Klæbu kommune ble innlemmet i Trondheim kommune 01.02.2020. I samarbeid med kulturminneansvarlig i tidligere Klæbu kommune er det laget en oversikt over bygningsmiljø i Klæbu som bør ha en vernestatus i kommunens kulturminnekart. Det er også gjort egne befaringer og undersøkelser for å få nødvendig oversikt over verdiene i denne delen av kommunen. Nye hensynssoner og klassifisering av bygninger innenfor tidligere Klæbu kommune er tatt med her.

5.1 Klæbu kirke, kirkegården og prestegården

Sonen omfatter gårdstunet, kirken og kirkegården avgrenset av kirkegårdsmuren og de to gamle kommunehusene som ligger på den andre siden av krysset for prestegården. I tillegg er omkringliggende jorder tatt med for å sikre åpenhet mot kirken og prestegården. Fire bygninger på prestegården er fredet, kirken er listeført og i verneklasse A, og deler av kirkegården er middelalderkirkegård.

5.2 Nideng Søndre

Hensynssonen omfatter gårdstunet avgrenset mot dyrkamarka (verneklasse A på våningshus, verneklasse B på stabbur og drengestue), slik at man også kan sikre tunform og omgivelsene rundt tunet. Nideng Søndre er sjeldent intakt firkanttun fra tidlig 1800-tall, med mange aldersverdier og svært mange opprinnelige bygningsdeler, særlig i våningshuset. Dette omfatter blant annet vinduer, dører, omramminger, bordkledning, piper og svært godt bevarte interiører.

5.3 Fjærem

Hensynssonen omfatter gårdstunet avgrenset mot dyrkamarka (verneklasse A på det eldste våningshuset), slik at omgivelsene rundt det fredningsverdige anlegget kan ivaretas. Dette har tidligere vært et lite firkanttun, der hovedbygning og fjøs er fra ca 1850. På Fjærem ligger et eldre våningshus i 1 ½ etasje oppført rundt 1840 i empirestil. Huset har halvvalmet tak, noe som er sjeldent i Klæbu og kun finnes på prestegården og et par bygninger på Halsetheimen. Bygningen har mange eldre bygningsdeler i behold, som vinduer, dør, piper, bordkledning samt taktekking i skifer.

5.4 Ner-Eidstu

Hensynssonen omfatter gårdstunet avgrenset mot dyrkamarka, slik at firkanttunet og omgivelsene rundt tunet kan sikres. Det er verneklasse B på alle bygninger, der alle er svært godt bevart og istandsatt. Hovedhuset er oppført i 1808-10 og har helvalmet tak, lik de på Lysklett og Forset. Ner-Eidstu er et intakt firkanttun med våningshus, kårstue fra 1884, bur og vinkel låve. Buret har tidligere hatt svalgang, fjøs/låve er oppført i 1899/1940. Her finnes også en av Klæbus få hvelvkjellere, som nylig er istandsatt. Bygningene bærer preg av godt vedlikehold, har mange eldre og opprinnelige bygningsdeler, både i eksteriør og interiør, og er istandsatt etter antikvariske prinsipper.

5.5 Teigen og Bjørklimarka, Klæbu museum

Området avgrenses av eiendomsgrensa (verneklasse B på alle bygninger). Museumsområdet har gården Teigen med våningshus, bur, masstu og hvelvkjeller som utgangspunkt. Ole Olsen Teigen kjøpte gården i 1854, og satte opp bygningene rundt 1860. Hvelvkjelleren er en av få som fortsatt eksisterer i Klæbu. I tillegg er låve og masstu flyttet til stedet. Teigen var husmannsplass under Grendstad fram til 1830, og fungerte som skysstasjon i siste halvdel av 1800-tallet frem til nyveien mellom Heimdal og Brøttem ble bygd, og skysskiftet ble flyttet til Brøttem. Klæbu historielag har eid museet siden 2016. Sagbruk, snekkerverksted og smie som tidligere tilhørte gården Bjørklimarka. Sagbruket og smia skal være fra 1896, og snekkerverkstedet fra 1875. Det ble opprinnelig brukt som størhus og matkjeller. Bygningene ble overført til museet på 1970-tallet. Sagbruket er drevet av vannkraft, og skal være ett av få som fortsatt eksisterer i Trondheimsregionen. Klæbu historielag satte det i stand i 2010. Knivklubben har rustet opp smia, og tok den i bruk høsten 2020. Bygningene brukes i formidling sammenheng, blant annet for skoleelever.

