Humler og andre pollinerende insekter
Humler og andre pollinerende insekter
Endringene i naturen rundt oss går overraskende fort. Kløverhumla, som var en ganske vanlig art fram mot 80- og 90-tallet, er nå svært sjelden å finne i Trondheim. Den ble sist observert på Grilstad gård i 2016.
Innhold
Humler, bier og andre insekter pollinerer (bestøver) blomster. De er viktige både for samspillet i naturen og for matproduksjonen. Kløverhumla regnes som en av våre vakreste og mest attraktive humlearter, og den har stor betydning som pollinator av rødkløver.

Trondheim bydrift og Klima- og miljøenheten jobber sammen for å tilrettelegge for kløverhumlas tilbakekomst. Biologen Tor Bollingmo (til venstre) og botaniker Vibekke Vange fra NTNU Vitenskapsmuseet (til høyre) bidrar med råd.
Hva kan du gjøre for pollinerende insekter?
- Ikke bruk sprøytemidler, de kan drepe nyttedyr som marihøner, bier og blomsterfluer
- Humlebuzz - lær mer om humler, og andre pollinerende insekter - NTNU. Visste du at en humle egentlig er en bie? (PDF)
- Humler og bier - pollinatorer - Miljødirektoratet
Bli med på nasjonal dugnad for å gi pollinerende insekter gode leveområder! - Naturvennlig hage - Naturvernforbundet
Med enkle grep kan du gjøre en forskjell for trua arter, selv om du bare har en balkong til rådighet. - Flere tips om summende hager - Hageselskapet
Pollinerende insektene er uhyre viktige for hele kloden. Det er svært urovekkende at de nå forsvinner i stort antall. - Slik gjør du hagen din villere - WWF
Tips til hvordan du kan hjelpe insektene i din hage!

Rester av blomstereng på St. Hanshaugen på Rotvoll. Foto: Tijana Gajic.
Lag din egen blomstereng
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) forsker og leverer kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, klimasmart landbruk, kart, arealbruk, genressurser, skog, ressursforvaltning og landbruksøkonomi.
NIBIO har laget en brosjyre med oppskrift på hvordan man kan gå frem for å lage blomstereng i Midt-Norge. Visste du at rødkløver og hvitkløver er veldig fine humleplanter?
Skjøtsel av kommunalt kulturlandskap
Det er enklere å restaurere eksisterende blomsterenger, enn å omdanne vanlige plen til eng. Tradisjonelle driftsmetoder som slått og beiting har skapt naturbeitemarkene og slåtteengene. De er levested for et stort mangfold av planter, insekter og sopp. Her vokser det ville orkideer og sjeldne beitemarksopp. Flere av artene er utrydningstruet. Hvis ikke de gamle engene blir beitet eller slått, forsvinner mange av disse sjeldne artene.
Arbeid for å ivareta kulturmarker
Kommunen har jobbet målrettet over en periode på over 20 år for å ivareta noen utvalgte kommunale kulturmarker. Aktive skjøtselstiltak, som rydding, beite og slått, er satt i gang på f.eks. Lian - Solem, Lavollen - Tunga, Rønningen, Bratsberg og på Lade.
Det er både Kompetansesenteret på Voll gård, bønder, velforeninger og frivillige organisasjoner som hjelper kommunen i dette omfattende arbeidet. Biologisk mangfold overvåkes av NTNU Vitenskapsmuseet i samarbeid med Klima- og miljøenheten.

Slåtteenga ved Lade kirke / Lade skole er et prakteksempel på ei mangfoldig blomstereng. Begge foto: Tijana Gajic.
På nettsiden for Grønlia på Lade kan du lese mer om kulturmarker og blomsterenger.
Sist oppdatert: 18.09.2025