Hjem Helse og omsorgBrukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ måte å organisere praktisk og personlig hjelp for deg som har en funksjonsnedsettelse og som har behov for hjelp i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. BPA erstatter blant annet hjelp fra hjemmetjenesten, personalet i en omsorgsbolig eller en institusjonsplass.

Målet med BPA er å sikre at mennesker med funksjonsnedsettelse får styrket sine muligheter til å leve og bo selvstendig, og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. En BPA-ordning gir deg større frihet til å organisere tjenestene du mottar. Du (eller noen som står deg nær) er arbeidsleder og du styrer ordningen selv.

Søk om brukerstyrt personlig assistanse

Hvis du er over 18 år, sender du en søknad helse- og velferdskontoret i bydelen din. Er du under 18 år, sender du søknaden til barne- og familietjenesten.

Er du usikker på hvilken bydel du tilhører, kan du søke i kartet over bydelene. Du kan også ta kontakt med helse- og velferdskontoret eller barne- og familietjenesten hvis du trenger råd og veiledning.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan fungerer en BPA-ordning?

Hvis du får organisert hjelpen din som BPA, vil du (eller noen som står deg nær) få rollen som arbeidsleder. Det betyr at innenfor den tiden som du har fått tildelt til praktisk og personlig bistand, kan du i prinsippet styre

  • hvem du vil ha som assistent
  • hva assistenten skal gjøre
  • hvor og til hvilke tider du skal motta assistanse
Hvem har rett på BPA?

Du har rett til å organisere tjenestene praktisk bistand og opplæring og støttekontakt som BPA hvis du

  • er under 67 år, og
  • har behov for tjenester ut over 2 år, og
  • har behov for tjenester i minst 32 timer pr. uke.

Du kan også ha denne rettigheten hvis du har behov for hjelp i minst 25 timer i uka, men ikke hvis kommunen kan dokumentere at det blir vesentlig dyrere å organisere tjenestene som BPA. Det er kommunen som vurderer hvor mange timer du har behov for.

Retten omfatter også avlastningstiltak for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 nr. 2).

Du har ikke rett til BPA når hjelpen du får krever at det er flere enn én tjenesteyter til stede, eller hvis du har behov for tjenester om natten. Unntaket er hvis du har behov for dette hele tiden.

Hvilke tjenester kan organiseres som BPA?

Hjelp til alminnelig egenomsorg og personlig stell, også kalt personrettet bistand, kan organiseres som BPA. Det samme kan nødvendig praktisk hjelp til rengjøring, praktiske gjøremål i hjemmet og andre husholdsoppgaver.

BPA skal kunne brukes både i og utenfor hjemmet, så tiltak utenfor hjemmet, som for eksempel støttekontakt kan også organiseres som BPA.

Helsetjenester er ikke omfattet av rettigheten til BPA. Men kommunen kan legge enkle helsetjenester inn i BPA-ordningen hvis det er hensiktsmessig, forsvarlig og du selv ønsker det.

Hvis du har behov for hjelp til nødvendig trening eller tilsyn på grunn av din funksjonshemming, må lege eller fysioterapeut dokumentere at du har behov for dette.

Jeg fyller ikke rettigheten, kan jeg fortsatt få BPA?

Hvis du ikke fyller rettigheten til å få BPA kan du likevel få det, hvis kommunen vurderer at det er mest hensiktsmessig. Vi vil da legge vekt på om BPA vil gi deg mulighet til studier, arbeidsdeltakelse og lignende, og om det kan bidra vesentlig til livskvaliteten din.

Jeg har behov for flere enn én tjenesteyter eller nattjenester. Hvordan løser kommunen det?

Hvis du har behov for tjenester som krever flere enn én hjelper til stede eller tjenester på natten, har du ikke rett på BPA. Men hvis du har et behov for dette kontinuerlig, det vil si hele tiden, så kan du likevel ha rett til å få organisert disse tjenestene som BPA.

Hvis du kun har et punktvis behov for to tjenesteytere eller tjenester på natten, vil de timene du har dette behovet holdes utenfor når kommunen beregner om du har rett på BPA eller ikke.

Kommunen kan likevel velge å inkludere disse timene i en BPA-ordning hvis det er hensiktsmessig, eller vi kan velge tilby deg andre helse- og omsorgstjenester.

Hva betyr det å være arbeidsleder?

Å være arbeidsleder innebærer at du har ansvaret for den daglige driften av ordningen. Dette kan for noen oppleves som litt krevende, men du vil få god veiledning og opplæring av den du velger som arbeidsgiver/leverandør.

