Middelalderbyen og Cicignon

Midtbyen er det viktigste kulturmiljøet i Trondheim. Bydelen er avgrenset av Nidelva og kanalen, med Nidarosdomen som dominerende element blant ellers relativt lav bebyggelse. Middelalderens bystruktur finnes igjen både i veitene, i bryggene langs elva og delvis i tomte- og bebyggelsesstrukturen. Midtbyen ble regulert gjennom Cicignons byplan i 1681. Siktakser, gater, plassrom og kvartalsstørrelser er bevart, og gir Midtbyen en byplanmessig tydelig karakter med et variert bygningsmiljø. Aksene Munkegata og Kongens gate understreker datidens barokke byidealer med brede og rette gateløp som iscenesetter viktige bygninger. Et særtrekk i dagens Midtby er kontrasten som oppstår der de smale veitene møter brede gater. 

Bymessig og tett trehusbebyggelse

Møllenberg er et av landets største sammenhengende trehusmiljø. Området er helhetlig utformet og bydelens karakterer kan beskrives som et stort antall like volum med rik dekorering og fargebruk i fasader. Bydelen oppleves som tiltalende og gir en estetisk opplevelse. Området er sterkt definert av den tydelige rutenett-planen med bratte gater som følger terrenget. Skala, rytme, materialbruk og gatetrær gjør at bydelen oppleves appellerende selv om bygningene står tett, med små gårdsrom og uteområder.

Grøntareal ble lite vektlagt ved etablering av området. Små uteoppholdsarealer og manglende grønne kvaliteter er en utfordring.

Kvartalsbebyggelse i mur

Etter en storbrann i 1899 ble det innført murtvang også utenfor Midtbyen og Bakklandet. Det ble da laget rutenett-planer til forstedene som danner grunnlaget for dagens gatestruktur. Bebyggelsen fra denne perioden består av tre- og fireetasjers murgårder i jugendstil eller nyklassisisme, med tydelig symmetri og relieff i fasadene, og forseggjorte innganger mot gaten. Dette gir området en tydelig karakter. Noen kvartaler har flere små gårdsrom, andre deler et stort. Mange gårdsrom i bydelen har et betydelig potensial for oppgradering og økt bruk.

Andre eksempler på tradisjonell kvartals­bebyggelse i mur er Ila og Elgeseter.

Et av småhusområdene som omkranser Midtbyen

Et av byens viktigste landskapstrekk er høydedragene som omkranser Midtbyen, med homogen småhusbebyggelse i et sammenhengende grøntdrag. Eldre reguleringsplaner legger til rette for en videre bymessig utvikling, etter sterk inspirasjon fra hagebybevegelsen. Det grønne preget med villaer og flermannsboliger i hage gir bydelen både strøkskarakter og viktige kulturminner. Fortetting med for store volum som svekker strøkskarakteren og bygger ned det grønne, er en utfordring for bydelen i dag.

Andre småhusområder rundt Midtbyen er Byåsen og Singsaker. 

Nyetablert bydel

Lilleby er et bynært område som er transformert i tråd med kommunens byutviklingsstrategi. Her erstattes gammel industri av boligområder med høy tetthet. Bygninger med forholdsvis høy materialkvalitet og godt opparbeidede uterom bidrar til å skape et urbant boligområde med kvalitet. Bebyggelsen er variert både i høyde, farge og materialbruk, men samlet sett er det arkitektoniske uttrykket relativt homogent og representativt for sin samtid. Kulturminner av ulik art tilfører viktig karakter og variasjon. Området mangler ballplasser, større grøntområder og kulturarenaer, spesielt for ungdom. Lilleby er bare delvis knyttet godt sammen med omkringliggende by.

