Forslagshefte test

Høring: Byutviklingsstrategi for Trondheim - strategi for areal- og transportutvikling fram mot 2050

PS 139/19

Elin Marie Andreassen (FrP), alternativt forslag (fra møte 18.06.2019)

Formannskapet vedtar å legge forslag til “Byutviklingsstrategi - strategi for areal- og transportutvikling i Trondheim fram mot 2050” ut på høring, med de endringer som følger av dette forslaget.

Punkter som tas ut av strategien (tall i parentes refererer til sidetall i selve høringsutkastet):

  1. prioriteres høyt gjennom at det ikke bygges flere konkurrerende kjøpesenter utenfor sentrum (23)
  2. “Grønn strek for en trygg fremtid - Kommuneplanmelding om byutvikling: Langsiktig vern av jordbruksareal og økologiske korridorer” slik denne ble lagt fram av rådmannen i 2015 legges til grunn for forvaltning av dyrkamark i Trondheim kommune fram mot 2050 (33)
  3. Markagrensa skal stå fast (33)
  4. skolekapasiteten ikke økes i områder hvor det er lettest å velge privatbil som det foretrukne transportmiddelet, jf. metode for potensiale for miljøvennlige transportvalg (35)
  5. det ved behov for nye vedtak av eksisterende reguleringsplaner i områder med manglende skolekapasitet, og hvor privatbil er det foretrukne transportmiddelet, skal arbeidet med ny reguleringsplan avventes/stilles i bero (35)
  6. ikke innspill om nye utbyggingsområder utenfor prioriterte områder for byutvikling slik dette defineres gjennom vedtak av byutviklingsstrategien (36)
  7. Trondheim kommune vil vurdere alle byggesakshenvendelser knyttet til private reguleringsplaner eldre enn ti år i lys av målet om klimavennlig og attraktiv by og behovet for å dempe kostnadsveksten. Dersom de er nødvendig å endre eller omregulere, vil rådmannen ikke anbefale oppstart av planarbeid (37)
  8. en utbyggingsrekkefølge i kommuneplanens arealdel blir et virkemiddel for gjennomføring av byutviklingsstrategien (forslag til ordlyd i forutsigbarhetsvedtak strykes dermed også (38))
  9. Ved rullering av kommuneplanens arealdel vil Trondheim kommune vurdere å omdisponere arealer fra boligformål til LNF-formål på en slik måte at
    • det i sterkere grad stimuleres til boligutvikling i de deler av byen hvor det er enklest å ta miljøvennlige transportmiddelvalg og hvor attraktiviteten skal økes. Bystyrets vedtak av byutviklingsstrategi bestemmer hvilke områder dette er. 
    Områder som kan være aktuell for omdisponering er områder hvor det ikke er satt i gang detaljregulering ved et nærmere gitt tidspunkt, for eksempel ved høringstidspunkt av byutviklingsstrategien, og hvor potensialet for valg av gange, sykkel eller kollektive transportløsninger er lavt, jf. metode for potensiale for miljøvennlige transportmiddelvalg. En eventuell omdisponering må vurderes i sammenheng med bruk av bestemmelser om utbyggingsrekkefølge i kommuneplanens arealdel og konsekvensvurderes (39)
  10. minimumskravet for sykkelparkering økes, kravet utvides til også å gjelde overbygning, transportsykler, serviceanlegg, garderobe og dusj (41)
  11. (...) og det innføres maksimale krav ved bygging av nye boligkompleks (41)
  12. maksimalkravet til bilparkering ved kontorarbeidsplasser reduseres. Det forutsettes at slik arealbruk etableres nær kollektivåre for metrobuss (41)
  13. maksimalkravet for bilparkering for ny handelsvirksomhet reduseres. Det forutsetter at handelsvirksomhet fortrinnsvis lokaliseres nær kollektivårer (41)

Premisser for videre arbeid frem til sluttbehandling:

