Trondheims fremtidige byvekst skal være arealnøytral, det vil si at vi ikke skal bygge ned mer natur eller landbruksjord. Byvekstavtalen forplikter oss også til å unngå økning i biltrafikk. Trondheims byutviklingsstrategi fram mot 2050 legger opp til at nye boliger i stor grad skal etableres langs byens kollektivakser, og sentreres rundt kollektivknutepunkt som vist på strategikartet. Kommuneplanens arealdel tar dette et steg videre og lanserer fire byggesoner som plasserer byveksten mer strategisk. Tettest skal byen utvikle seg i sentrale bystrøk og i lokale sentrum. Dette prinsippet medfører en fortetting som vil endre Trondheims bybilde. I mange områder skal ny bebyggelse finne sin plass mellom eksisterende strukturer. I andre tilfeller skal det skapes helt nye nabolag gjennom transformasjon. En nøkkel for å lykkes er at lokale sentrum utformes for å gagne hele bydelen, og at ny bebyggelse med høy tetthet realiseres med særlig høy arkitektonisk kvalitet.  

Arkitektur skal spille en aktiv rolle for å løse vår tids klimautfordringer. Det krever at man bygger med et mye mer langsiktig tidsperspektiv. Arkitekturstrategien vektlegger hvordan klimasmarte løsninger kan brukes for å løfte omgivelsene, og hvordan omgivelsene kan få oss til å leve mer miljøvennlig. Hvordan kan overvannshåndtering brukes til å skape nye frodige byrom? Hvordan kan vi forme vakre og funksjonelle forbindelser som får flere til å gå?

Trondheims kommunedelplan for energi og klima fastslår at vi skal utvikle en arealnøytral og klimarobust by, med korte avstander, hvor det er trivelig og enkelt å gå, sykle og reise kollektivt. Det mest effektive klimatiltaket innenfor bygg- og anleggssektoren er likevel å bruke det vi allerede har. Spørsmålet om bevaring av bygg må utvides til å ikke bare gjelde kulturminner. Hvordan kan ombygging og transformasjon av eksisterende bebyggelse åpne for nye og interessante omgivelser?

I framtidens Trondheim har uterommene fått økt betydning fordi vi bor tettere og uterommene bidrar til godt fellesskap, sosiale møteplasser og et rikt og variert byliv.

Fra Byutviklingsstrategi for Trondheim mot 2050

En sosialt bærekraftig by planlegges med menneskets behov i sentrum, tar hensyn til den menneskelige skala, og tilbyr byrom med rike opplevelseskvaliteter. En menneskevennlig by består av et mangfold av ulike møteplasser som stimulerer til opplevelse, kontakt og aktivitet. Gode felles uterom som inviterer til fellesskap blir enda viktigere når vi er flere som deler på dem.

En sosialt bærekraftig by tilbyr nabolag med god bokvalitet, slik at man kan bli boende i bydelen gjennom ulike livsfaser. Den tilbyr byrom og boltreplass for unge, voksne og eldre. Et inkluderende nabolag oppleves trygt, og oppfordrer til deltakelse og aktivitet.

En hovedoppgave vi står foran er å øke kvaliteten på det bygde miljøet ute i bydelene og i våre lokale sentrum. Det er i stor grad der befolkningsveksten kommer og det er der vi må satse for å skape inkluderende nabolag som folk blir glade i. Skal vi lykkes med dette må den nye bebyggelsen formes med et menneskevennlig fokus.

Trondheim må finne sin egen måte å fortette på. Her er det viktig å huske at det vi tenker på som unikt for Trondheim i dag, har blitt til over tid.

Trondheim har en stolt arkitekturarv og byplantradisjon som gir byen en identitet i både nasjonal, regional og lokal målestokk. Byens form er basert på tydelige og banebrytende byplaner, preget av samtidens ideal. Ny arkitektur skal ikke bare tilføre noe nytt, men også foredle kvaliteter som finnes fra før. Hvert byområde må derfor fortettes på sin måte. Noen steder krever nye løsninger, andre steder er best egnet for tradisjonelle og velprøvde strukturer, som for eksempel bymessige kvartal.

Lokale sentrum skal være vakre og inviterende møtesteder i bydelene. De skal appellere til ulike brukere, tilby et mangfold av funksjoner og dekke hverdagslige behov. Nye og veletablerte boligområder skal sammen sikre variasjon i boligstørrelser, boligtyper og byformer. Å tilrettelegge for flere barnefamilier i bynære strøk er for eksempel en måte å skape et mer mangfoldig byliv.

God arkitektur tilrettelegger for positive opplevelser og sanseinntrykk. Selv om byen vokser, fortsetter vi mennesker å være fra en halv til to meter høye, og vi befinner oss for det meste på bakken. Utforming av førsteetasjer, gategulv og overgangssoner er derfor helt avgjørende for hvordan vi opplever våre omgivelser enten vi går langs gata, forbi nærbutikken eller gjennom bakgården hvor vi bor. 

Byrommene mellom husene spiller en viktig rolle og skal løse mange oppgaver. De forbinder byen med det omkringliggende landskapet og er steder hvor vi går, leker, kobler av og treffer hverandre. Dette er stedene som møter oss i hverdagen, gjennom ulike årstider og i ulike livsfaser. Mange faktorer påvirker opplevelsen av et byrom. Er det spennende å gå her? Kan jeg orientere meg om hvor jeg er? Finnes det noe å se på, ta på, sitte på? Har innholdet i denne bygningen noe med meg å gjøre? Føler jeg meg trygg og velkommen her? Får jeg lyst til å bli værende?

Det er den menneskelige skala som må være utgangspunktet for utforming av våre fysiske omgivelser.

Fra Byutviklingsstrategi for Trondheim mot 2050

Nye gater, broer, stier, snarveier og gang- og sykkelveger er etablert i Trondheim de siste årene. Slike forbindelser knytter byen sammen og gjør det enklere for flere å ta del i bylivet slik de selv ønsker. Et finmasket nettverk av forbindelser gir også mer stimulerende omgivelser og gjør det mer fristende å bevege seg til fots og på sykkel.

Trondheim er kjent for sine utendørsarrangementer. Bondens marked, julemarkedet, loppemarked, stands og messer er populære attraksjoner som utnytter kvalitetene i byens særegne torg og plasser. En levende by tilbyr et bredt spekter av robuste byrom som kan romme både hverdag og fest. Et mangfold av gode byrom skal finnes i både gamle, nye og transformerte byområder.