd i felles europeisk kulturarv fra 2. verdenskrig.

2.2 Lilleby

Hensynssonen omfatter et mindre miljø der strøkskarakteren er karrébebyggelse av lignende type som ved Lademoen park, men med mer utpreget jugendstil. I området ligger også den monumentale Lilleby skole samt Sandstad gård med hage, som er et av få, og svært godt bevarte, gårdsanlegg i denne delen av byen. Området utvides til å omfatte et viktig fri-/grøntområde mot Jarleveien.

2.3 Heimdal sentrum

Heimdal utpeker seg spesielt som et mer eller mindre selvgrodd tettsted etablert omkring Heimdalsveien og jernbanestasjonen. Stasjonen ble etablert i 1864, mens nåværende stasjon er fra 1960. I Ringvålvegen og Søbstadveien finner vi Heimdals største samling av bygninger i verneklasse og enkelte viktige historiske byrom. Bygninger med beskjedne høyder og fotavtrykk er et viktig særpreg for stasjonsbyen, men områdekarakteren for øvrig er preget av stiluttrykk fra flere ulike perioder. De kulturhistoriske verdiene i området er knyttet til den historiske bebyggelsen og den landlige bystrukturen som omslutter gater og plasser. Stasjonen med stasjonsplassen og stasjonsparken er spesielt viktig for stedets identitet. Det er utarbeidet en strategi for bevaring og stedsidentitet for Heimdal.

2.4 Småhus i Heimdal sentrum 

Småhusområdet som omgir Heimdal har aner tilbake til 1800-tallet og forteller mye om stasjonsbyens historiske karakter, med en blanding av bymessig næringsliv og landlig boligbebyggelse. I dag domineres området av bygninger oppført etter krigen, men det består fortsatt noen hus fra 1920-tallet omkring Jon O. Stavs veg. Lenger nord er bebyggelsen yngre, med unntak av Ditlev Bloms veg 14 som trolig er det aller eldste huset i området. Søbstadmoen gård (Sørbruvegen 2E) er et annet viktig anlegg.

Bygningene i området er for det meste oppbygd med to etasjer, kjeller og loft. De fleste har formet tak og er kledd med malt eller beiset trekledning. Karakteristisk for bebyggelsen er at boligene stort sett har samme møneretning og vender gavlveggen mot gata. Dette preget kommer tydeligst frem i øvre del av Jon O. Stavs veg og det er spesielt viktig å ivareta dette gatemiljøet. Strøket kjennetegnes for øvrig av store hager som danner et sammenhengende grønt landskap. Det er utarbeidet en strategi for bevaring og stedsidentitet for Heimdal.

2.5 Heimdal kirke med omgivelser

Heimdal kirke og den buede gaten Kirkeringen ble først regulert i 1950 som en del av reguleringsplanen for Heimdal i Leinstrand herred. På dette tidspunktet var området ubebygd, med unntak av Kirkeringen 17 og 18 som stammer fra hhv. 1904 og 1914. Etterkrigstida var en viktig vekstperiode for Heimdal og etableringen av Kirkeringen står fram som det tydeligste eksempelet på denne utvidelsen. I tråd med den gamle reguleringsplanen består bebyggelsen her i all hovedsak av frittliggende bolighus i maksimalt to etasjer. Den åpne, lave og grønne karakteren er viktig å ivareta inn mot kirkeområdet.

Heimdal kirke sto ferdig i 1960. Mest iøynefallende er det hvite klokketårnet som er plassert markant i enden av Hans Michelsens gate. Denne siktaksen er viktig å ivareta. Gravlunden ble anlagt allerede i 1945 og skaper et stemningsfullt landskap omkring kirken. Natursteinsmuren markerer inngangen til området og forutsettes bevart. Det er utarbeidet en strategi for bevaring og stedsidentitet for Heimdal. 

2.6 Heimdalsvegen

Sammen med jernbanestasjonen har Heimdalsvegen vært en forutsetning for dannelsen av Heimdal som tettsted. Hensynssonen omfatter et samlet bygningsmiljø som med sin varierende alder og stil representerer Heimdals historiske identitet på treffende vis. Bygningene følger det gamle bebyggelsesmønsteret som gir smale fasader mot gate. Mellom bygning og gate er trerekkene viktige. Dette danner grunnlag for et godt gatemiljø med variert næringsliv på bakkeplan, slik det tradisjonelt har vært langs Heimdalsvegen. Trehusene i Heimdalsveien 8, 8b og 10 er alle over 100 år gamle, og sammen med den gamle politistasjonen i Heimdalsvegen 7 bidrar de til å markere inngangen til Heimdal fra sør og fra øst over jernbanebroen. Dette er et historisk viktig kryss, hvor siktaksen opp mot kirken også er betydningsfull. Det er utarbeidet en strategi for bevaring og stedsidentitet for Heimdal.