Sanger

Sanger

Barnetegning med 17. mai-motiv

Ja, vi elsker

Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem
furet, værbitt over vannet med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker på vår far og mor
og den saganatt som senker drømme på vår jord
og den saganatt som senker, senker drømme på vår jord

Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud!
Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett,
har den Herre stille lempet så vi vant vår rett.
har den Herre stille lempet så vi vant, vi vant vår rett.

Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem
furet, værbitt over vannet med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet, for dets fred slår leir.
også vi, når det blir krevet, for dets fred, dets fred slår leir.

Kongesangen

Gud sign vår konge god!
Sign ham med kraft og mot
sign hjem og slott!

Lys for ham ved din Ånd,
knytt med din sterke hånd
hellige troskapsbånd
om folk og drott!

Høyt sverger Norges mann
hver i sitt kall, sin stand,
troskap sin drott.

Trofast i liv og død,
tapper i krig og nød,
alltid vårt Norge lød
Gud og sin drott.

Jeg vil verge mitt land

Jeg vil verge mitt land, jeg vil bygge mitt land,
jeg vil elske det frem i min bønn, i mitt barn,
jeg vil øke dets gavn, jeg vil søke dets savn
ifra grensen og ut til de drivende garn.

Her er sommersol nok, her er sædejord nok,
bare vi, bare vi hadde kjærlighet nok.
Her er diktende trang, gjennom arbeidets gang
til å løfte vårt land, blot vi løfter i flokk.

Fagert er landet

Fagert er landet du oss gav, Herre, vår Gud og vår Fader!
Fagert det stig av blåe hav, soli ho sprett og ho glader,
signar vårt land i nord og sud; soleis di åsyn lyser, Gud,
yver vårt Noreg i nåde.

Tidi ho renn som elv mot os, fort skifter sumar med vetter.
Fader, ver alltid Noregs los, radt til dei seinaste ætter!
Herre, vår Gud, vårt Noregs Gud, varda vårt land frå fjell til flud,
lær oss å gå dine vegar!

Signa då Gud vårt folk og land, signa vårt strev og vår møde,
signa kvar ærlig arbeidshand, signa vår åker med grøde!
Gud utan deg den vesle urt, veiknar og visnar, bleiknar bort,
ver du oss ljoset og livet!

Fedrelandssalmen

Gud signe vårt dyre fedreland, og lat det som Hagen bløma!
Lat lysa din fred frå fjell til strand, og vetter for vårsol røma!
Lat folket som brøder saman bu, som kristne det kan seg søma!

No er det i Noreg atter dag med vårsol og song i skogen.
om sædet enn gror på ymist lag, Det brydder då etter plogen.
So signe då Gud det gode saad, til groren ein gong er mogen!

Sønner av Norge

Sønner av Norge, det eldgamle rike,
sjunger til harpens den festlige klang!
Mandig og høytidsfullt tonen la stige!
Fedrenelandet innvies vår sang.
Fedreneminner herlig opprinner
hver gang vi nevner vår fedrenestavn.
Svulmende hjerter og glødende kinner
hyller det elskte, det hellige navn.

Oldtid, du svant, men din hellige flamme
blusser i nordmannens hjerte ennu;
enn er av ætt og av kraft han den samme,
enn står til frihet og ære hans hu,
og når han kveder Norriges heder,
svulmer hans hjerte av stolthet og lyst.
Ham er selv Sydens de yndigste steder
intet mot Norriges snedekte kyst.

Mens Nordhavet bruser

Mens Nordhavet bruser mot fjellbygt strand,
og stolte erindringer vekker
om fedrenes ry, som til fjerne land
det bar på de nordiske snekker, -
:/:opp nordmenn, sjunger til harpens slag
en sang for Norriges unge flagg! :/;

Du blomster av palmen på fjellfast grunn!
skjønn est du at skue trefarget,
det hvidene kors i den røde bunn
det har du av Dannebrog arvet;
:/;men hjertebladet det mørkeblå,
fra frihetens marg måtte først utgå. :/:

Norsk sjømannssang

Den norske sjømann er et gjennombarket folkeferd;
:/: hvor fartøy flyte kan, der er han førstemann :/:
På tokt og hjemme her, ved sund og skjær og fiskevær
:/: han tar sin Gud i sinn og setter livet inn :/:

Her er et folk i krig for livet uavlatelig
:/: med dyre mannefall i kampe uten tall :/:
Det som er dagligdags, det nevnes ikke nettopp straks
:/: og titt er ingen med som bringe kan beskjed :/:

Frihetens forpost

Ser du byen og hjembygdas lier, ser du bølgende åser og fjell?
Det er folkets og framtidens Norge, det er ditt. du skal eie det selv.
Kan du høre det duver imot deg, som en sang i den høstlige kveld?

Kamerater! Kamerater!
Det er frihetens forpost her nord, vi skal bygge, vi skal trygge,
vi skal verge hver fot av dets jord.

Dette hjem er vårt dyreste eie. Her har slekten i hundrer av år
gjennom hverdagens trofaste virke ryddet grunnen for arbeidets kår.
Her har fedrene strevet og kjempet for en framtid som nå er blitt vår.

Kamerater! Kamerater!
Det er frihetens forpost her nord, vi skal bygge, vi skal trygge,
vi skal verge hver fot av dets jord.

Tilbake til hovedsiden for 17. mai-programmet

 

Sist oppdatert: 08.01.2024

Gå til toppen

arrow_upward