I Trondheim kommune er de aller fleste veger, gater og kommunale anlegg allerede navnsatt. Byggeaktivitet kan likevel utløse behov for nye navn. Kommunen sørger da for at navnene vedtas på riktig måte. Dette sikrer at de kan tas i bruk i offentlige sammenhenger, som i kart, på skilt, og som del av adresser.

Vegnavnskart

Trondheim har en kartløsning med oversikt over gater og veger i kommunen. Her kan du se hvilke navn som fins, finne vegene i kartet og lese bakgrunnen for navn som er valgt.

Navnetildeling - lovverket

Å tildele navn foregår etter Lov om stadnamn med tilhørende forskrifter slik loven ble fremsatt av Kulturdepartementet i 1991, senere revidert flere ganger (sist i 2019). Formålet med loven er å ta vare på stedsnavn som et kulturminne, gi navn en skriftsform som er formålstjenlig og å medvirke til kjennskap og aktiv bruk av navn. Norge er ett av få land med en egen stedsnavnlov og alle offentlige organ er forpliktet å forvalte navnespørsmål etter den.

Navnemyndighet

I hovedsak er det to navnemyndigheter i Norge: Kartverket og kommunene.

Kommunen fastsetter navn på kommunale anlegg i sine respektive ansvarsområder.

Kartverket er ansvarlig for gårds- og bruksnavn, naturnavn og for anlegg eller eiendommer i statlig eie.

Et selskap eller organisasjon som hverken er statlig, fylkeskommunal eller kommunal kan navnsette seg selv uten forpliktelse til lov om stadnamn. Stedsnavnloven omfavner heller ikke etternavn på tross av at mange norske etternavn har rot i et steds- eller gårdsnavn.

Saksbehandlingen i kommunen

En typisk navnesak hos kommunen kan være å finne navn på en veg. Behovet for navn kan oppstå ved at en reguleringsplan vedtas og veganlegget er under planlegging eller bygging, og at det skal adresseres langs vegen. Så snart omfanget av anlegget er kjent, starter kommunen navnesak. Kommunen kan også navngi andre kommunale anlegg, f.eks. bruer eller parker. Når statlige anlegg skal navngis, er det Kartverket som har ansvaret og i slike saker har kommunen rett til å uttale seg.

Høring av navnesaker

Etter at navnesak er igangsatt sendes saken på høring. Høringsrunden er forholdsvis omfattende og består av flere runder. Enkelte parter har uttaleadgang og andre har uttaleplikt. Navnesaker er på høring både lokalt og hos Språkrådet før Byrådet gjør vedtak.

Valg av navn

Kommunen anser lokale historielag, velforeninger og lignende organisasjoner med tilknytning til det berørte stedet som viktige bidragsytere i å finne gode navn. Et navn kan videreføre allerede etablert navnetradisjon eller være beskrivende for landskapet som anlegget befinner seg i, eller myter og sagn som knytter seg til det aktuelle landskapet. På den måten legges det til rette for navn som gjør at folk finner frem på en logisk måte.

Alle som vil kan foreslå nye vegnavn ved å sende . Oppgi forslag til navn, hvor du mener det hører hjemme og en begrunnelse for forslaget.

Oppkalling etter personer

I Trondheim kommune oppkalles av og til veger etter personer av betydning. Trondheim kommune følger anbefalingen til Språkrådet om at man bør unngå å bruke navnet på nålevende personer i adressenavn. Årsaken er at omdømmet til vedkommende kan endres over tid.

Det er også viktig at personen som skal oppkalles er av betydning for et lokalt miljø eller flertallet i Trondheim kommune og har tilknytning til stedet.

I Trondheim kommune er det i dag flere oppkallinger etter menn enn kvinner. Det er derfor ønskelig med flere kvinnelige oppkallinger.

Hva er korrekt skrivemåte?

Etter Lov om stadnamn § 4 skal nye navn ha en skrivemåte som i utgangspunktet er lik den lokale nedarvede uttalen og som følger norsk prinsipp for rettskrivning. Stedsnavn kan dermed sies å utgjøre et slags møtepunkt for norsk skriftspråk og uttale. Dette forholdet gjør fastsetting av skrivemåten til navn et komplisert arbeid med mye lokalt engasjement og behov for språkfaglig
kompetanse.

Også for de fleste av Trondheim kommunes innbyggere vil norsk språk innebære en viss avstand mellom den muntlige nedarvede uttalen og rettskriving i norsk bokmål. Ettersom loven forplikter kommunene til å fastsette navn som tar hensyn til begge forhold, skal navnene sendes til Språkrådet for en tilråding om skrivemåten av navnet. Språkrådets stedsnavntjeneste for norske navn består i
dag av tre rådgivere og fire konsulenter som er samordnet i et eget fagråd. Rådgiverne har navnefaglig utdanning og holder til i Oslo, Bergen og Tromsø. Den kvenske stedsnavntjenesten er også en del av Språkrådet, mens den samiske stedsnavntjenesten er en del av Sametingets språkavdeling.

Navneutvalget

I Trondheim kommune er det nedsatt et eget utvalg hvor navneforslagene drøftes før de tas videre i prosessen. Navneutvalget består av enhetsleder for kart og arkitektur, saksbehandler for navnesaker og representanter fra henholdsvis Byplankontoret og Byantikvaren. Navneutvalget gjør en skjønnsmessig vurdering av navnenes historikk, adressehensyn og egnethet i forhold til lov om stadnamn.

Vedtak

Etter høring lokalt, hos Språkrådet og behandling i navneutvalget vil det som regel gjenstå ett navn for hvert anlegg som skal navngis. Navna sendes til politisk behandling med et fremlegg som viser fremgangen i arbeidet og en drøfting av foreslåtte navn. Det er byrådet som gjør vedtak i navnesaker hos Trondheim kommune.

Kunngjøring og melding om nye navn

Når et nytt navn vedtas vil det kunngjøres slik Lov om stadnamn forplikter kommunene å gjøre navnet kjent. Trondheim kommune kunngjør nye navn på sine nettsider og sender ut melding om vedtak til de involverte partene i den enkelte navnesaken (se avsnittet Saksbehandlingen i kommunen for detaljer om navnesaker). Når navna er endelig vedtatt vil de vises i kommunens kart.

Klage på navnevedtak

Hvem kan klage

Lov om stadnamn slår fast at offentlige organ (som stat, fylkeskommune og kommune), brukseier eller –fester, og lokale organisasjoner med tilknytning til navnet har adgang til å klage på skrivemåten av et navn. Klagefrist er tre uker etter kunngjøringens dato.

Privatpersoner kan klage på vedtak i en navnesak når de er part i saken. Som regel gjelder det når skrivemåten av eget gårdsnavn skal avklares. Privatpersoner er ikke part og har ikke klageadgang i øvrige navnesaker.

Hva kan man klage på?

Etter stedsnavnloven er det først og fremst skrivemåten av navnet en kan klage på, og ikke selve navnevalget.

Hvor sender man en klage?

Trondheim kommune
Enhet for kart og arkitektur
Postboks 2300 Torgarden
7004 TRONDHEIM

Eller til

Hvordan behandles klagene?

Kommunen sjekker om den som klager har klagerett, og om klagen gjelder noe som faktisk skal behandles. Dersom kravene er oppfylt, og klagen ikke tas til følge av kommunen, sendes den til Klagenemda for stedsnavnsaker for behandling. Vedtak gjort av nemda er endelige og kan ikke påklages.