Varig
Bygge bærekraftig og fremtidsrettet, med vekt på klima og miljø
Arkitekturstrategi for Trondheim
Hvordan vi vil at byen vår skal være
Målet er en by som er vakker, karakterfull, menneskevennlig og varig
For at vi skal nå dette målet, må nye tiltak berike sine omgivelser. Dette oppnås gjennom god arkitektur, som forklares ved hjelp av åtte prinsipper, vist under. Hvert prinsipp består av eksempler, retningslinjer og henvisninger til relevante paragrafer i lovverk og kommuneplaner.
Arkitekturstrategien setter en kurs for kommunens arkitekturpolitikk og skal bidra til bedre dialog og mer forutsigbarhet i plan- og byggesaker. Strategiens retningslinjer er ikke formulert som absolutte krav, men kan brukes som argumentasjon av alle parter i plan- og byggesaker. Samlet sett formulerer arkitekturstrategien de kriteriene vi forventer at ny arkitektur skal innfri.
Bla ned og utforsk Arkitekturstrategien.
Fire mål for byen
Vakker
Utvise en Trondheimsk helhet og estetikk
Menneskevennlig
Være attraktivt, levende og inkluderende
Karakterfull
Balansere samspill og egenart
Arkitektur virker!
En by er alltid i endring. Å bygge er å endre. Arkitektur er et verktøy som kan brukes for å styre utviklingen av Trondheim i den retningen vi ønsker oss. Å satse på arkitektur er vesentlig for å oppnå Trondheims vedtatte samfunnsmål, slik at folk fortsatt vil bo, leve og jobbe i byen vår. Denne arkitekturstrategien er et dialogverktøy som skal gjøre det enklere for alle å bidra til god arkitektur — arkitektur som virker.
En arkitekturstrategi definerer et politisk ambisjonsnivå for byens arkitektur. Hensikten er at bedre arkitektur og byutvikling skal bidra til at vi når målene i Kommuneplanens samfunnsdel og i Kommuneplanens arealdel (KPA).
Arkitekturstrategien formulerer ikke absolutte krav og bestemmelser, men lanserer åpne mål og prinsipper. Den legger til grunn at arkitektur er et helhetlig fag, og at arkitektonisk kvalitet ikke kan reduseres til et spørsmål om bestemte tall og faktorer. Hvert enkelt byggeprosjekt krever sin unike tilnærming, derfor må viljen til å oppnå arkitektonisk kvalitet være til stede gjennom hele prosessen, fra første stund til ferdig bygg.
Et verktøy for dialog og samarbeid
Vi er mange som jobber på ulike måter for å gjøre Trondheim til en enda bedre by. For å lykkes er vi avhengige av hverandre. Arkitekturstrategien er et faglig verktøy som skal bidra til felles forståelse og begrepsbruk gjennom samarbeid og dialog. Strategien signaliserer en kurs for byutviklingen og lanserer prinsipper som skal gjøre det enklere å forstå hva som menes med god arkitektonisk utforming, eller arkitektonisk kvalitet. Strategien er et redskap for alle som er engasjert i kommunens byutvikling. Den er særlig aktuell for saksbehandlere, politikere, planleggere, arkitekter, utbyggere, huseiere og naboer. Ord som byutvikling og byrom kan kanskje virke som de bare er rettet mot tettbygde strøk, men strategien er utformet for å omfatte alle bygg og anlegg i hele kommunen. Skulle man være i tvil om enkelte ord og begreper finnes det forklaringer og definisjoner bakerst, under avsnittet «Et felles språk».
Arkitekturstrategien er et todelt dokument. Del 1 er en innledning om arkitekturens betydning for Trondheim, del 2 presenterer fire mål for byen og åtte prinsipper for hvordan disse målene kan nås gjennom god arkitektur. Strategien gir i praksis et rammeverk for hvordan man bør gå fram for å oppnå god arkitektur i et trondhjemsk perspektiv.
Hva er arkitektur og hvorfor er det viktig?
Ordet arkitektur brukes ofte for å beskrive bygninger. I denne strategien favner arkitekturbegrepet alle våre bygde miljø. Gater, torg, parker, gårdsrom, trapper, bussholdeplasser og veianlegg er også arkitektur, og de er alle resultatet av en rekke vurderinger og verdivalg. Sammen med landskapet de bygges i former de våre omgivelser og danner rammene for våre liv.
Arkitektur ligner kunst på den måten at det ikke finnes et entydig fasitsvar. Et bygg kan formes på mange ulike vis og fortsatt være god arkitektur. Det som skiller arkitekturen fra andre kunstuttrykk er at den er uløselig bundet til et sted. Med dette har arkitekturen et særlig sosialt ansvar. Ethvert byggverk i våre felles omgivelser vil ha en påvirkning på våre liv, på godt og vondt. God arkitektur skal tilføre omgivelsene verdi og virke positivt inn på menneskers liv. Denne sammenhengen skal arkitekturstrategien belyse. God arkitektur virker, og lønner seg, både for den enkelte utbygger og innbygger, og for samfunnet som helhet!