  1. Prioriteringspyramiden i kapittel 3.2 må omarbeides til å skille mellom Midtbyen og øvrige sentrumsområder. Reiser som har Midtbyen som målpunkt må ha høy prioritet, uavhengig av reisemåte.
  2. Referanser til nullvekstmålet må fjernes i sin helhet. Nullvekstmålet i sin nåværende form tar ikke høyde for teknologiskiftet som pågår innenfor transport, og bør derfor endres. Nullvekstmålet er i tillegg en bremsekloss for byutviklingen i Trondheim.
  3. Det skal være forutsigbarhet for at arealer avsatt til boligformål i gjeldende KPA også kan utvikles i tråd med dette. Innholdet i Byutviklingsstrategi for Trondheim - strategi for areal- og transportutvikling fram mot 2050 skal ikke endre på dette.
  4. Markagrensa skal i all hovedsak ligge fast. Det gjøres justeringer i enkelte områder, herunder Estenstadvegen og Lian.
Ingrid Skjøtskift (H), alternativt forslag

Formannskapet vedtar å legge forslag til “Byutviklingsstrategi - strategi for areal- og
transportutvikling i Trondheim fram mot 2050” ut på høring med følgende merknader:

  1. Det skal fortsatt legges vekt på at Trondheim skal utvikle varierte boliger og bomiljøer, blant annet med ulik grad av tetthet/ tomteutnyttelse.
  2. Det er ønskelig med høy utnyttelsesgrad rundt lokale sentra og Kollektivbuen. Mulige konflikter og løsninger knyttet til dette skal belyses i videre utredning.
  3. Det er ønskelig med utvikling av flere lokale sentra, det gjelder spesielt i området øst i byen, fra Moholt til Ranheim.
  4. Grønn strek skal legges slik at den ikke hindrer naturlig utvikling av næringsliv og boligbygging på Byneset og Leinstrand/ Nypan.
  5. Formannskapet merker seg at en rekke planer er forsinket/ ikke igangsatt på grunn av manglende kapasitet. En forutsetning for innføring av prioritert rekkefølge for utbyggingsområder er at planarbeid har prioritet og fremdrift slik at det ikke skapes flaskehalser, og at ønsket utvikling og utbygging ikke forsinkes unødig.
  6. Formannskapet forutsetter at muligheter for og konsekvenser av boligbygging i/ nær Midtbyen belyses nærmere. Dette skal inkludere nødvendige konsekvenser for KPA (bl.a. parkeringsnorm, minste uteareal, øst-/ nordvendte leiligheter, etc.).
Geir Waage (Ap), alternativt forslag pva Ap, Sp, KrF og MdG
  1. Formannskapet ber om at Klæbu kommune involveres i arbeidet med byutviklingsstrategien på en bedre måte enn det som skisseres i saken. Saken oversendes fellesnemnda før den legges ut på høring.
  2. Det må i høringsperioden legges opp til en grundig diskusjon knyttet til kriterier for utbyggingsrekkefølge for områder, slik at den nye KPA-en ikke blir for statisk. Det må synliggjøres hvordan man gjennom KPA kan bygge og videreutvikle gode nærmiljø rundt eksisterende bydelssentra i hele byen, slik at mer aktivitet kan skje i bydelene.

Høring - ny regulering av private barnehager 

PS 144/19

Kenneth Kjelsnes (SV), alternativt forslag, 1. avsnitt punkt 11

Med dagens pensjonspåslag på 13 prosent får 93,8 prosent av alle private barnehager på nasjonalt nivå dekket sine faktiske pensjonsutgifter. Dette betyr at en stor andel av de private barnehagene overfinansieres med denne ordningen. For å øke treffsikkerheten i pensjonsfinansieringen mener Trondheim kommune derfor at det er riktig at barnehagene får utbetalt tilskudd for pensjon i tråd med hva de faktisk betaler i pensjonsutgifter. Dette er enkelt å dokumentere og bør derfor kunne gjøres uten unødvendig byråkrati.

Ingrid Skjøtskift (H), alternativt forslag pva H, Frp:

Formannskapet avgir på vegne av Trondheim kommune følgende uttalelse til Kunnskapsdepartementets høring om «Forslag til endring av barnehageloven med forskrifter (ny regulering av private barnehager):

