6. Inkluderende nabolag

6. Inkluderende nabolag

Innhold

 

6.1 Tilrettelegg for likeverdighet og deltakelse for alle

Skap by- og bomiljøer der universell utforming, tilgjengelighet og helsefremmende løsninger ivaretar likeverdig bruk for alle alders- og brukergrupper. Integrer universell utforming i den helhetlige arkitekturen. Unngå tilleggsløsninger.

 

6.2 Lag varierte nabolag med mangfoldig befolkningssammensetning

Kombiner ulike boligtyper, størrelser og planløsninger, tilpasset ulike menneskers behov og livssituasjon.

 

6.3 Skap nabolag med ulike arenaer for fellesskap og interaksjon

Lag møteplasser som er inviterende og gratis for alle. Vis særlig hensyn til boligenes inngangsparti. Plasser eventuelle fellesrom strategisk, fortrinnsvis på bakkeplan og ved naturlige ferdselssoner. Legg vekt på løsninger som fremmer aktivitet og deltakelse. Prioriter felles uteområder med gode oppholdskvaliteter. Ta særlig høyde for barn og unges behov for lek og utfoldelse. 

 

6.4 Styrk lokale sentrum som samlende møtesteder i bydelene

Lokale sentrum skal ha varige kvaliteter og være tilgjengelige og attraktive i hverdagen.

 

6.5 Bruk offentlige program til å styrke sosial infrastruktur

Skoler, barnehager, idrettsanlegg og helse- og velferdssenter kan spille en aktiv rolle som ressurs og møteplass i nabolaget. Vær bevisst på å plassere riktig virksomhet på riktig sted.

 

6.6 Legg til rette for lune og solfylte uterom

Slipp sol og lys inn mellom bebyggelsen og ned på bakkeplan. Vurder inntrukne balkonger og lukkede gårdsrom for å skape lune mikroklima. Utform takterrasser med verdifulle oppholdskvaliteter.

 

6.7 Sats på utvikling av nye boligtyper og alternative boformer

Tenk nytt. Tilrettelegg for nye boformer og fellesskapsløsninger.

 

6.8 Tilrettelegg for åpne og inkluderende prosesser

God byforming og god arkitektur skapes gjennom prosesser og samarbeid basert på åpenhet, kunnskapsdeling og dialog med relevante aktører. 

 

Eksempler på inkluderende nabolag

Nye Lilleby

Urbant nabolag med et spekter av ulike møteplasser, både for beboere og besøkende

Schandorffs plass

Utfordrende terrengforskjeller er vendt til positiv kjennetegn for samlingsplassen

 

Relevante paragrafer i kommuneplaner og lovverk

Fra PBL

§ 28-7. Den ubebygde del av tomta. Fellesareal

[...] Uteareal på tomta skal gjennom størrelse, utforming og beliggenhet mv. sikre forsvarlig oppholdssted i det fri for beboerne og i nødvendig utstrekning muliggjøre lek, rekreasjon, avkjørsel og parkering av biler, motorsykler, sykler o.l. [...]

Fra KPA 2000-2034

§ 7 Levekår og folkehelse

§ 7.1 Folkehelse
Alle planforslag skal bidra til å utvikle sosialt bærekraftige lokalsamfunn, som motvirker utenforskap og bidrar til tilhørighet og deltakelse. 

Støy og luftkvalitet, solforhold, tilgang til gode uteoppholdsarealer og sosiale møteplasser i gangavstand, tilrettelegging for fysisk aktivitet, kriminalitets- og ulykkesforebygging og tiltak for å utjevne sosiale helseforskjeller skal vektlegges. [...] 

§ 10 Bolig og bokvalitet

§ 10.1 Variert boligsammensetning
Ved planforslag for mer enn ti nye boenheter skal det være varierte boligstørrelser ut fra en vurdering av tilliggende områders boligsammensetning, og befolknings- og levekårsdata for områdene.

Det skal vurderes å etablere større og familievennlige boliger på bakkeplan i alle større utbygginger.

§ 10.2 Kvaliteter ved boenhetene

§ 10.3 Fellesarealer innendørs
Ved planforslag med 20 boliger eller mer skal det sikres etablering av innendørs felles oppholdsareal [...]. Fellesarealet skal fortrinnsvis ligge i første etasje .

§ 10.4 Uteoppholdsareal
Minste uteoppholdsareal skal oppfylle følgende kvalitetskrav:

  • Alle boenheter skal ha maksimalt 100 meter trygg gangavstand fra hovedinngang i bygget til nærmeste del av uteoppholdsarealet på bakkeplan.
  • Minst halve arealet skal ha sol i minst 3 timer ved vårjevndøgn etter klokka 12, samt klokka 18 midtsommers.
  • Arealet skal være mest mulig sammenhengende, og små eller smale oppstykkede arealer skal unngås. Areal som er brattere enn 1:3 kan ikke medregnes hvis ikke arealet har særlige bruksverdier. Areal mindre enn to meter fra private vinduer inn mot oppholdsrom kan ikke medregnes som felles uteoppholdsareal.
  • Areal som kreves lagt på bakkeplan skal ligge på naturlig terreng, eller på dekke med god terrengkontakt, dimensjonert for å kunne bære permanent vegetasjonsdekke.
  • Tellende uteoppholdsareal skal være skjermet mot motorisert trafikk og forurensing, og tilfredsstille grenseverdiene i tabell 2 i T-1442/21. Unntak er inntil ¼-del av felles uteoppholdsareal i byggesone 1, som kan ha støy inntil 3 dB over grenseverdi angitt i T-1442/21, men areal særlig tilrettelagt for barn og unge kan ikke etableres her.

Utforming av uteoppholdsarealene skal ivareta sammenheng med omkringliggende byrom, blågrønne strukturer og landskap. Tekniske installasjoner som trafokiosker, høyspentrom og lufteanlegg skal plasseres slik at de ikke reduserer kvalitet og bruksverdi på uteoppholdsarealene. Boenheter i første etasje bør ha oppholdsareal på terreng i direkte tilknytning til boenheten. 

 

Tilbake til Menneskevennlig

Sist oppdatert: 19.08.2025

Fant du det du lette etter?