Stedsplanlegging er samfunnsmedisin. Godt utformede steder kan gi deg sosiale relasjoner. Arkitekturen må invitere til å være aktiv, gjøre noe sammen, gjøre noe meningsfylt.
Lege Steinar Krogstad,
leder av Helseundersøkelsen i Trøndelag
Arkitektur som virker
Trondheim kommunes samfunnsplan snakker om fellesskap, livskvalitet, næringsutvikling og ansvarlig ressursbruk. Hva har dette med arkitektur å gjøre? Arkitekturen utgjør de fysiske rammene for menneskers liv og virke. Arkitekturen påvirker hverdagen vår, følelsen av å være hjemme, hvordan vi beveger oss, hva vi opplever og hvilke muligheter vi har til å møtes og leve ulike liv. God arkitektur har samfunnsøkonomiske ringvirkninger som gir utslag på mange ulike nivå. Disse kan måles i trivsel, helse, nabolagskvaliteter, næringsetablering, turisme og biologisk mangfold. Arkitektur virker bredt!
Arkitektur spiller en viktig rolle for å oppnå samfunnsmålet om grønn omstilling. Arealbruk, klimanøytralitet, materialbruk, vegetasjon og klimatilpasning er sentrale elementer i en bærekraftig samfunnsutvikling. Høy arkitektonisk kvalitet blir enda viktigere i overgangen til en sirkulær økonomi, der byggenes levetid må være lengre enn før.
Kunnskapsbyen Trondheim er avhengig av å tiltrekke seg kompetanse. Appellerende by- og bomiljø er vesentlig for å posisjonere Trondheim som en attraktiv hjemby for folk gjennom ulike livsfaser.
Fire mål for byen
Trondheim skal være en vakker, karakterfull, menneskevennlig og varig by. Alle nye tiltak kan på sitt vis bidra til dette, slik at Trondheim blir enda bedre for flere! En godt formet by gir rammer for å leve gode liv — eller sagt på en annen måte: Først former vi våre omgivelser, deretter former de oss.
Arkitekturstrategien skal være et supplement til Plan- og bygningsloven (PBL) og Kommuneplanens arealdel (KPA) ved å:
Konkretisere hva Trondheim kommune mener med “god arkitektonisk utforming” i PBL § 29-1
Tydeliggjøre bakgrunnen for kommunens skjønn som tillegges i § 29-2.
Være et utfyllende verktøy til KPA § 8 Arkitektur og byform.
Bidra med gode eksempler
Arkitekturstrategiens relevans
Arkitekturstrategien konkretiserer hva Trondheim kommune anser som god arkitektonisk utforming i henhold til plan- og bygningslovens § 29-1, og tydeliggjør bakgrunnen for kommunens skjønn i § 29-2. På denne måten skal arkitekturstrategien fungere som et arbeidsverktøy og en forutsigbar felles plattform for myndigheter, konsulenter, utviklere og alle andre som er engasjert i arkitektur og byutvikling. Strategien er utformet for å omfatte alle bygg og anlegg i kommunen, uavhengig av arealformål.
Les Arkitekturstrategien for Trondheim i pdf-format
Les mer om arkitekturstrategien virkeområde
Arkitekturstrategien svarer på hvordan Trondheim kan bli enda bedre for flere mennesker ved å definere et politisk ambisjonsnivå som skal sørge for at det som bygges bidrar til å forbedre byen. Strategien er et supplement til Kommuneplanens arealdel (KPA) og er forankret i § 8.1:
Gjeldende arkitektur- og byformingspolitikk for Trondheim
skal legges til grunn for planlegging og arkitektonisk utforming.
Arkitekturstrategien skal bidra til å nå målene i:
▶ Kommuneplanens samfunnsdel, 2020-2030
▶ Kommunedelplan for energi- og klima, 2023-2030
▶ Kommunedelplan for naturmangfold, 2023-2032
Arkitekturstrategien peker ut en retning for hvordan vi ønsker at Trondheim skal være, og hva som er avgjørende for å oppnå dette idealet når vi bygger. Vi vil at Trondheim skal være en vakker, karakterfull, menneskevennlig og varig by. Disse målene er formulert for å favne de mest essensielle aspektene innen god byutvikling. Målene følges opp av en rekke prinsipper og retningslinjer som setter standarden for hvilke kriterier ny arkitektur forventes å innfri. Strategiens retningslinjer er ikke formulert som ufravikelige krav, men kan brukes av alle parter som argumentasjon i plan- og byggesaker.
Arkitekturstrategien er utarbeidet av Byarkitekten i samarbeid med andre enheter innen byutviklingsområdet. Strategien erstatter Veileder for byform og arkitektur fra 2013, og er inspirert av Bergen kommunes Arkitektur- og byformingsstrategi fra 2019, Arkitektur+
Denne utgaven av arkitekturstrategien er utformet for å gjelde i inneværende KPA-periode, som er 2022-2034. Strategien kan revideres i samsvar med revisjoner av KPA.
Se diskusjonen fra bystyremøtet