Bekransninger

Innhold

Bekransninger

Innhold

Ivar Lykke

Statsminister 1926-1928

"Det er nettopp derfor jeg kommer til Dem, kjære Ivar Lykke". Ivar Lykke var født og oppvokst i Trondheim. Han var politiker for Høyre og forretningsmann. Fra 5. mars 1926 til 28. januar 1928 var han Norges statsminister.

Lykke var aktiv i lokalpolitikken som talsmann for handelsnæringen og var medlem av bystyret i Trondheim i perioden 1905-1936, og formannskapet fra 1906-1916. Da Nazi-Tyskland okkuperte Norge våren 1940, representerte han Høyre i Stortingets presidentskap, som hadde den vanskelige oppgaven å forhandle om den sivile forvaltningen av de okkuperte områdene. Etter disse forhandlingene trakk Lykke seg ut av politikken på grunn av alvorlig sykdom.

I 1947, to år før Lykke døde, besøkte kong Haakon ham da Kongen var på et offisielt besøk i Trondheim. Da Lykke nevnte at det hadde vært vanskelig å håndtere situasjonen i Norge sommeren 1940, rakte kongen ham hånden og sa: 'Det er nettopp derfor jeg kommer til Dem, kjære Ivar Lykke.'

Kilder

Nygaardsvoldbautaen 

Utefrontens "innenriksminister"
 
Johan Nygaardsvold ble født på Strinda og vokste opp på husmannsplassen Nygårdsvollen. Han var politiker for Arbeiderpartiet, stortingsrepresentant og Norges statsminister fra 1935 til 1945. Nygaardsvold jobbet hardt for at mange viktige velferdsordninger ble vedtatt og gjennomført. Han var statsminister under nazistenes okkupasjon og ledet den norske regjeringen i eksil i London. Da krigen brøt ut natten til 9. april, var Nygaardsvold blant de første til å avvise det tyske ultimatumet.

Historikeren Olav Riste uttalte: Når Nygaardsvold ruver og får statsmannsdimensjoner som norsk regjeringssjef i London under krigen, så er det først og fremst som det vi kan kalle utefrontens "innanriksminister".

Nygaardsvold var i mange år formann i Sør-Trøndelag Arbeiderparti, og fra 1923 til sin død var han medlem av Arbeiderpartiets landsstyre.

Kilder

Ingelbrecht Knudssøn

Stortingsmann (1818-1824)

Hans "Ord var Frihedens fjeldfaste Borge".
 
Ingelbrecht Knudssøn ble født i Byneset ved Trondheim i 1776. Han kom fra en bondeslekt på Byneset, men på grunn av svak helse ble han av faren "satt til boken". 

Knudssøn utdannet seg til jurist i Danmark og ble valgt inn til Stortinget for Kristiansund og Molde i 1818 og 1821-1822, og for Trondheim i 1824.

På tinget jobbet han sammen med Christian Krohg (1777-1828) for å sikre Tingets stilling overfor den svenske kongemakten i 1824.

Han så Grunnloven som det beste vern av Norges indre selvstyre. Hans "Ord var Frihedens fjeldfaste Borge", skrev Henrik Wergeland i sitt minnedikt ved Knudssøns død.

Kilder

Eidsvollsmennenes bauta 

Eidsvollsmennene fra Nidaros
 
Da Norge skulle skrive grunnloven i 1814, sendte Nidaros to representanter til Eidsvoll: Andreas Rogert og Peter Schmidt.

Andreas Rogert, en jurist og eidsvollsmann, representerte Trondheim i Riksforsamlingen. På møtet var han medlem av Selvstendighetspartiet og konstitusjonskomiteen.

Peter Schmidt, en kjøpmann og eidsvollsmann, representerte også Trondheim i Riksforsamlingen på Eidsvoll. Han arbeidet som kjøpmann fra 1803 til 1833, og senere som børskommissær. Det antas at han tilhørte unionspartiet under møtet på Eidsvoll.

Ved Nidarosdomen står det en bauta til minne om disse to Eidsvollsmennene, avduket 17. mai 1914.

