Hjem Veg, vann og avløpAktsomhetskart flomfare

Aktsomhetskart flomfare

Trondheim kommune har utarbeidet et aktsomhetskart som viser ulike farer knyttet til ekstremvær.  

Kartet er tenkt som et hjelpemiddel for saksbehandlere på ulike nivå som jobber med arealplanlegging, byggesaksbehandling og ulike prosjekteringsoppgaver. Kartet skal gi informasjon om det kan forekomme flomfare eller høyt havnivå som det bør tas hensyn til ved planlegging og utbygging. Kartet angir ikke eksakte avgrensninger eller størrelser på eventuell fare. Kartene har ulike begrensninger i detaljeringsgrad som både skyldes grunnlagsdata og analysemetoder.

Det er planlegger/utbyggers oppgave å ta hensyn til aktuelle farer. Til hjelp i arbeidet er det laget en enkel presentasjon av mulige tiltak som man kan vurdere å benytte for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet.

Flomveier

Kartlagene med flomveier viser de veger vannet vil ta på overflaten ved ekstreme avrenningshendelser (forårsaket av regn og/eller snøsmelting) der det normale avrenningssystemet (rør, bekkeløp m.m.) ikke har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere dette. Viktigheten, eller størrelsen på flomveien er definert ut fra hvor stort nedbørsfelt som bidrar med vann til et gitt punkt. Dette oppgis i kvadratmeter areal. Normalt viser kartet flomveier med mer enn 50 000 m2 nedbørsfelt oppstrøms, da dette antas å være en grenseverdi hvor problemer kan oppstå. Om ønskelig er det også mulig å vise flomveier med oppstrøms nedbørsfelt ned til 25 000 m2. I en rekke tilfeller vil flomveiene sammenfalle med eksisterende bekkedaler. Flomveiene er kun tegnet som linjer på kartet. Nærhet til en flomvei bør derfor være nok til å utløse videre utredning av temaet. Mulig utbredelse i terrenget må vurderes nærmere i hvert enkelt tilfelle.

Analyser av flomveier og forsenkninger er utført internt i Trondheim kommune ved bruk av GIS-programvare og terrenganalyser (her er rapport på engelsk som dokumenterer analysene). Det presiseres at det er en rekke faktorer som ikke er inkludert i utarbeidelsen av kartet, men som vil påvirke dannelse av og størrelsen på en flomvei. Dette gjelder for eksempel terrenghelling, eksisterende lednings- og drenssystemer og arealbruk. Kartet bør derfor ikke benyttes som en fasit, men heller som en kontroll for å avdekke hvor temaet bør utredes videre

Det er utarbeidet to versjoner av flomveiene. En versjon der større bekkelukninger, kulverter og stikkrenner fungerer etter hensikten, og en versjon der disse ikke fungerer for eksempel hvis inntak er tett og vannet må finne nye veger. Begge variantene bør kontrolleres når man vurderer et tiltak. 

Bestemmelser og retningslinjer knyttet til flomveier er gitt i Kommuneplanens arealdel 2012-2024. Aktuelle paragrafer er gjengitt i tekstboksen under.

17. Flomveier
§17.1 Naturlige flomveier skal kartlegges og i størst mulig grad bevares. Der det er behov skal det avsettes areal for nye flomveier.
§17.2 Bygninger og anlegg ved flomveier skal utformes slik at tilstrekkelig sikkerhet oppnås.

Dersom reguleringsplaner eller tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1 berører områder for flomveier kartlagt i aktsomhetskart for flomveier, berører en flomvei som ikke er kartlagt, eller vil skape nye flomveier som følge av planlagt utbygging, skal konsekvenser kartlegges. Plassering av bygninger og anlegg skal sikre at flomveier ivaretas og at tilstrekkelig sikkerhet oppnås.

Vurdering av konsekvenser og behov for risikoreduserende tiltak utredes etter NVEs retningslinjer for Flaum- og skredfare i arealplaner og aktsomhetskart for flomveier i Trondheim kommunes kartløsning.

For retningslinjer knyttet til håndtering av flomfare i arealplaner vises det til NVEs retningslinjer 

Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK17) med tilhørende veiledning (https://dibk.no/byggereglene/byggteknisk-forskrift-tek17), behandler i kapittel 7 sikkerhet mot naturpåkjenninger. Dette inkluderer blant annet forhold knyttet til flom og stormflo.

Forsenkninger

Kartlaget viser forsenkninger i terrenget hvor vannet kan samle seg etter større nedbørs- eller snøsmeltehendelser. Dette kan oppstå hvis etablert drenering (sluk, drensledninger, bekkelukninger med mer) eller naturlig drenering (infiltrasjon) av en eller annen grunn ikke fungerer.

Forsenkninger er klassifisert i ulike farger avhengig av hvor dyp forsenkningen er. Dybde angis i cm. Forsenkninger med mindre enn 25 cm dybde vises ikke.

Dambruddssoner

Dambruddssoner viser områder som vil bli oversvømt ved et hypotetisk dambrudd ved en av dammene i Trondheim kommune. Dambruddssoner er angitt for følgende dammer: Baklidammen, Theisendammen, Skjellbreia og Leirsjøen.

Det foreligger ingen restriksjoner knyttet til arealbruk innenfor dambruddssonene. Dambruddberegningenes hovedformål er å danne grunnlag for beredskaps- og evakueringsplaner. Dambruddsberegninger er utført for de dammer i kommunen der NVE stiller krav til dette.

