Aktiv fasade/Utadrettet fasade

Når overgangen mellom bygg og byrom byr på positive og varierte sanseinntrykk, eller inviterer til interaksjon med de forbipasserende. 

Aktive eller utadrettede fasader er ofte forstått som vinduer i øyehøyde som synliggjør aktiviteten innenfor, men dette er bare et av mange virkemidler. Fasader som brytes opp med dører, portrom, trapper og tiltalende inngangspartier bidrar også positivt. Relieff og dybdevariasjon i fasaden har også effekt. Aktive fasader handler samtidig mye om hva som skjer utenfor bygget. Attraktive forplasser, sitteplasser, beplantning og dekkematerialer har stor betydning. Aktive fasader forbindes gjerne med utadrettet næringsliv som kafeer og butikker, men en boligfasade kan også ha aktive fasader, for eksempel ved å anlegge flere innganger fra gate og etablere forhager.

Arkitektur

Arkitektur er planlegging, utforming og oppføring av bygg og anlegg. Ordet benyttes både om arbeidsprosessen, det ferdige byggverket, og kunnskapen om bygging. Arkitektur omfatter i vid forstand alle våre menneskeskapte omgivelser, både bygninger, anlegg, uterom og landskap, samt hvordan disse forholder seg til hverandre.

Arkitektonisk kvalitet

Når tekniske, bruksmessige og estetiske kvaliteter forenes i en helhetlig idé som harmonerer med omgivelsene og stedets naturgitte forutsetninger. 

Bebyggelsesstruktur

Bebyggelsesstruktur beskriver hvilke prinsipper som ligger til grunn for bebyggelsens organisering. Det kan være kvartalsstruktur, rekkehusstruktur, villabebyggelse osv.

Blågrønn struktur

Nettverket av uterom hvor vann og vegetasjon spiller en viktig rolle, og der overvannshåndtering tas inn som element i utformingen.

Byrom

Byrom er i denne strategien en samlebetegnelse for offentlige rom mellom bygningene, som for eksempel gater, plasser, torg, allmenninger, parker og grøntanlegg. 

Bystruktur og bylandskap

Bygninger og byrom utgjør bystrukturen, som sammen med den underliggende topografien danner bylandskapet.

Bymessig

Beskriver fysiske, bygde miljø som gir gode forutsetninger for aktivt og attraktivt byliv. Bymessighet kan oppnås gjennom tydelig definerte gater og byrom med en lesbar struktur som det er enkelt å orientere seg i. Aktive fasader og byrom med møblering, beplanting og god materialbruk bidrar også til bymessighet.

Bygningstype / Bygningstypologi

Betegnelser for bygninger som er oppbygd etter samme prinsipp, for eksempel enebolig, rekkehus, punkthus, lamell, brygge osv.

Dominerende

Når noe er så markant at det preger byrommet eller konteksten det hører til.

Ekspressiv

Noe som tiltrekker seg oppmerksomhet. For byggverk kan det eksempelvis skje gjennom særegen form, farge eller materialbruk.

Fortetting

Fortetting er all form for økt utnyttelse innenfor et område som allerede er bebygd. Bevaring av eksisterende bebyggelse inngår i dette.

Gangvennlighet

Gangvennlighet oppstår når korte gangavstander og god infrastruktur også kan by på opplevelseskvaliteter som gjør det hyggelig og interessant å gå. Gående beveger seg langsommere enn andre trafikanter og de er derfor mer mottakelige for sanseinntrykk. Det som skjer i øyehøyde er spesielt viktig.

Gate og vei

Gater er ferdselsårer i by og tettbygd strøk som er definert av bebyggelse og andre strukturer knyttet til gateløpet. Gater er våre viktigste byrom. Godt formede gater har gangsoner og møbleringssoner som utgjør naturlige ledelinjer. Gode gater preges også av aktive fasader og variasjon innenfor et helhetlig tydelig og ryddig gateløp. Det er vanskeligere å oppnå et godt gatemiljø når hastigheten på trafikken er høy.

Ordet vei er særlig brukt om ferdselsårer utenfor byer og tettsteder. En vei er primært definert av veibanen, i motsetning til en gate som primært er definert av bebyggelsen omkring. Utsikt og vegetasjon kan utgjøre opplevelseskvaliteter langs en vei.

Gatesnitt

Et gatesnitt er et tverrsnitt av gata som beskriver skjematisk og prinsipielt hvordan en gate er oppbygd fra side til side, med bygninger og ulike soner for trafikk, opphold og beplanting, med mer. Et gatesnitt kan vise forholdet mellom bebyggelsens høyde og gatas bredde, eller hvordan gata ivaretar ulike behov.

Gjenbruk og ombruk

Gjenbruk er når noe brukes på nytt, i en eller annen form, i stedet for å kastes som avfall. Når noe gjenbrukes med samme funksjon som opprinnelig, uten vesentlig omforming, kan det kalles ombruk. Gjenbruk og ombruk kan gi stor miljøgevinst hvis det medfører reduksjon av avfall og lavere forbruk av naturressurser.

Grønnstruktur

Grønnstrukturen er veven av store og små naturpregede områder. Den omfatter typisk parker, friområder, turdrag og andre ubebygde arealer med naturpreg. Sammenhengende grøntstrukturer er viktig for å ivareta naturmangfold, landskapskvaliteter og opplevelsesverdi.

Harmonisk

Oppleves balansert, samstemt og riktig sammensatt. Passer i sin sammenheng.

Helhet / Helhetlig

At noe fremstår komplett og fullstendig, i seg selv, i forhold til sin sammenheng, og eventuelt i tråd med en overordnet idé. For arkitektur innebærer det at byggverket forholder seg konsekvent til noen utvalgte grunnprinsipper som slutter opp om byggverkets formål. Et helhetlig byggverk må samtidig utvise en bevisst holdning til vesentlige aspekter og utføre sine oppgaver uten åpenbare mangler.

