Samspillet mellom arkitektur, landskap og klima gir byen identitet

Fantastiske Trondheim har vært et hjem for mennesker i tusen år. Når man går gjennom byens gater kan man ane konturene av hvordan samfunnet og innbyggernes liv har endret seg gjennom tidene, som et speilbilde av bebyggelsen, landskapet og klimaet vårt. Lag på lag har historiens ulike trender, behov, muligheter og utfordringer satt sine spor. Slik har byen utviklet særtrekk som gjør den helt unik. Fargerike trehusmiljø, brosteinsbelagte veiter, praktfulle jugendgårder og steinmurer fra middelalderen, alt omkranset av et frodig landskapsrom med Nidarosdomens spir i midten.

Det mest karakteristiske er det store og samlende landskapsrommet — et amfi som rammer inn store deler av byens bebyggelse, fra Heimdalsmyra i sør til Nidelvas utløp i nord. Trondheims bybilde er derfor preget av åpne og vide rom, med sikt til grønne åssider og utsyn mot fjord og fjell. Dette amfiet består av ulike landskapsplatåer mellom bebygde og skogkledde åser. Disse platåene er ofte adskilt av små og store vannveier som har gravd ut terrenget på sin vei mot fjorden. Dette karakterfulle landskapet, hvor ny bebyggelse stadig har funnet sin plass, utgjør en særegen geografisk ramme om byen. Trondheims nordlige beliggenhet med store lys- og årstidsvariasjoner bidrar til å gi byen en særlig naturgitt identitet.

Utenfor byens sentrale landskapsrom, men innenfor kommunens grenser, finnes det også bygder med lokal egenart og mer landlig karakter. Trondheims mange historiske gårdsanlegg utgjør viktige tradisjonsbærere, både som arkitektoniske landemerker og gjennom driften som ivaretar et levende kulturlandskap.

Midtby, middelalder og barokk byplan

Halvøya mellom Nidelva og fjorden utgjør det laveste platået i det store landskapsrommet og er arnestedet for byens historiske sentrum — Midtbyen. Byen vokste fram rundt havna, som historisk har vært det viktigste bindeleddet mellom regionen og resten av verden. Trondheims formidable bryggerekker mot elva og kanalen vitner fortsatt om denne rike historien og utgjør en helt særegen overgang mellom byen og vannet. 

Branner har herjet med byen og nesten utslettet middelalderbebyggelsen. Med Cicignons barokke byplan fra 1681 fikk byen en ny bystruktur. Munkegatas rette akse fra Nidarosdomen mot Munkholmen var et styrende grep. Torvet ble anlagt som byens midtpunkt. De brede gatene og den relativt lave bebyggelsen har siden vært karakteristisk for Midtbyen. Et nettverk av smale veiter fra middelalderen består fortsatt inne i kvartalsstrukturen og supplerer gatenettet med karakterfulle smug.

På 1800-tallet vokser byen raskt og nye bydeler tar form for alvor. Bebyggelsen domineres lenge av trehus i to etasjer, men med murtvangen endres byggeskikken. Særlig Ila, Elgeseter og Lademoen er i dag preget av helhetlige murgårdskvartaler, mange av dem utført i jugendstil. På 1900-tallet spres byen utover det store landskapsrommet. Sverre Pedersens byplaner fra perioden er inspirert av hagebyen og domineres av to-etasjes flermannsboliger, omgitt av trær og generøse hager. Denne småhusbebyggelsen preger i dag åssidene rundt Midtbyen og har stor betydning for hvordan byen oppleves sett fra sentrum. I denne karakteristiske bysilhuetten inngår også viktige landemerker som festningen, NTNUs hovedbygning og Tyholttårnet.

Tidsdybde, utvikling og arkitektonisk mangfold

Utenfor Midtbyen vokser byen stadig videre. Bydeler og nabolag fra ulike perioder bidrar som puslespillbrikker inn i bildet av Trondheim som helhet. Byens karakter har gradvis blitt mer mangfoldig, sammensatt av arkitektur med varierende filosofi og idealer, men stort sett realisert med forholdsvis tett og lav bebyggelse. Dette blandede preget gjør at Trondheim kan fremstå som en storby med småbykarakter, gjerne omtalt som «store lille Trondheim.»

Trondheim er i dag et viktig regionssentrum, og markerer seg blant annet som havneby, handelsby, universitetsby, kulturby og kirkehovedstad. Betydningsfulle funksjoner er ofte løftet fram gjennom arkitektur av høy kvalitet og bevisst fremhevet i bylandskapet. Organisering av disse byfunksjonene bidrar til Trondheims karakter. For eksempel representerer universitetets tydelige tilstedeværelse og plassering nært bykjernen en verdi som Trondheim bør bygge videre på. Kulturbyen Trondheim manifesterer seg i bybildet med en rekke fremtredende kulturbygg og synlig kulturvirksomhet. Kulturinstitusjoner tar i bruk historiske bygninger og gir byen opplevelsesmessig innhold.

«Store lille Trondheim» har med sin historie blitt en sammensatt by, med varierte og karakterfulle nabolag og bymiljø. Den lokale karakteren må også være utgangspunkt for videre foredling og utvikling av byen. Slik kan steder som Kolstad, Kattem, Bakklandet, Møllenberg, Ila, Heimdal, Byåsen, Lade, Charlottenlund og mange flere, styrkes med lokal egenart. Karakterfulle bygder og kulturlandskap som Klæbu, Byneset og Leinstrand skal på samme måte styrkes som bygder med egenart. Fantastiske naturområder som Bymarka, Strindamarka og Klæbumarka skal få fortsette å være rekreasjons- områder og fri natur.

Videreføring av en arkitektonisk arv

Trondheim har gjennom historien brukt arkitektur bevisst for å gi byen kvalitet. Fremragende arkitektur, påvirket av internasjonale strømninger, har funnet sin form i det trondhjemske bylandskapet og styrket byens attraktivitet og særpreg. Som eksempler på dette er Cicignon og Sverre Pedersens byplaner, St. Olavs hospital som byintegrert universitetssykehus, og den evigvarende foredlingen av Nidarosdomen.

Ny arkitektur i Trondheim skal videreføre denne stolte arkitekturarven og byplantradisjonen. Vi har gjennom tiden tilført stadig nye lag til byen, og vi har fortløpende omformet bygninger og byrom med mer eller mindre respekt for historien.

Ved å bygge videre på lokal egenart skal det unike forsterkes, slik at vi føler oss enda mer hjemme i Trondheim. Hvert enkelt nytt byggeprosjekt i Trondheim skal derfor bidra til:

En vakker og karakterfull by som skaper stolthet.

En menneskevennlig og varig by som gir livskvalitet, nå og i fremtiden.

Eksempler på videreføring av en arkitektonisk arv

Les også

Arkitektur har gjennom historien bidratt til å utvikle Trondheims egenart og identitet. God arkitektur er nøkkelen til fortsatt foredling og videreutvikling av dette særpreget, både for byen som helhet og i de ulike bydelene.