Flomsonekart for Nidelva og Gaula

Flomsonekart er faresonekart for flom. Det viser hvilke områder som blir oversvømt ved flommer med ulikt gjentaksintervall. Oversikt over kartlagte vassdragsstrekninger finner en i NVE Atlas og i faresonekartoversikten for de enkelte kommunene.

Flomsonekartlegging av Nidelva dekker strekningen fra fjorden til Lerøya nedenfor Nedre Leirfoss og ble utført i 2001.

Flomsonekartlegging av Gaula ble utført i 2001.

Flomsonekartene viser elvas utbredelse ved 10-, 20-, 50-, 100-, 200- og 500-årsflom. Beregningene er basert på dagens havnivåer, slik at forventet havstignings innvirkning på vannstand i Nidelva og Gaula er ikke inkludert.

Forventet gjennomsnittlig havnivå

Forventet havnivåstigning i Trondheim i framtiden er relativt liten og er ikke forventet å utgjøre en stor risiko alene. Verdier for forventet havnivåstigning ved ulike framtidige utslippsbaner kan finnes i Tabell A.2.1 til A.2.3 i rapporten utgitt av Miljødirektoratet i 2015: "Sea Level Change for Norway. Past and Present Observations and Projections to 2100"

Stormflo

Store stormflohendelser utgjør allerede i dag en betydelig utfordring for noen områder i Trondheim kommune. Med forventede økninger i størrelsen på stormflohendelser i framtiden vil dette kunne utgjøre en utfordring for enda flere områder enn i dag.

Ved kommunal planlegging skal man forholde seg til stormflohendelser med gjentaksintervall i henhold til fareklasser angitt i §7-2 i TEK17. Det skal benyttes tall fra rapport M405-2015, tabell A.1.2 som angir stormflohøyder med ulike gjentaksintervall . Verdier i rapporten angis relativt til Middelvann, og det skal trekkes fa 5 cm for å få høyder i NN2000.

Havnivåstigning og kommunal planlegging

Temaveilederen "Havnivåstigning og stormflo. Samfunnssikkerhet i kommunal planlegging" utgitt av DSB i 2016 angir hvordan man skal forholde seg til havnivåstigning i kommunal planlegging. En avgrensing av områder som berøres av havnivåstigning anbefales basert på følgende metode:

  1. Dagens tall for stormflo med gjentakelsesintervall i henhold til fareklasse i Tek17 (se ovenfor).
  2. Man legger til for bølgepåvirkning basert på lokalkunnskap. For Trondheim settes bølgepåvirkning til 120 cm.
  3. Man legger til tall på forventet havstigning for Trondheim. For havstigning skal man benytte tall fra rapport M405-2015, tabell A.2.3, Utslippsscenario RCP 8.5, periode 2081-2100 og 95% verdi skal benyttes. For Trondheim kommune utgjør dette +53 cm.

Bestemmelsesområde havnivåstigning i kommuneplanens arealdel

Kartlaget viser bestemmelsesområde havnivåstigning i kommuneplanens arealdel. Avgrensningen ble beregnet ved forventet maksimal stormflo år 2100 med 1000 års gjentaksintervall, tillagt 1,2 m bølgepåvirkning basert på de tall som var tilgjengelig ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel. Dette medførte en avgrensning ved kote 4,87 (NN2000). Avgrensning basert på oppdaterte veiledere vil ligge noe lavere.

Bestemmelser og retningslinjer knyttet til havnivåstigning er gitt i kommuneplanens arealdel 2012-2024. Aktuelle paragrafer er gjengitt i tekstboksen under.

41. Bestemmelsesområde havnivåstigning
§ 41.1 Reguleringsplaner og tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1 som berører bestemmelsesområde havnivåstigning skal planlegges og utformes slik at tilstrekkelig sikkerhet oppnås. Behov for risikoreduserende tiltak skal alltid vurderes.

For reguleringsplaner som berører bestemmelsesområde for havnivåstigning skal det gjennomføres ROS-analyse.

Vurderinger av havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning skal utføres etter “Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging” og ved bruk av hensynssone for havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning vist i kommunens forvaltningsbase.

Relevante linker havnivåstigning

 

Eksempler på mulige tiltak for å sikre mot flomfare og høyt havnivå

Aktsomhetskartet er laget for å avdekke om det kan finnes fare for høyt havnivå eller annen flomfare, for eksempel en flomvei som passerer forbi, i et gitt område. Det er ikke automatikk i at en slik fare medfører byggeforbud. Utbygger skal vurdere hvordan faren kan håndteres.

Det er to forhold som må vurderes:

  • Eventuell flom/økt havnivå skal ikke medføre skade.
  • Bygg og terreng må utformes slik at det ikke hindrer vannets veg.

Aktuelle tiltak for å oppnå dette kan være:

  • Bygge vanntette kjellere
  • Forme terreng for å sikre vannets veg
  • Sikre at det etableres fall fra bygg
  • Unngå å plassere nedkjøringer til parkeringskjellere/kjellerinnganger/vindu der vannet kan forventes å komme
  • Utforme bygg og arealer slik at de kan tåle oversvømmelser i perioder.

Kontakter

Håkon Pedersen hakon.pedersen@trondheim.kommune.no (for spørsmål om innhold og prosjektet)

Martin Vitsø martin.vitso@trondheim.kommune.no  (for spørsmål om presentasjon av kartdata)

Sist oppdatert: 30.03.2019

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?