Kilder

Christian Hersleb Horneman

Eidsvollsmannen fra Kragerø

Christian Hersleb Hornemann ble født i Trondheim i 1781. Han ble sendt til Eidsvoll i 1814, hvor han sluttet seg til Selvstendighetspartiet. Hornemann var stortingsmann i flere perioder og preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. 
 
Ved alle avgjørende avstemninger i Riksforsamlingen stemte Hornemann sammen med "det norske parti". I 1824 var han sekretær for konstitusjonskomiteen som behandlet Karl Johans grunnlovsforslag fra 1821.

Hornemann mente at Grunnloven, som ethvert menneskelig verk, ikke var perfekt, og "at erfaring aldri skulle kunne godtgjøre det motsatte". 

Christian Hornemann hadde en imponerende boksamling og testamenterte bort ca. 10 000 bind til Universitetsbiblioteket i Christiania og DKNVS (Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab).

Kilder

Gabriel Jochumsen Lund

Eidsvollsmann fra Vest-Agder

Gabriel Jochumsen Lund (født i Farsund 4. oktober 1773, død i Trondheim 2. november 1832) var en forretningsmann, konsul, postmester, eidsvollsmann og stortingsmann.

Lund var den første delegaten fra Lister amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll.

Han var en sentral skikkelse i Unionspartiet under Riksforsamlingen på Eidsvoll, men det antas at han senere sluttet seg til Selvstendepartiet. Lund var medlem av finanskomiteen.

Han ble valgt inn på Stortinget i 1827 og arbeidet for at staten skulle støtte landets næringsliv.

Etter noen feilslåtte handelsspekulasjoner ble Lund utnevnt til postmester i Trondheim, der han altså bodde den siste tiden før han døde to år etter. 

Kilder

Sogneprest og Eidsvollsmann Jacob Hersleb Darre (Klæbu)

Kjernenorske Jacob Hersleb Darre var sogneprest i Klæbu fra 1797 til 1833. Han var også representant på Eidsvoll i 1814, hvor han representerte Søndre Trondhjems amt og sluttet seg til Selvstendighetspartiet.

Darre hadde god kunnskaper om jordbruk og det var under hans tid som prest i Klæbu at det ble anlagt en prestegårdshage.

På Eidsvoll ble det sagt at Darre "i en viss forstand [var] den mest kjernenorske av hele forsamlingen og kunde søke sine forfædre blandt kong Sverres mænd".

Fra 1826 var Darre medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Kilder

Eidsvollsmann Lars Larsen Forsæth (Klæbu)

Klokkeren i Klæbu

Lars Larsen Forsæth var bonde, selvlært byggmester, eidsvollsmann og klokker i hjembygda Klæbu. Det er han som står bak oppføringen av kirken i Klæbu.

Han ble valgt fra Søndre Trondhjems Amt til Riksforsamlingen, og tilhørte Selvstendighetspartiet.

På Eidsvoll hadde han ingen taletid. Han ble aldri stortingsrepresentant, men var flere ganger vararepresentant.

Kilder

Sonoffer Peder Eggen (Klæbu)

En av ti som sonet

Peder Eggen var en norsk byggeleder fra Selbu. Han ble født i 1889 og flyttet som ung til Klæbu.

Under unntakstilstanden i Midt-Norge under andre verdenskrig, den 7. oktober 1942, ble han sammen med ni andre henrettet av tyskerne, og de ble betegnet som sonoffer i Trøndelag. De ti sonofrene skulle sone for andres ugjerninger, noe som skulle virke avskrekkende for nye sabotasjeforsøk.

Eggen ble ansatt som byggeleder i 1942 i et Trondheimsfirma som hadde fått i oppdrag å gjenoppbygge transformatorstasjonen ved Thamshavnbanen på Bårdshaug. Banen ble sprengt den 5. mai 1942 av en gruppe fra Kompani Linge. Eggen ledet oppbyggingsarbeidet og ble kjent for å være lite vennlig innstilt overfor tyskerne og Nasjonal Samling. Det gikk rykter om at han sørget for at arbeidet gikk tregt.