Noen av oppgavene du som arbeidsleder må ta ansvar for er å:

  • definere dine egne behov
  • rekruttere, ansette og lære opp assistenter
  • utøve daglig ledelse overfor assistentene
  • sørge for at gjeldende lover og regler følges overfor assistenter
  • ha prøvetidssamtaler, medarbeidersamtaler og personalmøter med assistentene
  • kontrollere timelister, disponere og beregne lønnsmidler/timebruk og driftsmidler
  • lage stillingsbeskrivelser og arbeids- og ferieplaner
  • håndtere egenmeldinger, sykemeldinger og permisjoner
  • håndtere eventuelle konflikter i arbeidsmiljøet
  • skaffe vikarer
  • delta på kurs i arbeidsledelse

Du må også passe på at arbeidsmiljøet er godt og i tråd med reglene om helse, miljø og sikkerhet. Dette kan bety at assistentene skal ha opplæring om og bruk av riktig løfteteknikk, at de ikke blir utsatt for urimelig fysisk tungt og farefullt arbeid, at du må bruke forflytningshjelpemidler og at du skal sørge for et godt psykososialt arbeidsmiljø.

Jeg kan ikke være arbeidsleder selv, hvem kan da være arbeidsleder?

Hvis du ikke kan være arbeidsleder eller trenger hjelp til dette, kan en annen person få denne rollen. Det bør være noen som står deg nær og som kjenner deg og dine behov. Dette for å sikre at du får være med å bestemme hvordan tjenesten skal være (brukerstyring), samtidig som at ordningen blir driftet godt. For barn under 18 år vil en av foreldrene typisk være arbeidsleder.

Hvis du trenger hjelp til den praktiske delen av arbeidsledelsen, er det noen leverandører som også tilbyr denne hjelpen. For at kommunen skal godta en slik løsning, må vi være sikre på at brukerstyringen din blir godt nok ivaretatt.

Får jeg opplæring i rollen som arbeidsleder?

Alle som skal være arbeidsleder i en BPA-ordning skal ha opplæring og kurs i arbeidsledelse først. Det er arbeidsgiveren i ordningen som har ansvaret for å gi deg nødvendig opplæring og veiledning både før ordningen starter og underveis.

Hva gjør arbeidsgiver/leverandør i en BPA-ordning?

En BPA-ordning må også ha en arbeidsgiver. Vi bruker ofte begrepet leverandør og arbeidsgiver om hverandre, men de betyr i denne sammenhengen det samme.

Arbeidsgiveren skal ha det overordnede arbeidsgiveransvaret for assistentene. Det betyr blant annet at det er de som ansetter og eventuelt sier opp eller avskjediger assistenter, har ansvar for at arbeidsmiljøloven følges og betaler ut lønn til assistentene.

De har også ansvar for at du får den opplæringen og veiledningen du trenger for å være arbeidsleder. Arbeidsgiver har også ansvar for å tilby kurs og opplæring til assistentene dine.

Hva skjer etter at jeg har søkt om BPA?

Når helse- og velferdskontoret/barne- og familietjenesten har mottatt søknaden din, vil vi fordele den til en saksbehandler og prioritere når den skal behandles. Du vil bli kontaktet av saksbehandler for å avtale et tidspunkt for et besøk hjemme hos deg.

På hjemmebesøket vil saksbehandler stille deg en del spørsmål for å finne ut av hva du har behov for av hjelp, og hvor mange timer du har behov for. Du vil også få informasjon om helse- og omsorgstjenester som kommunen tilbyr.

Hva skjer når jeg får vedtak om BPA?

Når du har fått et vedtak om BPA, så må du velge hvilken leverandør du ønsker å bruke, altså som skal være arbeidsgiver i BPA-ordningen din. Når du har bestemt deg for hvilken leverandør du ønsker, gi beskjed til helse- og velferdskontoret/barne- og familietjenesten.

Vi sender en bekreftelse til leverandøren du har valgt om at du har fått vedtak om BPA. Du vil da få en avtale i posten som du, leverandøren og kommunen skal signere. Du vil få mer informasjon om hvordan vi skal inngå avtalen.

Når avtalen er signert av alle partene må du, sammen med leverandøren din, finne assistenter til deg.

Hvordan velger jeg arbeidsgiver/leverandør?

Trondheim kommune kan være arbeidsgiver for ordningen din. Kommunen har også avtale med ni ulike private leverandører. Det er i utgangspunktet kommunen som bestemmer om du kan velge mellom de private leverandørene, eller om du må ha kommunen som arbeidsgiver.

Hvis du skal ha en privat leverandør, må du selv finne ut hvilken av leverandørene som passer best for deg. Kommunen kan dessverre ikke hjelpe deg med å velge. Du finner mer informasjon om leverandørene nederst på denne siden.

Det er også mulig at du er arbeidsgiver for ordningen selv. Da må du etablere et eget foretak og inngå avtale med kommunen. Dette innebærer en stor forpliktelse og vi vil derfor vurdere om du er skikket, kompetent og tilstrekkelig motivert til å ta på deg dette ansvaret.

