Klima- og naturkrisen er en av flere grunner til at arealene våre må utnyttes bedre. Det betyr at byen vår blir mer kompakt, og at vi blir flere som deler på plassen. Fortetting gir noen muligheter, men også noen utfordringer. Hvordan skal en tettere by bygges attraktiv? Arkitekturstrategien trekker fram seks tema som må vies særlig oppmerksomhet i årene som kommer.

Mange nye boligbygg føres opp etter de samme rasjonelle prinsippene. Det gir lite mangfold og variasjon, både i arkitektonisk uttrykk og når det gjelder boligtyper, boligstørrelser og alternative boformer. Framover blir det en prioritet å gi innbyggerne større valgfrihet i boligtyper som imøtekommer ulike preferanser og behov gjennom forskjellige livsfaser. Det krever fleksible planløsninger og flere fellesskapsordninger. Nye boligbygg skal også være verdifulle tilskudd til nabolaget, hvor folk føler tilhørighet og ønsker å bo lenge. Da må bebyggelsen være vakker, karakterfull og inviterende, med detaljrikdom og grønne uterom. 

Byutviklingsstrategien åpner for utbygging langs mange trafikkerte og støyutsatte gater. Slik utbygging må lykkes i å løse støyutfordringer på en bymessig måte, som bidrar til gatemiljøet og skaper en god fotgjengerby i øyehøyde. Ny bebyggelse langs gatene våre skal være tiltalende, inviterende og tilstrekkelig finmasket til at gående kan bevege seg fritt. Bebyggelsen skal henvende seg mot gata, ikke vende den ryggen. Trafikkerte veier må omformes til gode, bymessige og frodige gaterom som binder byen sammen. Det krever kompromissvilje og at hensynet til gatemiljø vektes tungt.

Lokale sentrum har stor betydning for folk som bor og jobber i bydelen. Slike sentrum må utformes med varig kvalitet, og planlegges med en grunnleggende ambisjon om å oppnå gode steder som appellerer til ulike brukere. Både bygg og byrom må utformes med særlig høy kvalitet. Fotgjengernes opplevelse skal prioriteres. Tilrettelegg for en by i øyehøyde med fokus på fasader, overgangssoner og møteplasser i menneskelig skala. Hvert enkelt sentrum bør utformes med lokalt særpreg som kan skape stolthet, tilhørighet og identitet.

Når byen bygges tettere får hvert enkelt byrom større betydning for folk. Gater og byrom skal utgjøre verdifulle tilskudd til våre bomiljø, slik at det å bo i byen dekker ens behov for grønne omgivelser, rekreasjon, møtesteder og plass til å utøve ulike aktiviteter. Vi trenger et spekter av gode byrom, fra vidåpne plasser og parkområder, til små soner hvor man kan nyte sola på en benk. Byrom må prioriteres tidlig i prosessen som en selvfølgelig del av en arkitektonisk idé. Et godt byrom oppstår ikke av seg selv, men krever at rommet formes og defineres, at man prioriterer visse kvaliteter, og at man skaper gode overgangssoner i en menneskelig skala.

Dagligvarebutikker med boliger på taket har blitt en utbredt løsning. Bygningstypen kjennetegnes av høye og lukkede førsteetasjer som rommer varelevering og parkeringsanlegg. Butikken og boligene oppleves ofte som adskilte prosjekter som tilfører lite til hverandre og til omgivelsene. Det beste resultatet oppnås når butikken fremstår naturlig integrert i en konvensjonell bygningskropp med åpne fasader. For å lykkes med prosjekter som dette må krav til drift, logistikk og parkering avveies mot andre kvaliteter, som beriker omgivelsene og gjør butikken til et attraktivt møtested i nabolaget. 

Trondheims bebyggelse kjennetegnes av at den er jevnt lav, og følger byens terreng. En jevn bysilhuett underbygger inntrykket av Trondheims karakteristiske landskapsform. Høyhus er et avvik fra denne karakteren. Skygger og vindkast gjør at høyhus er mindre gunstig her i nord. Høyhus er heller ikke et klimatiltak i seg selv. For at høyhus skal være en del av det grønne skiftet må de ha konkrete og betydelige klimaambisjoner. Kun høyhus som tilfører byen en klar merverdi bør bygges, og bør ikke godkjennes uten at man har illustrert andre alternativer og vurdert dem etter saklige kriterier.