Eggen ble arrestert ved Bårdshaug på Orkanger den 6. oktober om kvelden. Han ble deretter ført til Misjonshotellet i Trondheim, og derfra ble han sendt til Falstad, hvor han ble henrettet sammen med de ni andre sonofrene ved daggry den 7. oktober 1942.

Kilder

Gravminne for frihetskampens ofre

Frihetens pris

Krigen fra 1940 til 1945 krevde mange liv, også blant sivile. Kristofer Leirdal har skapt en skulptur ved en fellesgrav for disse krigsofrene. I en symbolsk fremstilling er krigens ofre representert ved en gutt på sin mors fang. Gutten symboliserer også håpet, den som skal føre slekten videre.

Krigen skåner ingen. Blant de norske sivile krigsdødsfallene var det 9379 menn og 883 kvinner. Av kvinnene ble 266 drept som en del av motstandsbevegelsen eller politiske fanger, mens 532 kvinner døde blant sivilbefolkningen ellers. 610 norske jøder ble drept, deriblant 25 gutter og 24 jenter under 15 år, samt 20 gutter og 14 jenter fra 15 til 19 år.

Sivilbefolkningen led mye under okkupasjonen, og vi mistet mange. Det er flere måter å kjempe for sitt land på: passivt og aktivt, med og uten våpen. Politisk fange, motstandskvinne, en lærers nei, en løpeseddel, en seng til noen som er på flukt. Men frihet har en pris. Og vi må huske de som måtte betale den høyeste andelen.

Kilder

Falne idrettskamerater

Å velge lag

Under okkupasjonen 1940-45 ble mange ungdommer fra idrettsmiljøer med i motstandsbevegelsen. Etter krigen reiste idretts- og skoleungdom et minnesmerke for å hedre sine falne kamerater. Inskripsjonen "Til minne om falne idrettskamerater som ga sitt liv for fedrelandet under krigen 1940–1945. Reist av idretts- og skoleungdom i Trondheim og omegn" er hugget inn i monumentet av kunstneren Odd Hilt, som selv satt inne på Falstad fangeleir under krigen og arbeidet med denne skulpturen i tidsrommet 1948–53.

Tyskerne forsøkte å lokke og overtale idrettsfolk til å delta i felles arrangementer og brukte idrett som et propagandaverktøy. Men idrettene støttet etter hvert opp om streiken og boikottet flere arrangementer arrangert av nazistene. Ulovlig idrett fungerte som en rekrutteringsbase for motstandsbevegelsen, i tillegg til skytterlagene rundt om i landet.

Kilder

Minnesmerket over sovjetiske borgere 1940-1945

Lang vei hjem
 
Under andre verdenskrig ble omtrent 100 000 sovjetiske krigsfanger sendt til Norge i perioden 1941 til 1945. Alle ble brukt som tvangsarbeidere for den tyske okkupasjonsmakten.

De fleste av fangene var soldater fra den Røde armé, men rundt 7000 var sivile sovjetiske borgere. Blant de sivile var det omtrent 1400 sovjetiske kvinner og 400 barn i alderen 0 til 15 år. Omtrent 13 700 sovjetiske krigsfanger døde i fangenskap i løpet av disse årene. Vi kjenner bare navnene til halvparten av de drepte sovjetiske fangene. Dette er et vesentlig høyere antall ukjente personer enn for andre nasjonaliteter, hvor vi stort sett har komplette navnelister av drepte fanger.

På Lademoen kirkegård hviler 111 sovjetiske borgere i den sovjetiske minnelunden. I dag minnes vi kjente og ukjente mennesker som døde langt hjemmefra. Vi minnes de mange som fortsatt har en lang vei hjem.

Kilder

Kong Haakon VII

Alt for Norge

Haakon VII var Norges konge fra 1905 til sin død i 1957. Han var den første norske kongen etter at unionen med Sverige ble oppløst. Som en dansk prins ble han hentat til landet og valgt til konge, og han tok denne oppgaven svært alvorlig.

Under andre verdenskrig ble Haakon VII et nasjonalt symbol for motstandskampen mot den tyske okkupasjonsmakten. Våren og sommeren 1940 viste han sterk og tydelig motstand mot tyskernes press om å anerkjenne Quisling, kjent som «kongens nei». Han motsatte seg også at den norske regjeringen, som senere ble etablert i London, skulle erstattes av en ny regjering og Stortinget i Oslo under tysk kontroll.