Hvordan bytter jeg arbeidsgiver/leverandør?

Hvis du ikke er fornøyd med arbeidsgiveren i ordningen din, kan du når som helst bytte. Det er tre måneders oppsigelsesfrist. Hvis du ønsker å bytte, må du gi beskjed til helse- og velferdskontoret/barne- og familietjenesten om hvilken leverandør du ønsker.

Vi vil da sende ut en bekreftelse på at du har vedtak om BPA til den nye leverandøren. Vi vil også sende deg en ny avtale som du, leverandøren og kommunen skal signere.

Du må si opp den gamle avtalen med den leverandøren du har. Leverandørene og du må selv sørge for en smidig overgang mellom leverandørene.

Hvem kan jeg ansette som assistenter?

Du kan i utgangspunket bestemme hvem du ønsker å ansette som assistent, men hvis du og arbeidsgiver er uenig, har arbeidsgiver det siste ordet. Du kan i utgangspunktet ikke ansette familiemedlemmer eller andre som står deg nær. Grunnen til dette er at det fort kan oppstå uheldige interessekonflikter når du skal være leder for noen som du har et nært forhold til.

Det er kommunen som bestemmer om du kan ansette familiemedlemmer eller andre som står deg nær. Du kan ikke klage på en slik avgjørelse.

Hvis du ikke får tak i vikarer kan du bruke nærstående som tilkallingsassistent i enkelttilfeller.

Hvordan kan jeg disponere timene mine?

Innenfor rammen av det vedtaket du har fått, kan du fritt disponere timene dine som du ønsker, så lenge arbeidet faller inn under begrepene personlig assistanse (og avlastning for de under 18 år).

Du kan også bestemme når assistentene skal jobbe. Men du må holde deg innenfor reglene som gjelder i arbeidslivet, som blant annet arbeidstidsbestemmelsene som står i arbeidsmiljøloven.

Du bør lage en arbeidsplan, sånn at assistentene dine har en forutsigbar arbeidstid. Du kan ikke sette assistentene dine til å gjøre oppgaver som kan være skadelig for assistentene, eller som er i strid med arbeidsmiljøloven.

Kan jeg få dekket utgifter til BPA-ordningen min?

Alle som har BPA i Trondheim kommune vil få utbetalt 400 kroner i måneden som skal dekke eventuelle utgifter du har som arbeidsleder. Du trenger ikke å dokumentere utgiftene til oss.

Du har kun rett til å få dekket utgiftene som knytter seg til de oppgavene du har fått innvilget timer til. Det vil for eksempel si at du ikke får dekket utgifter til feriereiser. Du får heller ikke dekket lønn eller godtgjørelse til arbeidslederrollen.

Hva koster det å ha BPA?

Det koster det samme å ha BPA som om du hadde hatt vedtak om praktisk hjelp i hjemmet. Kommunen kan kreve at du betaler egenandel for praktisk hjelp, som ikke er til personlig stell og egenomsorg.

Det vil si at du må betale for hjelp til husarbeid og renhold, som for eksempel skifte sengetøy, vaske klær, rydde, ta inn og ut av oppvaskmaskinen og vaske gulv, og lignende oppgaver.

Hvor mye egenandel du må betale, kommer an på hvor mange timer du har fått innvilget til disse oppgavene. Det vil stå i BPA-vedtaket ditt. Du vil få et eget vedtak som viser hvor mye du må betale.

Assistenten min er syk, hva gjør jeg?

Du har ansvar for å skaffe deg nok vikarer selv. Hvis du ikke klarer å skaffe deg vikarer, og kommunen må gi deg tjenester som dine assistenter skal gi deg, vil vi kreve å få tilbakebetalt de timene fra din arbeidsgiver. Det betyr at du ikke lenger har de timene tilgjengelig i assistanseordningen din.

Kan jeg ta med meg assistentene på reise?

Du vil ikke få innvilget ekstra timer til å dra på ferie eller reiser. Men du har mulighet til å disponere timene dine sånn at du kan reise bort. I utgangspunktet har du kun krav på å få hjelp fra Trondheim kommune, så lenge du oppholder deg i Trondheim. Men du kan likevel reise innenfor Norge uten å varsle kommunen om dette.

Hvis du jevnlig oppholder deg i en annen kommune, vil vi ha beskjed om dette, sånn at vi kan inngå en avtale med den kommunen om hvem som skal betale for BPA-ordningen din.

Hvis du ønsker å reise til utlandet kan du gjøre det i inntil fire uker, uten å søke om det til kommunen. Ønsker du å oppholde deg i utlandet lengre enn dette, må du søke til helse- og velferdskontoret/barne- og familietjenesten først. Du må alltid avklare med arbeidsgiveren for ordningen din, om det er greit at du tar med assistentene på reise. Assistentene velger selv om de vil være med på reise.