Karakter / Særpreg

De markante egenskaper som definerer hvordan noe skiller seg ut, og eventuelt føyer seg inn i en bestemt kategori. Det er for eksempel karakteristisk for låver å ha saltak og å være røde. Når noe mangler karakter kan det oppleves pregløst, uinteressant og lavt prioritert.

Klimatilpasning

Tradisjonelt betyr klimatilpasning at man bygger med løsninger som er egnet for det lokale klimaet, gjerne basert på stedets historiske byggeskikk. I dag favner begrepet også at man er i stand til å håndtere effektene av klimaendringer, som ekstremvær, nedbør, flom, skred, overvann, stormflo og endret havnivå. Det innebærer også å forebygge uønskede virkninger og dra nytte av fordelene et klima i endring kan medføre.

Kontrast

Når noe skiller seg drastisk ut fra helheten og på den måten fremheves. Det kan være kontrast i farger, form, størrelse eller detaljeringsgrad.

Landskapsrom

Et større område som er naturlig definert av landskapet.

Menneskelig skala

Å bygge i menneskelig skala betyr at man tar utgangspunkt i menneskekroppens dimensjoner, og opplevelsen av sted og rom i øyehøyde. Dette har stor betydning for utforming av bygg og byrom, overgangssoner, førsteetasjer og gatesnitt, samt utforming av byggenes interiør og romforløp. Dengang bygninger ble reist med håndmakt fikk de naturlig en menneskelig skala. Moderne bygningsmetoder gjør det mulig å bygge langt større og mer rasjonelt, men hvis man ikke er bevisst på den menneskelige skala risikerer man at bebyggelsen vil oppleves som fremmed, voldsom, avvisende og utrivelig.

Mikroklima

Det spesifikke klimaet i et lite område, påvirket av lokale forhold som terreng, vegetasjon og bebyggelse.

Opplevelseskvaliteter

Sanseinntrykk som appellerer til oss og påvirker hvordan vi opplever et sted eller en aktivitet. Når farten er lav, for eksempel når man går eller sykler, er man særlig mottakelig for sanseinntrykk, derfor må man ta høyde for opplevelseskvaliteter for disse. Det som skjer i øyehøyde er viktigst.

Overgangssone (veggsone / kantsone)

Overganssoner beskriver overgangen mellom bygg og uterom, for eksempel i en gate. Denne sonen skaper gode rammer for aktivitet fordi mennesker liker å oppholde seg der. Gode overgangssoner beriker både bygget og uterommet. Byens overgangssoner er et naturlig sted å løse praktiske funksjoner som sykkelparkering, passasjer for gående og syklende, uteservering, møblering, forhager etc. Gode overgangssoner skaper sammenheng mellom det som skjer i en bygnings første etasje og rommet utenfor. Kan også omfatte overgangen mellom privat og offentlig. 

Relieff

Når en overflate er trukket fram i forhold til en bakgrunn. Relieff i en fasade kan oppnås ved å variere mellom elementer som trekker seg inn i veggen, som vinduer og altaner, og elementer som er trukket ut, som pilastre og balkonger. Relieffvirkning kan også oppnås gjennom materialbruk og fargesetting.

Romforløp

Sammenheng av ulike rom og hvordan disse forholder seg til hverandre. Kan brukes både om rommene inne i en bygning og om byrom utendørs. Ulike rom spiller ulike roller for å utfylle hverandre og oppnå en god helhet.

Siktlinje

En siktlinje er sikten fra et sted til et annet. I Trondheim er for eksempel sikten til fjorden viktig å ivareta. Sikt mot landemerker som Nidarosdomen kan også være viktig.

Sirkulærøkonomi

Sirkulærøkonomi er en økonomisk modell designet for å minimere avfall og maksimere gjenbruk av ressurser. Sirkulærøkonomien legger vekt på å designe produkter og systemer slik at materialer kan gjenbrukes, ombrukes, repareres, oppgraderes og resirkuleres kontinuerlig.

Sted

Et sted er et geografisk område som oppleves definert og avgrenset. Et sted kan være knyttet til et punkt, et rom, et landskap eller et kulturmiljø. Steder får ofte navn fordi vi har behov for å omtale dem.

Strøkskarakter

Summen av særtrekk som kjennetegner og til dels definerer et strøk.

Tidsdybde

Refererer til hvordan byen er formet og bygd opp av ulike historiske lag.

Transformasjon / Byomforming

Prosess der et område omformes fra en type bebyggelsesstruktur til en annen. Brukes typisk om industri, transport- og institusjonsområder som omformes til mer bymessige områder. Transformasjon kan også brukes om enkeltbygg som endrer innhold og bruk.

Urbanitet

Begrepet urban brukes ofte om kultur og fenomener knyttet til byer og bymessige områder. Urbanitet henger sammen med menneskelig aktivitet i et avgrenset område.

Universell utforming

Utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten spesiell tilpasning.

Visuelle kvaliteter

I henhold til plan- og bygningsloven skal et byggverk ha gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. Ved tiltak som knytter seg til et eksisterende byggverks ytre, kan kommunen i vurderingen legge vekt på hensynet til viktige historiske, arkitektoniske og andre kulturelle verdier. Selv om et tiltak i seg selv har gode kvaliteter, er det ikke sikkert det kan plasseres i alle typer omgivelser. Det kreves ikke at det skal være helt likt sine bygde omgivelser, også kontraster kan være positive, men avvikene må framstå som faglig begrunnede valg framfor tilfeldig utforming.