Haakon VII ble et samlingspunkt for all motstandskamp i Norge under krigen. Han holdt radiotaler fra London til Norge, og hans monogram, H7, ble et symbol på motstand, sammen med kongesangen.

Haakon VII hjalp det norske folket å opprettholdt motet gjennom de fem lange årene med krig. Da han returnerte til Oslo den 7. juni, nøyaktig fem år etter at han forlot landet i 1940, ble han møtt med en overveldende applaus.

Kilder

Minnetavlen på Trondheim Sentralstasjon

Sabotasjen på sporet

Vi ærer minnet om jernbanearbeiderne som med sin innsats saboterte okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Mange av sabotasjeaksjonene, spesielt mot slutten av krigen, hadde som mål å hindre tyske forsyninger og troppetransporter til vestfronten.

Arbeidet med å sabotere jernbanen var farlig og risikabelt. Ikke bare var selve oppgaven farlig med bruk av sprengstoff og lignende, men faren for å bli oppdaget og arrestert var konstant til stede, og kunne ende med henrettelse.

Flere jernbanearbeidere risikerte livet for å forstyrre tyske forsyninger, mannskaper og fanger fra å bli transportert gjennom landet vårt, og dermed svekke den tyske krigsmaskinen. For mange av dem endte det med døden.

Kilder

Tordenskiold 

Tordenskiold langs kysten lynte

Peter Wessel Tordenskiold var en norsk sjøoffiser under Den store nordiske krigen, kjent for en rekke dristige bedrifter i sjøkampene mot Sverige. Da han var 25 år gammel, ble han adlet som Tordenskjold, og i 1718 ble han utnevnt til admiral. Tordenskiold ble drept i en duell med en baltisk offiser, rett etter krigen.

Han vokste opp i Trondheim, men Tordenskiold rømte hjemmefra da han var 14 år gammel og søke tjeneste i det dansk-norske sjøforsvaret. Etter fire år som sjømann på ble han rekruttert, uteksaminert, og utnevnt til løytnant. 

Innsatsen hans i Den store nordiske krigen og hans ekstravagante livsstil gjorde Tordenskiold til en folkehelt allerede mens han levde, og førte til en mytedannelse i Danmark og Norge . Minnet om Tordenskiolds eventyrlige liv og bedrifter lever fortsatt i dag blant dansker og nordmenn, som fremdeles kan diskutere sjøheltens "egentlige" nasjonalitet. Han var så populær i sin tid at han er nevnt med navn i tre vers av Norges nasjonalsang.

Kilder

Britiske krigsgraver

Britene
 
Storbritannia var en av Norges viktigste allierte under andre verdenskrig. Øyas geografiske posisjon i forhold til Norge førte til at Norges konge og regjering gikk i eksil til Storbritannia og London. Det var også i Storbritannia at flere i den norske motstandsbevegelsen trente for å dra tilbake til Norge og kjempe.

Totalt ligger det begravet 988 soldater fra de britiske samveldelandene i Norge. Disse soldatene kjempet her under krigen.

På den britiske krigskirkegården på Stavne ligger 155 krigsgraver for allierte personer. Blant de døde finner vi briter, australiere, Sør-Afrikanere, Newzealendere og canadiere.

Det var stor britisk innsats for å spionere på den tyske ubåtbasen Dora i Trondheim, og mange fly ble skutt ned den 10. februar 1941. Blant de 155 gravene er det ca. 30 uidentifiserte britiske soldater, hovedsakelig flymannskap.

Kilder

Krigsseilermonumentet

Han såg ut på det bårute havet

Vi er en sjønasjon, og med vår kronglete kyst har Norge en lang historie med menn på havet. Men med dette kommer det risiko.

Da første verdenskrig brøt ut i 1914, erklærte Norge seg som et nøytralt land. Men vår handelsflåte fraktet viktige varer mellom stormakter som kjempet til døden, noe som gjorde våre skip og mannskap om bord til fristende mål for ubåter og miner.