  1. Trondheim kommune mener det er en styrke med et godt samspill mellom offentlig og privat sektor. Med rom for ulike aktører legger vi til rette for mangfold, også når det gjelder størrelse og organisasjonsform, og kvalitet. Private har gjennom organisering og drift bidratt til barnehager som generelt er minst på nivå med de kommunale barnehagene, og som viser høyere brukertilfredshet. En mangfoldig barnehagesektor må gi rom for barnehager med ulik størrelse og eierform og med ulike pedagogiske profiler. Dette bidrar til kvalitetsutvikling, lokal tilpasning og valgfrihet for familiene.
  2. Trondheim kommune mener kvalitet må være bærende hensyn for videre utvikling av barnehagesektoren.
  3. Trondheim kommune mener at tydelig regelverk og kvalitetskrav må sikre at tilskudd og foreldrebetaling kommer barna i barnehagen til gode. Samtidig må private barnehager ha en bærekraftig økonomi med tilstrekkelig overskudd til å sikre stabil og forutsigbar drift og mulighet til å gjøre nødvendige investeringer i barnehagen.
  4. Endring i beregning av driftstilskudd bør skje gradvis, basert på en helhetlig gjennomgang og være tilstrekkelig utredet. Det bør være nasjonale regler for tildeling av tilskudd til private barnehager, og likebehandlingsprinsippet bør videreføres. Det bør ikke gjennomføres en innstramming av de økonomiske rammebetingelsene, inkludert pensjonskostnadene, før man ser effekten av bemanningsnormen. Aktørene bør likebehandles, uavhengig av størrelse og organisasjonsform.
  5. Trondheim kommune støtter ikke at tilskuddet differensieres ut fra om barnehagen har flere eller færre enn 67 barn.
  6. Trondheim kommune mener at tilskuddene skal følge av hva det koster å drive kommunale barnehager. Det bør lages nasjonale retningslinjer for hvordan tilskuddet til private barnehager skal beregnes.
  7. Kvalitet må defineres tydelig, og være målbar. Det bør derfor vurderes et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for alle barnehager, uavhengig av driftsform. Det bør vurderes å innføre krav til kompetanse for eier og  styre.
  8. Tilsynsordningen bør styrkes for å sikre at det gjennomføres flere økonomiske tilsyn. For å sikre kompetent og regelmessig tilsyn, og for å motvirke rolleblanding hvor kommunen er både tilskudds- og tilsynsmyndighet, bør det etableres en nasjonal tilsynsordning. Tilsynet bør også kontrollere at tilskuddsgrunnlaget i den enkelte kommune er korrekt beregnet.
  9. Trondheim kommune mener det ikke bør innføres en lovhjemmel slik at kommunene kan stille krav om at nye private barnehager skal være ideelle for å kunne få tilskudd.
  10. Trondheim kommune støtter hovedregelen om forbud mot å eie eller drive annen virksomhet i samme rettssubjekt, forutsatt at det gjøres unntak for relevant virksomhet og virksomhet som kan bidra til ekstra inntekter for barnehagen. Dette kan f.eks. være utvikling av pedagogisk materiale, pedagogisk metode, utleie av vikarer, utleie av ledige lokaler, etc.
  11. Trondheim kommune støtter ikke forslaget om forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak, dette bl.a. av hensyn til likebehandling.
  12. Trondheim kommune støtter forslaget om en skjerping av opplysningsplikten og regelen om at nærstående selskaper skal ha plikt til å legge frem opplysninger til tilsynsmyndigheten.
  13. Trondheim kommune støtter forslaget om å innføre en hjemmel i barnehageloven til å fastsette meldeplikt for private barnehager ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer.

Kommuneplanmelding om byutvikling

PS 145/19

Kenneth Kjelsnes (SV), tilleggsforslag pva Sv, Sp og MDG: (fra møte 18.06.2019)

Det er ønskelig med konkrete innspill på aktuelle områder som er avsatt til utbyggingsformål i KPA, men som potensielt kan tilbakereguleres til LNF-områder.

Geir Waage (Ap), alternativt forslag pva Ap, Sp, MdG og KrF:

1. Formannskapet viser til at Klæbu kommune har et areal som er på 57 % av dagens Trondheim kommune. For å sikre at "komuneplanmelding om byutvikling" skal fungere som et reelt virkemiddel ved neste rullering av KPA, må prosessen gjelde begge kommunene. Formannskapet ber derfor rådmann sikre at Klæbu kommune involveres i arbeidet med kommuneplanmeldingen, og ber om at saken legges frem for fellenemnda før den sendes på høring.

2. Formannskapet ønsker en god og forutsigbar utvikling av landbruket i Trondheim, og vil understreke at saken om grønn strek skal bygge opp under dette.

Sist oppdatert: 07.08.2019

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?