5.6 Gamle Lysklett skole

Området avgrenses av eiendomsgrensen (verneklasse C på skolebygning og uthus), slik at åpenheten fra veg og hagen mot vest kan sikres. Skolen ble oppført i 1936, med samme fasade som Tulluan skole. Lysklett bestod av to klasserom, sløydsal og hadde tre kjøkken. Som på Tulluan var det også her to leiligheter til lærer og lærerinne i andre etasje. Rommene i første etasje på Lysklett er dekorert av teatermaler Kaare Hegle. Det sies at han laget dekoren ute i gangen mens han ventet på skyss etter at arbeidsdagen var over. Skolen har beholdt sitt opprinnelige uttrykk i fasaden, men både vinduer og bordkledning er skiftet. Det er et opprinnelig vindu i tillegg til originale dører i bygningen, samt at store deler av interiøret er bevart i første etasje. Uthuset har også sitt opprinnelige preg. Dette er den best bevarte av de eldre skolene med uthus og uteområde intakt.

5.7 Sneegga

Omfatter gårdstunet avgrenset mot dyrkamarka (verneklasse C på alle tre bygninger), slik at tunet med de nærmeste omgivelsene kan sikres. Våningshuset er fra 1850. Gården har vinkellåve og stabbur. Sommerstue/vognbu er revet siden SEFRAK-registreringen. Dette er et av få gårdstun som ikke ligger i LNF-område.

5.8 Lettingvollen

Området omfatter gårdstunet avgrenset mot dyrkamarka (verneklasse B på våningshus og verneklasse C på kårstue), slik at tunet med nære omgivelser kan ivaretas. Lettingvollen var før 1875 husmannsplass under Moen gård. Tunet består av våningshus, kårstue og en nyere låve. Tømmerkassen er fra 1700-tallet i kårstua, ellers er huset modernisert. Tidligere stod et stabbur tett inntil kårstua mot sør, men dette ble revet på 1990-tallet. Våningshuset er trolig fra tidlig 1800-tall, og fremstår i sin opprinnelige form. Det har store aldersverdier både i eksteriør og interiør, i form av vinduer, dører, omramminger, bordkledning, skifertak og piper. Navnet Lettingvollen har trolig sammenheng med tømrerarbeid (“å kjøre letting” kan bety å kjøre tømmer og lunne det opp, ref. dialektuttrykk fra Midtre Gauldal). Hyttfossen og Hyttsagen ligger like ved, og Lettingvollen var sannsynligvis et oppsamlingssted for tømmer som ble brukt i driften av saga.

5.9 Eidstuvollen

Hensynssonen omfatter setervollen og innmarka, avgrenset mot utmarka. Her har det vært seterdrift siden 1700-tallet, og setra skal være nevnt som en “eldgammel” voll allerede i 1786. Det står to seterbuer på eiendommen. Den mot vest tilhører Husby, og ble satt opp i 1870 og restaurert i 1961. Bua tilhørte opprinnelig Eidstu øvre, men denne eiendommen ble kjøpt opp av Husby. Seterbua nærmest veien tilhører Ner-Eidstu. Den er satt opp på 1920-tallet etter at den gamle bua brant i 1908. Bua har vært istandsatt i flere omganger, blant annet med nytt tak. Setringa på Eidstuvollen tok slutt i 1918/19. Fjøset ble flyttet i 1947 og gjenbrukt som stall for tømmerkjørere. Selv om det er mange år siden setra var i drift, er innmarksområdene holdt i hevd og fortsatt godt synlige.