Kommunen kan ikke stilles til ansvar for eventuelle skader som du eller assistentene dine måtte bli utsatt for på reisen. Vi anbefaler på det sterkeste at du tegner egen reiseforsikring, og har med Europeisk helsetrygdkort hvis du skal reise innenfor EØS.

Kan jeg bruke assistentene på jobb, skole eller barnehage?

Du vil normalt ikke få tildelt BPA-timer for den tiden du er på jobb, skole eller barnehage. Du kan likevel ha rett til andre assistansetiltak, som for eksempel funksjonsassistent gjennom NAV, eller mentorordning ved studiested.

Hvis du har ulike assistanseordninger vil kommunen forsøke å samkjøre disse, sånn at tjenestene dine blir mest mulig helhetlig.

Jeg skal på institusjon eller jeg har blitt akuttinnlagt på sykehus, hva må jeg gjøre da?

Du må varsle kommunen og leverandøren din senest tre uker før et planlagt heldøgns opphold i institusjon (innleggelse). Hvis du blir akuttinnlagt, må du varsle så raskt som mulig.

I utgangspunktet skal du få all hjelpen du trenger av personalet i institusjonen. Men det kan være mulig at du får beholde noe av assistansetimene som er satt av til formål og aktiviteter som institusjonen ikke dekker. Det er derfor viktig at du, kommunen og leverandøren har en dialog for å avklare om det er grunnlag for å justere vedtaket ditt når du er innlagt.

En slik justering av vedtaket kan bare skje i samme omfang som arbeidsgiveren kan endre arbeidsforholdet til assistentene dine, i tråd med reglene i arbeidslivet.

Jeg har vedtak om bruk av tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Kan jeg få BPA?

Selv om du har vedtak om bruk av tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9, kan du ha rett til BPA for å forebygge og begrense bruk av tvang og makt, eller som et alternativ til tvang og makt.

Jeg har fått et vedtak fra kommunen, men jeg er ikke fornøyd. Kan jeg klage på vedtaket?

Du har rett til å klage på vedtaket. Du må klage innen fire uker fra du mottok vedtaket. I klagen din må du nevne hvilket vedtak du klager på, og hva du ønsker å få endret i vedtaket. Du bør også komme med opplysninger som kan ha betydning for behandling av klagen.

Du må sende klagen til helse- og velferdskontoret/barne- og familietjenesten, som skal vurdere klagen først. Hvis vi ikke tar klagen din til følge, sender vi den til Fylkesmannen i Trøndelag som behandler den.

Jeg ønsker å avslutte BPA-ordningen min, eller jeg skal flytte ut av kommunen. Hva gjør jeg?

Du må varsle både Helse- og velferdskontoret/Barne- og familietjenesten og leverandøren din om at du ønsker å avslutte BPA-ordningen din. Hvis du fortsatt skal bo i Trondheim må helse- og velferdskontoret/barne- og familietjenesten, sammen med deg, vurdere hvilke tjenester du skal ha i stedet for.

Hvis du skal flytte ut av kommunen, må du søke om tjenester i den kommunen du skal flytte til. Helse- og velferdskontoret/barne- og familietjenesten kan hjelpe deg med dette, hvis du ønsker det. Husk å si i fra i god tid og senest innen tre måneder før du skal flytte.

Jeg har fortsatt spørsmål om BPA. Hvem kan jeg snakke med?

Hvis du fortsatt lurer på noe om BPA ta kontakt med helse- og velferdskontoret eller barne- og familietjenesten i bydelen din.

Hvis du trenger veiledning eller har spørsmål om din eksisterende BPA-ordning, kan du også kontakte leverandøren din.

Leverandører av brukerstyrt personlig assistanse

Trondheim kommune har avtale med private firma som gir brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Dette betyr at du kan velge hvem du ønsker å bruke som arbeidsgiver i din BPA-ordning.

For å sikre at du får god kvalitet på tjenestene og at assistentene dine får et forsvarlig arbeidsmiljø, stiller kommunen kvalitetskrav til leverandørene. De må blant annet ha erfaring fra lignedne oppdrag, nødvendige rutiner og godkjente lønns- og arbeidsvilkår.

Du kan velge mellom følgende leverandører:

Informasjon om de ulike leverandørene finner du på deres hjemmesider. Du må gjerne ta direkte kontakt med leverandørene hvis du ønsker mer informasjon. Valget av leverandør påvirker ikke omfanget av tjenestene du mottar.

Sist oppdatert: 08.01.2018

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


            IsDev: False
            IsProd: True
            Current: prod
            Is("test"): False
            UrlPrefix: /external/c9/
            Url("client-grunt/prokom/inter-ver3/prod/prokom.css"): /external/c9/client-grunt/prokom/inter-ver3/prod/prokom.css