Utrygge oppvekstmiljø og mobbing

Forebygging av utrygge oppvekstmiljø og mobbing er avgjørende for en trygg og god oppvekst. Når mobbing og krenkelser likevel skjer, er det avgjørende å ha gode rutiner og regler for håndtering av dette. Vi må vite hva mobbing er, hva som kan forebygges og hvilke muligheter barnehage, skoler og foreldre har for å forebygge mobbing, og for å håndtere saker som oppstår på en god måte.

Definisjoner

Mobbing, krenkelser og trakassering vises i ulike former. Uttrykket kan være forskjellig fra barn til barn, og det kan oppleves, forstås og håndteres ulikt fra en aldersgruppe til en annen. Krenkelse defineres ofte som å overtre en lov, ydmyke eller såre noen. I Trondheim velger vi å forstå mobbing i et relasjonelt perspektiv og anser derfor utenforskap og krenkelser som sosiale prosesser på avveie.

I denne planen støtter vi oss til følgende to definisjoner av mobbing;

Olweus & Roland 1983; Smith 2005:

«Med mobbing mener vi gjentatte negative handlinger, fra en eller flere, mot en elev som kan ha vanskeligheter med å forsvare seg.»

og Lund, Helgeland & Kovac, 2017:

«Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning.»

I tillegg har UNESCO utarbeidet en definisjon av mobbing som også inkluderer mobbing på digitale flater.

Digital mobbing

Krenkelser på nett har blitt vanligere etter hvert som den digitale teknologien har gjort sitt inntog. Mange ansatte og foresatte opplever å ha for lite innsyn i hva barna deres gjør på nett, og mangler kompetansen barna deres har om denne teknologien.

Vi vet at barns gryende digitale ferdigheter og forståelse etableres allerede i barnehagealder. Barnehagen skal derfor legge til rette for utvikling av gode digitale vaner gjennom utforsking, lek, læring og skaping i samspill mellom barn og voksne. Overordnet del i skolens læreplan vektlegger blant annet etisk bevissthet og kritisk tenking, noe som særlig angår digital teknologi og sosiale medier. Skolen har ansvar for å utvikle elevenes refleksive kompetanse rundt internett, digitale flater og sosiale medier, og hvordan disse påvirker oss i hverdagen. Et større fokus på mediekompetanse i opplæringa vil kunne redusere uønskede hendelser på nett, og digitale krenkelser mellom barn og unge.

Når uønskede hendelser først har funnet sted, enten opprinnelsen ligger i den fysiske eller den digitale verdenen, kan digital teknologi bidra til økt spredning. Hendelsene kan være svært lette å spore, men samtidig kan anonymitet føre til at undersøkelser og dokumentasjon blir mer utfordrende. Da blir det enda viktigere med godt og helhetlig holdningsskapende arbeid både på skolen, i barnehagen og i hjemmet. Barn og unge trenger å utvikle gode digitale vaner, og det er særlig positivt at foreldre og foresatte har ytret ønske om mer kunnskap om barn og unges digitale vaner. Gode og trygge skole- og hjemmemiljø påvirker hvordan barn oppfatter risiko på nettet, og hvordan de evner å håndtere dem.

Forskning tilsier at et av de viktigste tiltakene for å skape gode holdninger og vaner på nett blant barn og unge, er at voksne “er der barna er”. Har barna kontoer på sosiale medier, deltar i nettspill, eller bruker andre digitale tjenester som muliggjør kommunikasjon? Da bør de voksne være der med barna, og snakke med dem om hva de gjør og opplever.

Dette vil kunne bidra til å øke voksnes relevans i barnas øyne. Forskning viser også at det er effektivt å informere om hva som er straffbart på nett.

Forebygging og håndtering

Alle konflikter i barnehage og skole skal tas på alvor og løses, uavhengig av om det er mobbing eller annen type konflikt som skjer daglig mellom barn. Mobbing må forstås ut fra både individ- og systemperspektiv, og relateres til individuelle forutsetninger, sosiale faktorer, samspill og prosesser i systemene rundt barnet.

For at barnehage- og skolepersonalet skal være i stand til å dimensjonere rett, relevant og adekvat i forhold til reaksjon, tiltak og oppfølging, er det nødvendig å støtte seg til begge definisjonene. (Eriksen & Lyng 2018)

Ressurser

Hva er et trygt og godt skolemiljø?

“Et trygt og godt skolemiljø skal fremme helse, inkludering, trivsel og læring. Det handler dermed om langt mer enn at ingen elever skal oppleve mobbing eller andre krenkelser. Å utvikle et trygt og godt skolemiljø er et kontinuerlig arbeid” (Utdanningsdirektoratet, 2024).

Forebyggende og fremmende tiltak

Det er en lavere forekomst av mobbing ved skoler og barnehager som jobber systematisk med opplæring i konflikthåndtering og sosial kompetanse.

Her er fem gode tiltak for å skape et trygt og godt psykososialt miljø i skolen:

En skolekultur som dyrker mangfold
En skoleledelse som tar ansvar
Relasjonsbasert klasseledelse, og kunnskap om at kvalitet på elevrelasjoner kan påvirkes
Positive elev - elev relasjoner, sosial og miljøskapende aktiviteter
Et tillitsfullt skole - hjemsamarbeid

Et godt klassemiljø bidrar positivt til elevenes karakterer. Barneskoleelever fungerer bedre, både sosialt og faglig, dersom de har et godt klassemiljø og lite konflikt med læreren.

(Mosand/Moen, “Håndtering av mobbing i skolen. Hvordan sikre et trygt skolemiljø i praksis?”, 2020)