Fra 1914 til 1918, som et nøytralt land, mistet vi 889 skip og 2123 krigsseilere. Omtrent 10 000 sjøfolk overlevde ett eller flere krigsforlis. Sjømenn kom hjem med store traumer fra opplevelser på havet.

Under andre verdenskrig mistet vi 473 skip fra uteflåten. Omtrent 3700 krigsseilere ble drept. Hjemmeflåten mistet 199 skip, og 1133 ble drept, hvorav 441 var passasjerer.

På et skip i krig er den psykiske påkjenningen ekstrem; du er i konstant fare for en voldelig død, men det er ingenting du kan gjøre med det. Du er forsvarsløs overfor overmakten: i form av et fly, en mine, en ubåt. Døden ligger bare og lurer rett utenfor, og om du merker den, kan du gjøre noe? Om du bare kunne  skrive hjem, men du har ingen måte å kontakte familie og venner i Norge; du er på et skip, på et fremmed hav, langt hjemmefra.

Innsatsen til krigsseilerne under andre verdenskrig vurderes som Norges viktigste bidrag til de alliertes seier. Samtidig tok det mer enn 25 år før seilernes innsats ble anerkjent av norske myndigheter.

I dag må vi huske dem som har blitt glemt, de som hadde det vondt, han som såg ut på havet. 

Kilder

Elsa Laula Renberg

Lappenes formann

Elsa Laula Renberg var en samisk leder, organisasjonsbygger, reindriftssame og jordmor. Hun var sørsame og bodde både på norsk og svensk side av grensene gjennom Sápmi.

Hun er kjent som "lappenes formann" og var en av hovedkreftene bak det første samiske landsmøtet. Møtet ble holdt i Trondheim i 1917 og forente samer fra Norge, Sverige, Nord-Sápmi og Sør-Sápmi. Renberg kjempet for samiske rettigheter på flere fronter, også på tvers av landegrensene. Hun mente at samene hadde felles interesser av å samarbeide uavhengig av landegrenser.

Hun var engasjert i kvinnesaken og stod i spissen for dannelsen av den første samiske kvinneforeningen, Brurskankens Lappekvindeforening. Brurskankens Lappekvindeforening jobbet for å etablere en skole i Nordland for samiske barn.

Hun var normbrytende og stod fram som en sterk leder og aktivist, samtidig som hun åpenbart var kvinne og gikk gravid under det viktige årsmøtet i Trondheim.

Etter årsmøtet 6.-9. februar 1917, ble Renberg omtalt i en avskjedstale av møteleder Daniel Mortenson som "lappenes formann". Møtet ble historisk på flere måter, og i dag feires 6. februar som samenes nasjonaldag.

Kilder

22. juli 

Vi vil aldri la oss true til taushet

Fredag 22. juli 2011 ble Norge rammet av et terrorangrep. Første del bestod av et bombeangrep på regjeringskvartalet, og den andre delen var massedrapet på Utøya. Det var den verste terrorhandlingen i Norge etter andre verdenskrig. 77 mennesker ble drept, og flere ble skadet. Denne grå juli-dagen på Østlandet skulle ryste det politiske Norge til dets kjerne.

Den dødeligste delen av angrepet fant sted på Utøya, en liten øy i Oslofjorden hvor Arbeiderpartiets ungdomsparti, AUF, holdt sin årlige sommerleir. Øyas tilknytning til arbeiderbevegelsen strekker seg tilbake til 1930-tallet, og man skal lete lenge etter en norsk arbeiderpartipolitiker som ikke har en eller annen røverhistorie fra sin ungdomstid som omhandler sommerleiren på Utøya.

22. juli var ikke en dag for røverhistorier. 69 mennesker ble drept, de fleste var tenåringer. Mange overlevde ved å gjemme seg, spille død eller legge på svøm over det 625 meter brede sundet. Norge var i sjokk. Hva har skjedd? Hvorfor skjer dette? Hvem gjør dette?

Det var en av oss; en av oss forsøkte å stoppe latteren og sangen. En av oss forsøkte å ta stemmen fra ungdommen, en av oss så ikke verdien i Norges demokrati, og derfor måtte vi alle være stille. Men forsøket feilet. I dag er det sang igjen på Utøya, latteren er tilbake, og de unges røster kan høres over hele Norge.

