Områdebeskrivelser
Områdebeskrivelser
Det finnes mange områder i Trondheim, som gir byen identitet og særpreg. Mange områder og temaer er beskrevet her.
Innhold
Beskrivelser av hensynssoner
Beskrivelser av hensynssoner kulturmiljø
"Kulturmiljø og antikvarisk bebyggelse" inneholder beskrivelser av hver enkelt hensynssone kulturmiljø. Det er et vedlegg til kommuneplanens arealdel (KPA) 2022-2034,
- Kulturminnekartet viser hensynssoner kulturmiljø med horisontal grå skravur.
- Til bestemmelser og retningslinjer i KPA
Midtbyen
Nordøstre kvadrant
DIVE - En kulturhistorisk stedsanalyse av nordøstre kvadrant i Midtbyen
Til rapport og nettside om DIVE-analysen for Midtbyen, NØ kvadrant
Kjøpmannsgata
DIVE - En kulturhistorisk stedsanalyse for kulturmiljøet Kjøpmannsgata
Rapport om kulturmiljøet Kjøpmannsgata (pdf)
Byantikvaren beskriver ulike områder og gir råd om å ivareta kvaliteter i områdene
Dalen Hageby
Dalen Hageby - veileder for bygningsmessige tiltak
Dalen Hageby - introduksjon i veilederen
Dalen Hageby er et helhetlig planlagt boligområde oppført i perioden 1963-1966. Området fremstår i stor grad som opprinnelig og er et godt eksempel på boligbygging fra denne epoken
Bebyggelsen er plassert i klasse C på kommunens aktsomhetskart for kulturminner. Veilederen tar for seg aktuelle problemstillinger med tanke på rehabilitering og vedlikehold. Veilederen er utviklet av Byantikvaren i samarbeid med Dalen Hageby Vel.
Kolstad og Saupstad
Kolstad og Saupstad - brosjyre
Kolstad og Saupstad - introduksjonen i brosjyren
Fra slutten av 1960-tallet var Kolstad og Saupstad, sammen med Huseby og Flatåsen, den største samlede boligutbyggingen i Trondheim.
Kolstad og Saupstad består i all hovedsak av blokkbebyggelse, i form av lavblokker i tre og fire etasjer, som ligger rundt flere parkmessig behandlede tun.
Utbyggingen var epokegjørende, fordi biltrafikken i sin helhet ble lagt utenfor tunene. Bebyggelsens karakteristiske hvite eksteriør, som er godt synlig på avstand, har gitt området navnet "Kvitby´n" på folkemunne.
Sannan
Sannan - introduksjonen i brosjyren
Sannan er et lite og tett bygningsmiljø, sørvest for Elgeseter bru. Det består i hovedsak av tømret trehusbebyggelse fra slutten av 1800-tallet
Bygningene er for det meste bolighus i to etasjer. Til sammen danner bebyggelsen fire små kvartaler med tilhørende bakgårder. Sannan har blant annet verdi som miljøskapende og særlig godt eksponert bebyggelse i parkområdet langs elva.
Studentersamfundet, Statsarkivet og Vollan
Studentersamfundet, Statsarkivet og Vollan med mer - brosjyre
Studentersamfundet, Statsarkivet og Vollan - Introduksjon til brosjyren
Markant institusjons- og parkmiljø med relasjon til tidligere NTH på Gløshaugen
Viktig som oppsluttende del for Høgskolen (NTNU). Høgskolealléen og de øvre deler av parken er fredet. "Grensen" er et pittoresk trehusmiljø. som ligger oppe på en bratt skrent som danner overgang til området rundt Korsgata/Singsakerbakken. Vollan (Elgeseter) er en av de eldste gårdene i byens nære omegn. Studentersamfundet er en ytterst særegen bygning med stor høgskolehistorisk, arkitektonisk og antikvarisk verdi.
Øvre Rosenborg
Trondhjems Kooperative Boligselskaps område
Øvre Rosenborg: TKBs område - brosjyre
Introduksjon: Et av byens aller første firemannsboligområder finner vi på Øvre Rosenborg. Her er det et stort område med firemannsboliger som samlet utgjør et godt bevart bygningsmiljø fra 1920-tallet.
Marienlyst
Marienlyst-brosjyren som nettartikkel hos Bygg og Bevar
Marienlyst - introduksjon i brosjyren
Området domineres av horisontaldelte tomannsboliger med villapreg, oppført på små tomter.
Noen få bygninger er revet og erstattet av nye, men det opprinnelige helhetspreget er i god behold.
Området Marienlyst har sitt navn etter lystgården Marienlyst (opprinnelig kalt Christinelyst) som ble etablert i 1794 av Berghauptmann Christian Ernst Heltzen. Han fikk bygsle et stykke jord av Øvre Stavne.
Les mer i Marienlyst-brosjyren eller i nettartikkelen hos Bygg og Bevar.
Røstadbakken hyttefelt
Røstadbakken hyttefelt - hefte
Røstadbakken - introduksjonen i heftet
Hyttefeltet finner ein i Estenstadmarka ikkje langt frå Jonsvatnet. Dei fleste hyttene her vart byggja i åra 1919-1950
På denne tida var dette kanskje eit av dei flottaste hyttefelta i Sør-Trøndelag. Det var i si tid opp mot 100 hytter spreidd rundt om i området her.

Singsaker
Bygningshistorie frå Singsaker, NTNU UB
Johanne Sognnæs sin diplomoppgave ved Institutt for arkitekturhistorie ved NTH i 1979.
Kalvskinnet
Brosjyre om Kalvskinnets historie med kort informasjon om mange av bygningene.
Veiviseren er en brosjyre, laget av Byantikvaren i anledning Kulturminneåret 2009. Kulturminneløypa var et nasjonalt nettsted som er blitt nedlagt.
Sist oppdatert: 25.11.2025