Transformasjonsområde

Nyhavna er et av flere industri- og næringsområder tett på Trondheim sentrum som planlegges transformert til boliger, kontor, kultur, handels- og serviceareal. Mange faktorer er avgjørende for at Nyhavna skal utvikles til en ny bymessig og funksjonsblandet bydel: Gode områdeplaner, karakterfull arkitektur, gode sammenhengende byrom og grønne arealer med mulighet for ulike aktiviteter til alle årstider og lokale tilbud innenfor næring og kultur. Å planlegge med hensyn til stormflo og havnivåstigning er ekstra viktig her ute. Andre eksempler på transformasjonsområder er Sluppen, Tempe/Sorgenfri, Reina og Brattøra.

Drabantby

Bydelen Kolstad/Saupstad, ofte kalt «Kvitbyen» er et stort boligområde bygget på 1970-tallet. Karakterfull arkitektur bidrar til å gi bydelen identitet og karakter. Det markante helhetspreget i området er godt bevart. Området er epokegjørende ved sin løsning av trafikk, der biltrafikk ble holdt helt utenfor de store og parkmessige behandlede tunene og fellesarealene. Her er det store grøntarealer, gode solforhold, skoler, bibliotek og idrettsanlegg. Videreutvikling av bydelens grønne profil og bydelens fellesfunksjoner er styrket gjennom et områdeløft fra 2012 – 2020.

Andre eksempler på drabantbyer er Romolslia og Kattem.

Drabantby

Risvollan borettslag er landets største og består av 1113 leiligheter.Risvollan var banebrytende og toneangivende for flere større boligutbygginger på 1970-tallet. Husklynger er plassert på bakketopper i det naturlige landskapet med parkeringskjellere under husene. Mellom husklyngene er det store sammenhengende og bilfrie fellesområder. Rekkehus og lavblokker er organisert rundt tun med lekeplasser. Her løses overgangene mellom det offentlige, det kollektive og det private, upåvirket av bilens krevende plassbehov. Dette har gitt mulighet til å forme særpregede, intime og frodige boligmiljø.

Lignende boligområder finnes blant annet på Flatåsen, Huseby og Tiller.

Kjøpesenterbyen 

Ladesletta fungerte som flyplass under krigen og har siden utviklet seg til et område preget av bilbasert og arealkrevende handel. I senere tid har det blitt bygd og planlagt et stort antall nye boliger i bydelen. Boligområdene er utviklet med høy tetthet og bymessig karakter, men med varierende kvalitet. Videreutvikling av Ladesletta skal hensynta det nærliggende lystgårdslandskapet på Ladehalvøya. Området langs Haakon VIIs gate oppleves som grått og støyutsatt, med for liten grad av vegetasjon og grønt.

Et annet eksempel på kjøpesenterby er Tillerbyen.

Stasjonsbyen

Etter at Størenbanen blir åpnet i 1864 vokser Heimdal frem som stasjonsby, 10 km sør for Trondheim sentrum. Bydelen har vært preget av småbykarakter med primært to-etasjers bebyggelse, med næring i første etasje mot de viktigste gatene. Bydelen har hatt sterk tilvekst av boliger og næringsareal de senere år. Nye utbygginger har i liten grad foredlet stasjonsbykarakteren med ny arkitektur, verken med hensyn til skala, arkitektonisk uttrykk eller infrastruktur. Sentrale Heimdal har i dag lite vegetasjon og gatetrær, og har et stort potensial for økt byliv gjennom å bedre kvaliteten på byrom og gatemiljø. 

Bygda i byen

Trondheim er en stor landbrukskommune. Både på Bynessida, i Klæbu, i Trondheim øst og omkring Jonsvatnet finnes godt bevarte kulturlandskap, der typiske trønderske firkanttun former et karakterfullt samspill med landskapet. De gamle gårdsanleggene er ikke tilfeldig plassert. Topografi, klimatiske forhold, estetikk og synliggjøring av posisjon har påvirket plasseringen i kulturlandskapet. Firkanta trøndertun består gjerne av ett eller to våningshus, der ulike uthus og stabbur utgjør de øvrige veggene i tunet. I utkanten av tunet ligger gjerne øvrige driftsbygninger, som smier. 

Det meste av disse områdene er LNF-R i KPA, og både bygninger og landskap er viktige å bevare.