Vi vil aldri la noen ta fra oss sangen. Vi vil aldri glemme. Vi vil aldri la oss true til taushet.

Kilde

Kong Olav V

Folkekongen 

Olav V var konge av Norge fra 1957 til 1991. Hans foreldre var kong Haakon VII og dronning Maud. 

Olav ble født Alexander den 2. juli 1903 i Storbritannia. Ved fødselen var han sønn av en dansk prins og en engelsk prinsesse. Livet tok en brå vending under unionsoppløsningen i 1905 da faren ble valgt til norsk konge, og han ble Norges kronprins. Alexander var ikke lenger Alexander; han var nå Olav, fremtidig konge av Norge.

Som kronprins fungerte Olav som sin far Haakons nærmeste rådgiver og forsvarssjef, noe som skulle være en særdeles krevende rolle da krigen brøt ut i Norge i 1940. Han fulgte sin far da de og regjeringen flyktet fra tyskerne gjennom Norge i 2 måneder, men måtte til slutt reise i eksil i utlandet. I eksilet jobbet han sammen med sin kone Märtha for å opprettholde oppmerksomhet og sympati for Norges situasjon i USA. 

Hans livsoppgave ble å etablere det norske monarkiets rolle i fredstid. Det norske kongehusets rolle slik vi kjenner det i dag er mye på grunn av hans arbeid. Olav ble kjent som folkekongen.

Kilde

Cissi Pera Klein

Et liv tatt fra oss

Cissi Klein var én av 773 jøder fra Norge som ble offer for Holocaust fordi hun var jødisk. I barndomsbyen Trondheim har hun blitt et lokalt symbol på forfølgelsene av jødene i Trøndelag.

Cissi gikk på Kalvskinnet skole, og det var på skolen hun var da hun, som 13-åring, ble arrestert av norsk politi den 25. november 1942. Cissis far, Wulf, og storebror, Abraham (16), hadde allerede vært fengslet på Falstad siden 7. oktober. I fangenskap ble Cissi gjenforent med Wulf og Abraham. Sammen med mange andre trøndere ble de sendt til Oslo hvor en båt ventet på dem for å ta dem videre til Tyskland. Toget fra Trondheim var forsinket, og de ankom for sent til å bli med Donau. Derfor ble de sendt til Bredtveit fengsel og deportert til Tyskland i februar 1943.

Da Cissi, sammen med pappa Wulf og storebror Abraham, ankom Auschwitz 3. mars 1943, ble de alle drept umiddelbart. Cissis mor, Milla, var ikke hjemme og hadde ikke blitt arrestert; hun rømte til Sverige og overlevde krigen.

Cissis liv ble altfor kort, men det er viktig å huske at hun levde et liv. Hun gikk i Trondheims gater, opplevde trøndersk vær, og hørte trønderske måker skrike fra fjorden. Cissi Klein levde et liv - et liv som ble altfor kort på grunn av andres hat og apati. Hun er nå et symbol og en advarsel; vi må ta vare på hverandre. Ondskap kan ta fra oss våre kjære, også her i Trondheim.

Kilder

Minnesmerke for det første borgertoget i Norge

Forsvarer av ytringsfriheten

Det første borgertoget i Norge som feiret 17. mai, gikk 17. mai 1826 fra Ilevollen i Trondheim. Toget ble organisert av Matthias Conrad Peterson. Han var født i Danmark, men som ung mann flyttet han til Trondheim. Peterson ble tidlig en ivrig norsk patriot og tok ledelsen i å feire 17. mai som nasjonaldag i sin nye hjemby.

Han var en sterk forsvarer av ytringsfriheten, redaktør og en pionér innen norsk journalistikk. Peterson var blant annet redaktør av Throndhjemske Tidende, som senere endret navn til Adresseavisen, i årene 1795-1800.

Kilde

 

Tilbake til detaljert program for dagen

Sist oppdatert: 19.04.2024

Fant du det du lette etter?

Gå til toppen

arrow_upward